Hun åpner smykkeskrinet og ser på den lille nåla hun fikk av foreldrene sine til å ha i kragen på den svarte konfirmasjonskjolen. Foreldrenes gifteringer, tynnslitte etter utallige års bruk. Anhenget med den lille rubinen mannen ga henne til sølvbryllupsdagen. En porselenbrosje som den beste venninna malte til henne. Alt er minner om mennesker hun elsket, som nå er borte. Hun sukker, og lukker skrinet med et smil. Fortsatt er det mennesker som trenger henne. Som hun ber for. Hun holder minnene tett inntil seg. Men gir seg til livet her og nå.

 

Nettmedarbeider Edel L. Solberg.