3. søndag i adventstiden

3. søndag i adventstiden: PrekentekstMatt 11,2-11

Bokmål

2 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte:3 «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»4 Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
          
   5  Blinde ser, og lamme går,
          spedalske renses, og døve hører,
           døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»7 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott.9 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!10 Det er om ham det står skrevet:
           Se, jeg sender min budbærer foran deg,
           han skal rydde veien for deg.
11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Nynorsk

2 I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde:3 «Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?»4 Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser:
          
   5  Blinde ser, og lamme går,
          spedalske blir reine, og døve høyrer,
           døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige.
6 Sæl er den som ikkje fell ifrå på grunn av meg.»7 Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden?8 Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane.9 Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet!10 Det er om han dette er skrive:
           Sjå, eg sender min bodberar føre deg,
           han skal rydda vegen for deg.
11 Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Nordsamisk

2 Go Johannes gulai giddagasas Kristusa daguid, de son vuolggahii máhttájeddjiidis3 jearrat: “Leatgo don dat guhte galgá boahtit, vai šaddatgo mii vuordit muhtin eará?”4 Jesus vástidii sidjiide: “Muitalehket Johannesii maid gullabehtet ja oaidnibehtet:5 Čalmmeheamit oidnet ja lápmásat vázzet, spihtálaččat buhtásmuvvet ja bealjeheamit gullet, jábmit boktojuvvojit ja gefiide sárdniduvvo evangelium.6 Ávdugas dat gii ii vearrán mus.”
   7 Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnugođii olbmuide Johannesa birra: “Maid dii manaidet meahccái oaidnit? Skáhčirago mii sojada biekkas?8 Vai maid dii manaidet oaidnit? Čábbát gárvodan olbmágo? Dat geat gárvodit čáppa biktasiid, leat gonagasaid šloahtain.9 Maid dii manaidet oaidnit? Profehtago? Aiddo nu, ja mun cealkkán didjiide: Olbmo gii lea eambbo go profehta.10 Son lea dat gean birra lea čállojuvvon: Mun vuolggahan iežan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu.11 Duođaid, mun cealkkán didjiide: Ii oktage gii lea riegádan nissonis, leat leamaš stuorit go Johannes gásttašeaddji, muhto buot uhcimus gii lea almmi riikkas, lea stuorit go son.

1. lesetekstJes 35,1-10

Bokmål

1 Ørken og tørt land skal glede seg,
          ødemarken skal juble og blomstre.
          Som liljen
   2 skal den blomstre
          og juble, ja, rope av fryd.
          Libanons herlighet har den fått,
          Karmels og Sarons glans.
          De skal få se
           Herrens herlighet,
          vår Guds glans.
          
   3 Styrk de slappe hender,
          gjør de ustøe knærne sterke!
          
   4 Si til de urolige hjerter:
          Vær sterke, ikke redde!
          Se, deres Gud!
          Han kommer med hevn,
          med gjengjeld fra Gud.
          Selv kommer han og frelser dere.
          
   5 Da skal blindes øyne åpnes
          og døves ører lukkes opp.
          
   6 Da skal den lamme springe som en hjort,
          og den stummes tunge skal juble.
          For vann bryter fram i ørkenen
          og bekker i ødemarken.
          
   7 Glødende sand blir til innsjø,
          det tørste land til kilder med vann.
          Sjakalers boplass blir et hvilested
          hvor gresset gror mellom rør og siv.
          
   8 Og der skal det være en vei,
          Den hellige vei skal den kalles.
          På den skal ingen uren ferdes.
          Den skal være der for dem.
          Ingen som går på veien,
          selv ikke dårer, skal gå seg vill.
          
   9 Men der skal det ikke være noen løve,
          rovdyr skal ikke gå på den,
          de skal ikke finnes mer.
          Men de som er løst ut, skal gå der,
          
   10 de som Herren har fridd ut,
          skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede griper dem,
          sorg og sukk må flykte.

Nynorsk

1 Ørken og tørt land skal gleda seg,
          øydemarka skal jubla og bløma,
          som lilja
   2 skal ho bløma
          og jubla, ja, ropa av fryd.
          Libanons herlegdom har ho fått,
          Karmels og Sarons glans.
          Dei skal få sjå
           Herrens herlegdom,
          glansen frå vår Gud.
          
   3 Styrk dei slappe hender,
          gjer dei ustøe knea sterke!
          
   4 Sei til dei urolege hjarta:
          Ver sterke, ikkje redde!
          Sjå, dykkar Gud!
          Han kjem med hemn,
          med gjengjeld frå Gud.
          Sjølv kjem han og frelser dykk.
          
   5 Då skal blinde auge opnast
          og dauve øyre latast opp.
          
   6 Då skal den lamme springa som ein hjort,
          og tunga til den stumme skal jubla.
          For vatn bryt fram i ørkenen
          og bekker i øydemarka.
          
   7 Glødande sand blir til innsjø,
          det tørste land til kjelder med vatn.
          Sjakalars buplass blir ein kvilestad
          der graset gror mellom røyr og siv.
          
   8 Og der skal det vera ein veg,
          Den heilage vegen skal han kallast.
          På den skal ingen urein ferdast.
          Han skal vera der for dei.
          Ingen som går på vegen,
          sjølv ikkje dårar, skal gå seg vill.
          
   9 Men der skal det ikkje vera noka løve,
          rovdyr skal ikkje gå på han,
          dei skal ikkje finnast meir.
          Men dei som er løyste ut, skal gå der,
          
   10 dei som Herren har fria ut,
          skal venda attende.
          Dei kjem til Sion med jubel,
          med evig glede om si panne.
          Fryd og glede grip dei,
          sorg og sukk må flykta.

Nordsamisk

1 Goikeeanan lea ilus,
          ávdin meahcci illuda,
          jakŋan eanan ávvuda ja liđiida.
          Dego lilljágieddi
          
   2 lieđđu goikemeahcci,
          dat illuda ja ávvuda.
          Dan oassin šaddá
          Libanona šearratvuohta,
          Karmela ja Sarona hearvásvuohta.
          Buohkat besset oaidnit
          Hearrá šearratvuođa,
          min Ipmila hearvásvuođa.
          
   3 Nanosmahttet šlieddan gieđaid,
          dahket suoibu čippiid nanusin!
          
   4 Celket suorganan olbmuide:
          “Lehket oadjebasat, allet bala!
          Gehččet, dá lea din Ipmil!
          Ráŋggáštus lahkona,
          Ipmila mávssaheami boddu.
          Ipmil ieš boahtá beastit din.”
          
   5 Dalle leahkkasit
          čalmmehemiid čalmmit
          ja rahpasit bealjehemiid bealjit.
          
   6 Dalle lámis njuiku dego sarvva,
          ja gielaheami njuovčča ávvuda.
          Goikeeatnamii ihtet ádjagat,
          jogažat jakŋa meahccái.
          
   7 Buolli báhkka eanan
          šaddá hoaššaláttun,
          čázehis eanan čáhccás ájan.
          Eatnamii gos šakálat dál vuoiŋŋastit,
          šaddet hoaššat ja papyrusrásit.
          
   8 Ja dohko šaddá geaidnu,
          dat gohčoduvvo bassi geaidnun.
          Ii oktage buhtismeahttun
          oaččo dan vádjolit.
          Dat geaidnu lea mátkkálaččaid várás,
          das eai jallatge čádjádala.
          
   9 Dan ala ii lávke ledjon,
          ii oktage boraspire.
          Dušše lonistuvvon olbmot
          vádjolit dan,
          
   10 dat geaid Hearrá lea lonistan,
          máhccet ja bohtet Sionii ávvudemiin,
          agálaš illu kruvdnun oaivvis.
          Ávvu ja illu loaiddastit poarttas,
          moraš ja šuohkanas báhtarit guhkás.

2. lesetekst1 Kor 3,18-23

Bokmål

18 Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis.19 For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet:
           Han fanger de vise i deres list,
20 og et annet sted:
           Herren kjenner de vises tanker,
           han vet at de er tomme.
21 Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til,22 enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til,23 men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

Nynorsk

18 Ingen må narra seg sjølv! Om nokon av dykk meiner seg å vera vis i denne verda, lat han då bli ein dåre, så han kan bli verkeleg vis.19 For visdomen i denne verda er dårskap i Guds auge. For det står skrive:
           Han fangar dei vise i deira list,
20 og ein annan stad:
           Herren kjenner tankane til dei vise,
           han veit at dei er tomme.
21 Difor må ingen skryta av å vera tilhengjar av menneske. For alt høyrer dykk til,22 anten det er Paulus, Apollos eller Kefas, anten det er verda, livet eller døden, det som no er, eller det som koma skal. Alt høyrer dykk til,23 men de høyrer Kristus til, og Kristus høyrer Gud til.

Nordsamisk

18 Allos oktage behtto iežas. Jos muhtin dis gáddá iežas viissisin dán máilmmis, son ferte vuos šaddat jallan, vai šaddá viissisin.19 Dasgo dán máilmmi viisodat lea oainnat jallodat Ipmila čalmmiin. Lea čállojuvvon: Son giellá viisáid sin iežaset gávvilvuhtii, ja vel:20  Hearrá dovdá viisáid jurdagiid, son diehtá daid duššálažžan.21 Allos dan dihte oktage rámádallo olbmuin. Dasgo buot gullá didjiide:22 Paulus, Apollos ja Kefas, máilbmi, eallin ja jápmin, dálážat ja boahttevaččat. Buot dat lea din,23 muhto dii lehpet Kristusa, ja Kristus lea Ipmila.

Å finna sin plass

Den svenske pastoren Thomas Sjødin har skrive ein bok som heiter Den som finner sin plass, tar ingen andres. Vi har alle vår plass i dei miljøa vi vankar. Nokon av oss er den typen som liker å vera der det skjer når det skjer. Andre liker best å jobba i det stille og la andreskina. Døyparen Johannes hadde også sin plass. 3. søndag i advent handlar om han. Hans plass, hans rolle, var å rydda veg for Herren, for Jesus, for han som skulle komma. Han skulle ikkje skina sjølv, men han skulle førebu oss på lyset som skulle komma; Jesus. Det kan vera både godt og vanskeleg å vera den som ryddar vegen, og som tar eit steg til sida når hovupersonen kjem på banen. Vi menneske har lett for å gå inn i vante rollar og mønster. Kanskje skal du bruka adventstida til å kjenna etter på kva som er din plass? Kanskje finn du ei luke å opna inni deg, så noko nytt kan komma fram? Er du den som alltid skin – så kan det kanskje vera godt å ta ein pause og la andre skina litt? Er du den som alltid er i bakgrunnen, er det kanskje godt å kjenna på anerkjennelsen og synligheten? I kyrkja er det bruk for mange mennesketypar, og vi er jo eigentleg litt som Johannes døyparen, alle saman. Vi skal gjera vårt beste for at dei som kjem i kyrkja, får eit glimt av Jesus! Det er bruk for oss alle i denne oppgåva, og eg kan garantera 100 % at om du finn din plass i kyrkja, så tar du ingen andre sin plass.

Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


11.12.2019 05:56:44
11.12.2019 05:56:44

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest eller diakon?

Du kan alltid kontakte nettprestene ved å sende epost til nettpresten@nettkirken.no eller til en av nettprestene direkte. Du finner kontaktinformasjon ved å klikke på bildene under.

Epost til Nettpresten besvares daglig. Direkteepost til de enkelte nettprestene kan noen ganger ta litt lenger tid.

Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

17.08.2017 12:03

Marie Skarrebo Holmen

30.04.2018 14:26

Ellen Langlete Haga

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon ut 2019


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil du være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del