Type: bylines 1 1 0
Type: complete 1 1 0

Om sorgen og håpet

17. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJoh 11,17-29(30-46)

Bokmål

17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus.24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta.25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
   28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
   32 Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste,34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de.35 Jesus gråt.36 «Se hvor glad han var i ham», sa jødene.37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?»38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.39 Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

Nynorsk

17 Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i grava.18 Betania ligg ikkje langt frå Jerusalem, berre femten stadiar om lag,19 og mange jødar var komne til Marta og Maria og ville trøysta dei i sorga over broren.20 Så snart Marta fekk høyra at Jesus kom, gjekk ho og møtte han, men Maria vart sitjande heime.21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vore her, så hadde ikkje bror min døydd.22 Men no òg veit eg at alt det du bed Gud om, vil han gje deg.»23 «Bror din skal stå opp att», seier Jesus.24 «Eg veit at han skal stå opp att når alle står opp på den siste dagen», svara Marta.25 Då sa Jesus til henne: «Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg, skal leva om han så døyr.26 Og kvar den som lever og trur på meg, skal i all æve ikkje døy. Trur du det?»27 «Ja, Herre», seier ho, «eg trur at du er Messias, Guds Son, han som skal koma til verda.»
   28 Då ho hadde sagt dette, gjekk ho og kalla i løynd på Maria, syster si, og sa til henne: «Meisteren er her og spør etter deg.»29 Då Maria høyrde det, reiste ho seg straks og gjekk ut til han.30 Jesus var endå ikkje komen inn i landsbyen; han var framleis der Marta hadde møtt han.31 Dei jødane som var heime hos Maria og trøysta henne, såg at ho brått reiste seg og gjekk ut, og dei følgde etter; dei tenkte at ho gjekk ut til grava og ville gråta der.
   32 Som no Maria kom dit Jesus var, og fekk sjå han, kasta ho seg ned for føtene hans og sa: «Herre, hadde du vore her, hadde ikkje bror min døydd.»33 Då Jesus såg at dei gret, både ho og alle jødane som følgde henne, vart han oppskaka og opprørt i sitt indre,34 og han sa: «Kvar har de lagt han?» «Kom og sjå, Herre», svara dei.35 Jesus gret.36 Då sa jødane: «Sjå kor glad han var i han.»37 Men somme av dei sa: «Han som opna auga på ein som var blind, kunne ikkje han ha hindra at denne mannen døydde?»38 Jesus vart igjen opprørt og gjekk bort til grava. Det var ei hòle, og det låg ein stein framfor opninga.39 «Ta bort steinen!» seier Jesus. «Herre», seier Marta, syster til den døde, «det luktar alt av han, for han har lege fire dagar i grava.»40 Jesus seier til henne: «Sa eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom?»41 Så tok dei steinen ifrå. Og Jesus såg opp mot himmelen og sa: «Far, eg takkar deg fordi du har høyrt meg.42 Eg visste at du alltid høyrer meg. Men eg seier dette på grunn av folket som står omkring, så dei skal tru at det er du som har sendt meg.»43 Då han hadde sagt det, ropa han høgt: «Lasarus, kom ut!»44 Og den døde kom ut med hendene og føtene sveipte i likklede og med ein duk bunden over andletet. Jesus sa til dei: «Løys han og lat han gå!»45 Mange av dei jødane som var komne til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tru på han.46 Men nokre gjekk til farisearane og fortalde kva han hadde gjort.

Nordsamisk

17 Go Jesus joavddai, de gulai ahte Lasarus lei juo leamaš hávddis njeallje beaivvi.18 Betania lea aiddo Jerusalema lahka, sullii vihttanuppelot stadia gávpogis eret,19 ja ollu juvddálaččat ledje boahtán jeđđet Márttá guoktá Márjjáin sudno morrašis vieljaska dihtii.20 Go Mártá gulai ahte Jesus bođii, de vulggii su ovddal; Márjá bázii ruoktot.21 Mártá dajai Jesusii: «Hearrá, jos don livččet leamaš dás, de mu viellja ii livčče jápmán.22 Muhto dál ge dieđán ahte maid ihkinassii don ánut Ipmilis, dan son addá dutnje.»23 Jesus celkkii sutnje: «Du viellja bajásčuožžila.»24 Mártá vástidii: «Mun dieđán ahte son lihkká bajásčuožžileamis maŋimuš beaivvi.»25 Jesus cealká sutnje: «Mun lean bajásčuožžileapmi ja eallin; dat guhte osku munnje, oažžu eallit vaikko vel jápmá ge.26 Ii oktage guhte eallá ja osku munnje, jáme agálašvuođas ge. Oskkut go dán?»27 Mártá dadjá: «De oskkun, Hearrá, mun oskkun ahte don leat Messias, Ipmila Bárdni, guhte galggai boahtit máilbmái.»
   28 Go Mártá lei dadjan dan, de manai ja dáhtui oappás Márjjá boahtit ja dajai sutnje guovttá gaskan: «Oahpaheaddji lea dáppe ja gohčču du boahtit.»29 Go Márjá gulai dan, de čuožžilii seammás ja manai su lusa.30 Jesus ii lean vel boahtán gillái, muhto lei ain doppe gosa Mártá lei boahtán su ovddal.31 Juvddálaččat geat ledje Márjjá dálus jeđđemin su, oidne ahte son fáhkka čuožžilii ja vulggii olggos, ja sii čuovvuledje su, danne go sii gádde ahte son lei mannamin hávddi lusa čierrut.32 Go Márjá bođii Jesusa lusa ja oinnii su, de son luoitádii su julggiid ovdii ja dajai: «Hearrá, jos don livččet leamaš dáppe, de mu viellja ii livčče jápmán.»33 Go Jesus oinnii čierrumin sihke Márjjá ja buot juvddálaččaid geat čuvvo su, de son moaráskii ja darragođii34 ja jearai: «Gosa dii lehpet bidjan su?» Sii vástidedje: «Hearrá, boađe geahččat.»35 Jesus čierui.36 Juvddálaččat dadje: «Geahča, man ráhkis son lei sutnje.»37 Muhto muhtumat sis gis dadje: «Ii ba son gii rabai čalmmeheami čalmmiid, maiddái livčče sáhttán eastadit dán olbmá jápmimis?»38 Jesus moaráskii fas ja manai hávddi lusa. Hávdi lei bákteráigi, ja geađgi lei fierahuvvon ráiggi ovdii.39 Jesus gohčui: «Váldet eret geađggi!» Mártá, jábmi oabbá, dadjá sutnje: «Hearrá, son bahčiida juo; son han lea leamaš hávddis juo njeallje beaivvi.»40 Jesus cealká: «In go mun cealkán dutnje ahte jos oskkut, de beasat oaidnit Ipmila hearvásvuođa?»41 De sii fierahedje eret geađggi. Ja Jesus bajidii čalmmiidis almmi guvlui ja celkkii: «Áhčči, mun giittán du go leat gullan mu.42 Mun dieđán ahte don álo gulat mu. Muhto mun cealkkán dán olbmuid dihtii geat čužžot dás birra, vai sii oskot ahte don leat vuolggahan mu.»43 Go son lei cealkán dán, de čurvii alla jienain: «Lasarus, boađe olggos!»44 Ja jábmi bođii olggos, gieđat ja juolggit gissojuvvon liikavárjjuid sisa ja liidni čadnojuvvon muođuid ovdii. Jesus celkkii sidjiide: «Čovdet su ja diktet su mannat.»
   45 Olusat dain juvddálaččain geat ledje boahtán Márjjá lusa ja ledje oaidnán maid Jesus dagai, oskugohte sutnje.46 Muhto muhtumat sis manne farisealaččaid lusa ja muitaledje maid son lei dahkan.

1. lesetekstJob 19,21-27

Bokmål

21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
          For Guds hånd har rørt ved meg.
          
   22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
          Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
          
   23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
          om de ble ført inn i en bokrull,
          
   24 formet med griffel av jern og med bly,
          risset i stein for alltid!
          
   25 Jeg vet at min gjenløser lever.
          Som den siste skal han stå fram i støvet.
          
   26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
          skal jeg se Gud.
          
   27 Mine øyne ser,
          det er jeg som får se ham,
          ikke en fremmed.
          Mitt indre fortæres av lengsel!
          
   

Nynorsk

21 Spar meg, ja, spar meg, vener!
          For Guds hand har rørt ved meg.
          
   22 Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer?
          Blir de aldri mette av mitt kjøt?
          
   23 Om berre mine ord vart skrivne ned,
          om dei vart innførte i ein bokrull,
          
   24 forma med griffel av jern og med bly,
          rissa i stein for alltid!
          
   25 Eg veit at min utløysar lever.
          Som den siste skal han stå fram i støvet.
          
   26 Når huda er riven av meg og kjøtet er borte,
          skal eg sjå Gud.
          
   27 Mine auge ser,
          det er eg som får sjå han,
          ikkje ein framand.
          Mitt indre fortærest av lengsel!
          
   

Nordsamisk

21 Árkkálmastet, árkkálmastet,
          dii guđet lehpet mu ustibat,
          dasgo Ipmila giehta
          lea guoskkahan mu.
          
   22 Manne dii doarrádallabehtet mu
           dego Ipmil,
          ehpetgo gallán mu oaččis?
          
   23 Vare mu sánit čállojuvvošedje,
          sárgojuvvošedje čálusin,
          
   24 čuhppojuvvošedje báktái
          agibeaivái
          ruovderiffaliin ja lajuin!
          
   25 Mun dieđán
          ahte mu lonisteaddji eallá,
          ja loahpas son boahtá
          eatnama ala.
          
   26 Go mu liiki lea duššaduvvon,
          ja mu oažži lea nohkan,
          de mun beasan oaidnit Ipmila,
          
   27 beasan oaidnit su
          iežan čalmmiiguin,
          in dego vierrása.
          Ohcaleapmi loaktá mu.
          
   

2. lesetekst2 Tim 1,7-12

Bokmål

7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
          
   9 Han har frelst oss
          og kalt oss med et hellig kall,
          ikke på grunn av våre gjerninger,
          men etter sin egen vilje og nåde,
          som er gitt oss i Kristus Jesus
          fra evighet av,
          
   10 og som nå er blitt åpenbart
          ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
          Han har gjort ende på døden
          og ført liv og udødelighet
          fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
   

Nynorsk

7 For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft, kjærleik og visdom.8 Du skal ikkje skamma deg over vitnemålet om vår Herre og heller ikkje over meg som er fange for hans skuld, men ber lidingane for evangeliet, du òg, i den kraft som Gud gjev.
          
   9 Han har frelst oss
          og kalla oss med eit heilagt kall,
          ikkje på grunn av gjerningane våre,
          men etter sin eigen vilje og nåde,
          den som er gjeven oss i Kristus Jesus
          frå evige tider,
          
   10 og som no har vorte openberra
          då vår frelsar Kristus Jesus kom til jord.
          Han har gjort ende på døden
          og ført udødeleg liv
          fram i lyset ved evangeliet.
11 For det er eg sett til herold, apostel og lærar.12 Difor er det eg lid, men eg skammar meg ikkje, for eg veit kven eg trur på. Eg er sikker på at han har makt til å ta vare på det som er tiltrudd meg, heilt til dagen kjem.
   

Nordsamisk

7 Dasgo Ipmil ii addán midjiide balešvuođa vuoiŋŋa, muhto fámu, ráhkisvuođa ja jierbmáivuođa vuoiŋŋa.8 Ale dasto heahpanatta duođaštusas Hearrámet birra, ale ge mus gii lean fáŋga su dihtii, muhto gillá don ge váivvi evangeliuma dihtii dainna fámuin man Ipmil addá.9 Son lea beastán min ja rávkan min bassi rávkojumiin, ii min daguid mielde, muhto iežas dáhtu ja dan árpmu mielde man son attii ovdal buot áiggiid, midjiide Kristus Jesusis,10 ja mii dál lea almmustuvvan go beastámet Kristus Jesus lea boahtán. Son lea duššadan jápmima ja almmustahttán eallima ja nohkameahttunvuođa evangeliumiin,11 man sárdnideaddjin, apoasttalin ja oahpaheaddjin mun lean biddjojuvvon.12 Dan dihtii mun ferten gillát buot dáid, muhto mun in heahpanatta, dasgo mun dieđán geasa mun oskGon Mun lean vissis das ahte sus lea fápmu várjalit dan mii lea oskkilduvvon munnje, dassážii go dat beaivi boahtá.
   

Å ha Jesus som venn utelukker ikke sorgen og smerten. Men det gir oss troen og håpet!

«Jeg er oppstandelsen og livet.» sier Jesus. Og med Jesus som venn er det vel ingen grunn til å frykte døden?  I avsnittet før denne prekenteksten, får vi vite at Jesus drøyer med å besøke sin venn Lasarus, selv om han får vite at Lasarus er syk. (Joh 11,6) For meg virker det som om Jesus har et annerledes og mer avslappet perspektiv på døden, enn de fleste av oss.

Men når Jesus først kommer til Betania, og finner Marta og Maria i sorg over broren, da reagerer han. Faktisk finnes det vel knapt noe annet sted i evangeliene der Jesus viser sterkere følelser enn her.  «Han ble opprørt og rystet i sitt innerste» står det om Jesus. Og det lærer meg noe om det å sørge, og om å håpe.

Jeg tror aldri vi mennesker kommer til å slutte å ha sterke følelser knyttet til døden. Sorgen og smerten over det å miste noen man har kjær vil alltid være der. Frykt og usikkerhet når man selv går mot dette ukjente, vil også være der. At Jesus selv blir grepet på denne måten er en sterk annerkjennelse av våre følelser og opplevelser i møte med død og tap. Det er lov å sørge. Ja, det er faktisk sundt og «godt» å få sørge. Men samtidig utelukker ikke sorgen, håpet og troen på Han som er oppstandelsen og livet.

Å ha Jesus som venn utelukker ikke sorgen og smerten. Men det gir oss troen og håpet!

Del

Tidligere søndagstanker


26.09.2017 18:17:27
26.09.2017 18:17:27
Type: complete 3 50 0

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest?

Nettprestene kan du alltid kontakte på e-post. Under finner du kontaktinformasjon til oss. Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

Type: 5 50 0
23.02.2017 18:20

Pernille Astrup

29.03.2017 10:10

Harald Daasvand

08.05.2017 10:21

Roger Brevik

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

I permisjon fram til sommeren 2018

08.05.2017 10:21

Line Kvalvaag


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del