7. søndag i treenighetstiden

7. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 15,1-10

Bokmål

1 
    Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»3 Da fortalte han dem denne lignelsen:4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

Nynorsk

1 
    Alle tollarane og syndarane heldt seg nær ved Jesus og høyrde på han.2 Men farisearane og dei skriftlærde murra og sa seg imellom: «Denne mannen tek imot syndarar og et i lag med dei.»3 Då fortalde han dei denne likninga:4 «Om ein av dykk har hundre sauer og mistar éin av dei, lèt han ikkje då dei nittini vera att ute i øydemarka og går av stad og leitar etter den bortkomne sauen til han finn han?5 Og når han har funne han, blir han glad og tek han på akslene sine.6 Straks han kjem heim, kallar han saman vener og naboar og seier til dei: ‘Gled dykk med meg! Eg har funne att den sauen som var bortkomen.’7 Eg seier dykk: På same måten er det større glede i himmelen over éin syndar som vender om, enn over nittini rettferdige som ikkje treng omvending.8 Eller om ei kvinne har ti sølvpengar og mistar éin, tenner ho ikkje då ei lampe og sopar heile huset og leitar vel til ho finn han?9 Og når ho har funne han, kallar ho saman veninner og nabokoner og seier: ‘Gled dykk med meg! Eg har funne att det pengestykket eg hadde mista.’10 På same måten, seier eg dykk, blir det glede mellom Guds englar over éin syndar som vender om.»

Nordsamisk

1 Tuollárat ja suttolaččat bohte Jesusa lusa gullat su.2 Farisealaččat ja čáloahppavaččat nimmoredje ja dadje: “Dát olmmái váldá suttolaččaid searvásis ja borada singuin.”
   3 Dalle Jesus muitalii sidjiide veardádusa:
   4 “Jos dis muhtumis leat čuođi sávzza ja okta dain láhppo, de almma son dalle guođđá dan ovccilogiovcci meahccái ja vuolgá dan maŋŋái mii lea láhppon, ja ohcá dassážii go gávdná dan?5 Go son gávdná sávzzas, de son illosa ja lokte dan hárduid ala,6 ja go lea boahtán ruoktot, de son bovde lusas ustibiiddis ja siidaguimmiidis ja dadjá sidjiide: ‘Illudehket muinna! Mun gávdnen iežan sávzza mii lei láhppon.’7 Mun cealkkán didjiide: Seammá láhkái almmisge šaddá stuorit illu ovtta suttolačča dihte gii jorgala, go ovccilogiovcci vanhurskása dihte geat eai dárbbaš jorgalusa.8 Dahje jos nissonis leat logi silbaruđa ja son láhppá ovtta, de almma son dalle cahkkeha lámppá, suohpalastá vistti ja ohcá dárkilit, dassážii go gávdná dan?9 Ja go son lea gávdnan ruđa, de son bovde lusas ustibiiddis ja ránnjánissoniid ja dadjá: ‘Illudehket muinna! Mun gávdnen ruđa maid ledjen láhppán.’10 Mun cealkkán didjiide: Seammá láhkái Ipmila eŋgelat illudit ovtta suttolačča dihte gii jorgala.”

1. lesetekst1 Mos 16,1-13

Bokmål

1 Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.2 Sarai sa til Abram: «Hør på meg: Herren har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram hørte på det Sarai sa.3 Og Abrams kone Sarai tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen sin, og ga henne til kone for Abram, mannen sin. Abram hadde da bodd ti år i landet Kanaan.4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på husfruen sin.5 Da sa Sarai til Abram: «Det er din skyld at jeg blir krenket! Jeg ga min slavekvinne i din favn, men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg!»6 Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne.
   7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.8 Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen?» Hun svarte: «Jeg rømmer fra Sarai, husfruen min.»9 Og Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!»10 Herrens engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.»11 Så sa Herrens engel til henne:
          «Se, du er med barn
          og skal føde en sønn.
          Du skal gi ham navnet Ismael,
          for Herren har hørt at du ble ydmyket.
          
   12 Han skal bli et villesel av et menneske.
          Hans hånd skal være vendt mot alle
          og alles hånd mot ham.
          Rett imot alle sine slektninger
          skal han slå seg ned.»
13 Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»

Nynorsk

1 Kona til Abram, Sarai, fødde han ingen born. Men ho hadde ei egyptisk slavekvinne som heitte Hagar.2 Sarai sa til Abram: «Høyr på meg: Herren har hindra meg i å føda born. Gå no inn til slavekvinna mi! Kanskje får eg ein son ved henne.» Og Abram høyrde på det Sarai sa.3 Kona til Abram, Sarai, tok då den egyptiske slavekvinna si, Hagar, og gav henne til kone for Abram, mannen sin. Abram hadde då budd ti år i landet Kanaan.4 Han gjekk inn til Hagar, og ho vart med barn. Men då ho oppdaga at ho var med barn, såg ho ned på husfrua si.5 Då sa Sarai til Abram: «Det er di skuld at eg blir krenkt! Eg gav slavekvinna mi i din famn, men då ho oppdaga at ho var med barn, såg ho ned på meg. Herren skal dømma mellom meg og deg!»6 Abram sa til Sarai: «Sjå, slavekvinna er i di hand. Gjer kva du vil med henne.» Og Sarai audmjuka henne, så ho rømde frå henne.
   7 Herrens engel fann henne ved ei vasskjelde i ørkenen, ved kjelda på vegen til Sjur.8 Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, kvar kjem du frå, og kvar skal du av?» Ho svara: «Eg rømmer frå Sarai, husfrua mi.»9 Og Herrens engel sa til henne: «Vend attende til husfrua di og lat deg audmjuka under hennar hand!»10 Herrens engel sa: «Stor vil eg gjera ætta di, så stor at ingen kan telja henne.»11 Så sa Herrens engel til henne:
          «Sjå, du er med barn
          og skal føda ein son.
          Han skal du kalla Ismael,
          for Herren har høyrt at du vart audmjuka.
          
   12 Han skal bli eit villesel av eit menneske.
          Handa hans skal vera vend mot alle
          og alle hender mot han.
          Rett imot alle slektningane sine
          skal han slå seg ned.»
13 Då sette ho dette namnet på Herren som hadde tala til henne: «Du er ein gud som ser meg.» For ho sa: «Har eg her verkeleg sett han som ser meg?»

Nordsamisk

1 Sarai, Abrama áhkká, ii lean riegádahttán boadnjásis máná. Muhto Sarajis lei egyptalaš šlávvanieida gean namma lei Hagar.2 Sarai dajai Abramii: “Hearrá lea buđđon mu nu ahte in riegádahte. Mana mu šlávvanieidda lusa; vai son riegádahtášii munnje máná.” Abram jeagadii Saraja.3 Go Abram lei ássan logi jagi Kanaanis, de su áhkká Sarai attii egyptalaš šlávvanieiddas Hagara sutnje áhkkán.4 Abram manai Hagara lusa, ja Hagar šattai áhpeheapmin. Go Hagar oinnii ahte son lea áhpeheapmin, de son badjelgeahččagođii eamidis.5 De Sarai dajai Abramii: “Dát vearrivuohta maid mun gillán, lea du sivva. Mun adden iežan šlávvanieidda du fátmái, muhto son lea badjelgeahččagoahtán mu dan rájes go oinnii ahte lea áhpeheapmin. Vare Hearrá dubmešii munno gaskka!”6 Abram dajai Sarajii: “Son lea du šlávvanieida. Daga sutnje maid dáhtut.” Ja Sarai ráŋggui Hagara nu ahte son báhtarii eret su luhtte.
   7 Hearrá eŋgel deaivvai Hagara meahcis ájagáttis Šura geainnu guoras.8 Son jearai: “Hagar, Saraja šlávvanieida, gos don leat boahtimin ja gosa mannamin?” Hagar vástidii: “Mun lean báhtaran eret eamidan Saraja luhtte.”9 Dalle Hearrá eŋgel celkkii sutnje: “Máhca eamidat lusa ja vuollán su gieđa vuollái.”10 Hearrá eŋgel celkkii vel sutnje: “Mun dagan du náli nu eatnagin ahte dat ii leat lohkamis.”11 De Hearrá eŋgel celkkii sutnje:
          “Don leat máná vuostá,
          ja go riegádahtát bártni,
          de gohčo su Ismaelin,
          dasgo Hearrá lea gullan
          go váidalit vártnuhisvuođat.
          
   12 Du bárdni lea dego meahciásen,
          son lea gazzalagaid buohkaiguin,
          ja buohkat leat gazzalagaid suinna.
          Son ássá buot vieljaidis
          nuorttabealde.”
   13 Hagar attii Hearrái, guhte lei sárdnon suinna, nama “Don leat Ipmil guhte oaidná mu”. Dasgo son jurddašii: “Leango mun duođaid oaidnán su gii oaidná mu?”

2. lesetekst1 Joh 4,7-10

Bokmål

7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
          For kjærligheten er fra Gud,
          og hver den som elsker, er født av Gud
          og kjenner Gud.
          
   8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
          for Gud er kjærlighet.
          
   9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
          at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
          for at vi skulle leve ved ham.
          
   10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Nynorsk

7 Mine kjære, lat oss elska kvarandre,
          for kjærleiken er frå Gud,
          og kvar den som elskar, er fødd av Gud
          og kjenner Gud.
          
   8 Den som ikkje elskar, har aldri kjent Gud,
          for Gud er kjærleik.
          
   9 I dette vart Guds kjærleik openberra mellom oss,
          at han sende sin einborne Son til verda
          så vi skulle ha liv ved han.
          
   10 Ja, dette er kjærleiken, ikkje at vi har elska Gud,
          men at han har elska oss
          og sendt sin eigen Son til soning for syndene våre.

Nordsamisk

7 Ráhkkásiiddán, ráhkistehkot guhtet guimmiideamet, danin go ráhkisvuohta boahtá Ipmilis. Juohkehaš gii ráhkista, lea Ipmilis riegádan ja dovdá Ipmila.8 Dat gii ii ráhkis, ii dovdda Ipmila, danne go Ipmil lea ráhkisvuohta.9 Ná Ipmila ráhkisvuohta almmustuvai midjiide: Son vuolggahii áidnoriegádan Bártnis máilbmái vai mii ealášeimmet su bokte.10 Dát lea ráhkisvuohta: Ii dat ahte mii leat ráhkistan Ipmila, muhto ahte son lea ráhkistan min ja vuolggahan Bártnis soabahussan min suttuid ovddas.
   

Miste, lete, finne, feire

Miste, lete, finne, feire. Det er det som skjer i de to historiene i bibelteksten. Miste er kanskje den delen som ikke blir gjort med vilje. Det er jo sjelden at man mister noe og mener det. Da leter man ikke etter det etterpå i så fall. Både bonden og kvinnen i bibelteksten leiter, og de finner og de gleder seg over det de har funnet. De ser på det som en så stor glede å ha funnet det de mistet at de vil feire det med vennene og naboene sine. 
På samme måte som bonden og kvinnen leter og leter og leter, og vil feire når de har funnet, sånn er også Gud hver gang et menneske vender om og sier «Jo, jeg trenger Gud i livet mitt, og jeg tror på Jesus». Da er det stor glede! Men hvorfor gleder Gud seg så over menneskene? Det kan vi få litt hjelp til i de to andre bibeltekstene. I teksten fra det gamle testamentet møter vi Hagar, som opplever seg sett og ønsket av Gud, og kaller Gud for en gud som ser henne. I teksten fra 1. Johannesbrev står det at kjærligheten ikke kommer at av vi har elsket Gud, men at Gud har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Gud ser oss, elsker oss og bryr seg om oss, og har gitt oss muligheten til å tro på Jesus, og å leve ved ham. Det er glede i himmelen når mennesker blir funnet! 
Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


16.07.2020 03:08:33
16.07.2020 03:08:33

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest eller diakon?

Du kan alltid kontakte nettprestene ved å sende epost til nettpresten@nettkirken.no eller til en av nettprestene direkte. Du finner kontaktinformasjon ved å klikke på bildene under.

Epost til Nettpresten besvares daglig. Direkteepost til de enkelte nettprestene kan noen ganger ta litt lenger tid.

Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

Nettprest og daglig leder

17.08.2017 12:03

Marie Skarrebo Holmen

Nettprest

30.04.2018 14:26

Ellen Langlete Haga

Nettprest

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

Nettprest (permisjon)


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil du være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del