Palmesøndag

Palmesøndag: PrekentekstJoh 12,12-24

Bokmål

12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
   15  Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
   17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Nynorsk

12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem.13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa:
           Hosianna!
           Velsigna er han som kjem
           i Herrens namn,
           Israels konge!
14 Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive:
          
   15  Ver ikkje redd, dotter Sion!
           Sjå, kongen din kjem,
           ridande på ein eselfole.
16 Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten.
   17 Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett.18 Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet.19 Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.»20 No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida.21 Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.»22 Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus.23 Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen.24 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Nordsamisk

12 Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide,13 válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!”14 Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon:15  Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin.16 Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan.17 Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte.18 Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal.19 Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.”20 Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat.21 Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.”22 Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide.23 Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo.24 Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.

1. lesetekst2 Mos 12,21-28

Bokmål

21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere.24 Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere.25 Når dere så kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag.26 Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk?27 skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilba.28 Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde gitt Moses og Aron påbud om, det gjorde de.

Nynorsk

21 Då kalla Moses saman alle dei eldste i Israel og sa til dei: «Gå og hent småfe til familiane dykkar og slakt påskelammet!22 Så skal de ta ein isopkvast, dyppa han i blodet i skåla og stryka noko av blodet på bjelken over døra og på dei to dørstolpane. Ingen av dykk må gå ut gjennom døra til huset sitt før om morgonen.23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egyptarane. Og når han ser blodet på bjelken og på dei to dørstolpane, skal han gå forbi døra og ikkje la øydeleggjaren sleppa inn i huset for å slå dykk.24 Dette skal de halda, og det skal vera ei evig ordning for deg og etterkomarane dine.25 Når de så kjem inn i det landet Herren har lova å gje dykk, skal de halda denne skikken ved lag.26 Og når borna dykkar spør kva dette er for ein skikk,27 skal de svara: Det er eit påskeoffer for Herren fordi han gjekk forbi husa til israelittane i Egypt då han slo egyptarane, men sparte husa våre.» Då bøygde folket seg til jorda og tilbad.28 Så gjekk israelittane bort og gjorde dette. Det som Herren hadde gjeve Moses og Aron påbod om, det gjorde dei.

Nordsamisk

21 Moses rávkkai lusas buot Israela vuorrasiid ja dajai sidjiide: “Mannet viežžat lábbá guđege bearrašii ja njuvvet dan beassášoaffarin.22 Váldet dasto isopgihpu ja buonjostehket dan varas mii lea lihtis, ja sihkkot vara uksabielkái ja guktui uksastoalppuide. Ii oktage dis oaččo mannat uvssas olggos ovdal iđida.23 Hearrá manná Egypta čađa ja časká egyptalaččaid, muhto go son oaidná vara uksastoalppuin ja uksabielkkás, de son manná dan uvssa meaddel iige divtte duššadeaddji boahtit din viesuide goddit din.24 Dát galgá leat agálaš ásahus didjiide ja din mánáide.25 Ja go dii ollebehtet dan eatnamii maid Hearrá addá didjiide lohpádusas mielde, de galgabehtet doallat dán vieru.26 Go din mánát jerret dis: Maid dát vierru mearkkaša?27 de galgabehtet vástidit: Dát lea beassášoaffar Hearrái; go son gottii egyptalaččaid, de son manai israellaččaid viesuid meaddel ja sesttii min ruovttuid.” Dalle álbmot luoitádii eatnamii ja rohkadalai.
   28 Israellaččat vulge das ja dahke aiddo nugo Hearrá lei gohččon Mosesa ja Arona.

2. lesetekstEf 2,12-18

Bokmål

12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd.

Nynorsk

12 Kom i hug at de den gongen var utan Kristus, utestengde frå borgarrett i Israel, framande for paktene og lovnaden, ja, utan håp og utan Gud i verda.13 Men no, i Kristus Jesus, er de som før var langt borte, komne nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde dei to til eitt og reiv ned den muren som skilde, fiendskapen. Med sin eigen kropp15 sette han lova ut av kraft med hennar bod og forskrifter. Slik skulle han skapa dei to til eitt nytt menneske i seg – og skapa fred.16 I éin kropp skulle han forsona dei begge med Gud då han døydde på krossen og slik gjorde ende på fiendskapen.17 Og han kom og forkynte den gode bodskapen om fred for dykk som var langt borte, og fred for dei som var nær.18 Ved han har både de og vi tilgang til Far i éin Ande.

Nordsamisk

12 Muitet ahte dii dalle eliidet almmá Kristusa haga, Israela álbmoga olggobealde, iige dis lean oassi lihtuide iige daid lohpádusaide, ja dii leiddet máilmmis almmá doaivvu ja Ipmila haga.13 Muhto dál, Kristus Jesusis, lehpet dii geat ovdal leiddet sus guhkkin, boahtán lahka Kristusa vara bokte.
   14 Kristus lea min ráfi. Son dagai oktan goappašagaid, báhkiniid ja juvddálaččaid, ja njeiddii jápmimiinnis vašálašvuođa muvrra mii earuhii sin.15 Son lea heaittihan lága oktan báhkkomiiguin ja njuolggadusaiguin, vai son ieš dagašii iežas siste dan guoktása oktan ođđa olmmožin, ja nu son duddjo ráfi.16 Ovtta rupmašis son soabahii goappašagaid Ipmiliin go son jámii ruossas, ja nu gottii vašálašvuođa.17 Son bođii gulahit ráfi didjiide geat leiddet guhkkin, ja ráfi sidjiide geat ledje lahka.18 Su bokte sáhttit sihke mii ja dii beassat Áhči lusa ovtta Vuoiŋŋas.

En annerledes palmesøndag uten fest og palmegreiner

Vi har alle fått erfare at fra den ene dagen til den andre ble vår hverdag og vår verden forandret. Noen håndterer forandring på en beundringsverdig måte.  De finner nye turstier, andre måter å treffe venner og familie på og de klarer å holde motet oppe. Som i de fleste kriser rammes de som allerede er sårbare hardest. Noen var nok alene fra før og andre var allerede redde og urolige for helsen sin. For noen er livet i det tyngste laget hver eneste dag.

Jesus sa at han kom først og fremst til de som trengte ham aller mest, og det er kanskje deg det nå?  Du er ikke alene om å kjenne deg forlatt, syk av uro og angst, redd for å dø og redd for å miste.

Påsken minner oss om at Gud ble menneske, og delte våre livsvilkår. Ingens smerte, tårer, frykt eller ensomhet er vår Gud fremmed. I løpet av en påskeuke ble Jesu liv forandret fra fest, glede og palmegreiner til en ensom og grusom død. Jesus gav liv og død en annen mening, og vi fikk et løfte om at vi verken i livet eller i døden er overlatt til oss selv. Det gir trøst, mot og håp for dagene som ligger foran.

Del

Tidligere søndagstanker

Ønsker du å motta søndagstanker på e-post?


05.04.2020 18:03:54
05.04.2020 18:03:54

Nettkirken - åpen for alle, alltid!

Nettkirken er en kirke for deg som av ulike årsaker ikke kan eller vil oppsøke en "vanlig" kirke eller prest/diakon.

Her kan du prate med nettprester og diakoner, tenne lys, be om forbønn og lese søndagens tekst. Nettkirken er ikke et fysisk rom, men åpner likevel rom i og mellom mennesker. Rom der hjerter kan møtes og håp vekkes. Rom der samtaler kan føres og vanskelige spørsmål stilles. Rom for det som er stort og det som er lite. Rom for det som tåler dagens lys og det vi helst vil gjemme. Det grenseløse internettet og kontakten som er mulig på tvers av grenser, speiler det fellesskapet som finnes mellom mennesker. Her, hvor så mange lever mye av livet sitt vil kirken også være med sitt nærvær.

Sjømannskirken etablerte Nettkirken i 1999 og er en stasjon på linje med organisasjonens øvrige kirker. Sjømannskirken og Den norske kirke samarbeider i dag om felles kirkelig nærvær på nett.

Del

Kontakt oss

Ønsker du kontakt med prest eller diakon?

Du kan alltid kontakte nettprestene ved å sende epost til nettpresten@nettkirken.no eller til en av nettprestene direkte. Du finner kontaktinformasjon ved å klikke på bildene under.

Epost til Nettpresten besvares daglig. Direkteepost til de enkelte nettprestene kan noen ganger ta litt lenger tid.

Du kan også chatte med oss. Klikk her for å se om vi er tilgjengelig på chat.

18.09.2017 23:00

Kjersti Østland Midttun

Nettprest og daglig leder

17.08.2017 12:03

Marie Skarrebo Holmen

Nettprest

30.04.2018 14:26

Ellen Langlete Haga

Nettprest

29.03.2017 09:35

Knut Nåtedal

Nettprest (permisjon)


Ønsker du kontakt med administrasjonen?

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 Bergen, Norge
+47 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

Del

Støtt oss

Vil du være med å støtte Nettkirken? Vi trenger din gave for å fortsette å møte mennesker i sorg og glede, uavhengig av geografi.

Du kan også gi en gave med Vipps ved å sende til 69174 (Nettkirken i Sjømannskirken)

Del