Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 20.04.14
Påskedag

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra graven, 3 og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 'Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.'» 8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

14 Herren er min styrke og min sang,
          han er blitt min frelse.
          
    15 Hør, det er jubel og seiersrop
          i de rettferdiges telt!
           Herrens høyre hånd gjør storverk,
          
    16 Herrens høyre hånd løfter opp.
           Herrens høyre hånd gjør storverk.
          
    17 Jeg skal ikke dø, men leve
          og fortelle om Herrens gjerninger.
          
    18 Hardt har Herren tuktet meg,
          men han overga meg ikke til døden.
          
    19 Lukk rettferds porter opp for meg,
          jeg vil gå inn og prise Herren!
          
    20 Dette er Herrens port,
          her går de rettferdige inn.
          
    21 Jeg priser deg fordi du svarte meg,
          du ble min frelse.
          
    22 Steinen som bygningsmennene vraket,
          er blitt hjørnestein.
          
    23 Dette er Herrens eget verk,
          underfullt er det i våre øyne.
          
    24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          la oss juble og glede oss på den!
          
   

1 Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. 2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. 3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,
          at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt,
          
    4 at han ble begravet,
          at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt,
          
    5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
    6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre troende søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Men enten det er meg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
   

1 Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand. 2 Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava. 3 Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp. 4 Dei visste ikkje kva dei skulle tru, men med eitt stod det to menn hos dei i skinande klede. 5 Kvinnene vart forfærde og bøygde seg med andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande mellom dei døde? 6 Han er ikkje her, han er stått opp. Kom i hug kva han sa til dykk medan han endå var i Galilea: 7 'Menneskesonen skal gjevast over i hendene til syndige menneske og bli krossfest, og tredje dagen skal han stå opp.'» 8 Då kom dei i hug orda hans. 9 Og dei gjekk bort frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og til alle dei andre.

14 Herren er min styrke og min song,
          han har vorte mi frelse.
          
    15 Høyr, det er jubel og sigersrop
          i teltet til dei rettferdige!
           Herrens høgre hand gjer storverk,
          
    16 Herrens høgre hand lyfter opp.
           Herrens høgre hand gjer storverk.
          
    17 Eg skal ikkje døy, men leva
          og fortelja om Herrens gjerningar.
          
    18 Hardt har Herren tukta meg,
          men han overgav meg ikkje til døden.
          
    19 Lat rettferds portar opp for meg,
          eg vil gå inn og prisa Herren!
          
    20 Dette er Herrens port,
          her går dei rettferdige inn.
          
    21 Eg prisar deg fordi du svara meg,
          du vart mi frelse.
          
    22 Steinen som bygningsmennene vraka,
          har vorte hjørnestein.
          
    23 Dette er Herrens eige verk,
          underfullt er det i våre auge.
          
    24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          lat oss jubla og gleda oss no!
          
   

1 Eg kunngjer dykk, sysken, det evangeliet som eg forkynte dykk, som de òg tok imot, som de òg står støe i. 2 Ved det blir de frelste, så sant de held fast på ordet slik eg forkynte det for dykk; elles blir det til inga nytte at de kom til trua. 3 For først og fremst overgav eg til dykk det som eg sjølv hadde motteke,
          at Kristus døydde for syndene våre, som skriftene har sagt,
          
    4 at han vart gravlagd,
          at han stod opp att tredje dagen, som skriftene har sagt,
          
    5 og at han viste seg for Kefas og deretter for dei tolv.
    6 Så viste han seg for meir enn fem hundre truande sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno; men nokre har sovna inn. 7 Sidan viste han seg for Jakob, så for alle apostlane. 8 Og aller sist viste han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster. 9 For eg er den minste av apostlane; eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfølgt Guds kyrkje. 10 Men av Guds nåde er eg det eg er, og hans nåde mot meg har ikkje vore bortkasta. For eg har arbeidd meir enn dei alle, det vil seia, ikkje eg, men Guds nåde som er med meg. 11 Anten det no er eg eller dei andre – dette forkynner vi, og dette har de teke imot i tru.
   

1 Iđitguovssu áiggi vahku vuosttaš beaivvi bohte nissonat su hávddi lusa njálggahájat vuoidasiiguin maid sii ledje ráhkadan. 2 Dalle sii oidne ahte geađgi lei fierahuvvon eret hávddi ovddas, 3 ja sii manne sisa, eai ge gávdnan Hearrá Jesusa rupmaša. 4 Eai sii diehtán maid galge jáhkkit, muhto fáhkka ledje sin luhtte guokte olbmá šerres biktasiiguin. 5 Nissonat ballagohte ja gopmirdedje, ámadadju eatnama vuostái. Muhto dat guovttis celkkiiga sidjiide: «Manne dii jábmiid gaskkas ohcabehtet su guhte lea eallimin? 6 Ii son leat dás, son lea bajásčuoččáldahttojuvvon. Muitet maid son sártnui didjiide go ain lei Galileas: 7 Olbmobárdni galgá addojuvvot suttolaš olbmuid gieđaide ja russiinávlejuvvot ja bajásčuožžilit goalmmát beaivvi.» 8 De sii muitájedje Jesusa sániid. 9 Ja sii máhcce hávddi luhtte ja muitaledje buot dán dan oktanuppelot apoastalii ja buot earáide.

14 Hearrá lea mu fápmu
          ja máidnunlávlla,
          son lea šaddan munnje bestojupmin.
          
    15 Gullet, ávvu ja vuoitočuorvasat
          gullojit vanhurskásiid gođiin.
          Hearrá olgeš giehta
          dahká stuorra daguid,
          
    16 Hearrá olgeš giehta
          čuoččáldahttá,
          Hearrá olgeš giehta
          dahká stuorra daguid.
          
    17 In mun jáme, muhto baicce ealán
          ja almmuhan Hearrá daguid.
          
    18 Garrasit lea Hearrá bagadan mu,
          muhto son ii addán mu jápmima gihtii.
          
    19 Rabastehket munnje
          vanhurskkisvuođa poarttaid!
          Mun áiggun mannat sisa
          rámidit Hearrá.
          
    20 Dá lea Hearrá poarta,
          dan čađa mannet vanhurskásat sisa.
          
    21 Mun giittán du
          go don vástidit munnje,
          dasgo don šaddet munnje
          gáddjojupmin.
          
    22 Dat geađgi man huksejeaddjit hilgo
          lea šaddan čiehkageađgin.
          
    23 Dát lea Hearrá iežas dahku,
          dat lea ovddolaš min čalmmiide.
          
    24 Dát lea dat beaivi
          man Hearrá lea dahkan,
          ávvudehkot ja illudehkot!
          
   

1 Oskuguoimmit, mun muittuhan didjiide dan evangeliuma man mun sárdnidin didjiide, dan man dii vuostáiválddiidet ja mas dii bissubehtet nanusin. 2 Dat buktá didjiide bestojumi jos vurkebehtet dan nu mo mun sárdnidin evangeliuma, muđuid dii lehpet oskugoahtán duššás.
    3 Dasgo buot ovddimustá mun adden didjiide dan maid ieš vuostáiválden:
        ahte Kristus jámii min suttuid dihtii čállagiid mielde,
    4 son hávdáduvvui, son bajásčuožžilii goalmmát beaivvi čállagiid mielde,
    5 ja son almmustuvai Kefasii
        ja dasto dan guoktenuppelohkásii.
    6 Das maŋŋil son almmustuvai oktanaga badjel vihttačuođi oskuguoibmái. Eatnasat sis leat ain eallimin, muhto muhtumat leat oađđán jápmimii. 7 Das maŋŋil son almmustuvai Jáhkobii ja dasto buot apoastaliidda. 8 Maŋimustá son almmustuvai munnje ge, gii lean dego ovdal áiggi riegádan mánná. 9 Mun han lean heajumus apoastaliid searvvis, in ge oppa ánssáš ge gohčoduvvot apoasttalin, dasgo mun lean doarrádallan Ipmila girku. 10 Muhto Ipmila árpmus lean dat gii lean, ii ge su árbmu munnje leat leamaš duššás. Mun lean rahčan eanebut go oktage sis, vaikko in gal mun, muhto Ipmila árbmu mii lea leamaš mu mielde. 11 Ná mii nappo sárdnidit, mun dego earát ge, ja dasa dii oskubehtet.
   

Dette er dagen...!

Så er det altså en dag som overgår både julaften og 17.mai og alle de andre store dagene våre!

"Å salige stund uten like: Han lever, han lever ennu!
 Han vandrer i seierens rike, min sjel,hvorfor sørger da du?

Det oser av hellig triumf i møtet med påskens tekster og salmer, for det handler tross alt om at han som var død, har blitt levende. Og at det ikke er et engangstilfelle, men den første som etter kristen tro skal "stå opp fra de døde tredje dag, fare opp til himmelen og derfra komme igjen for å dømme levende og døde".

Egentlig begynner jo påsken med død. Med jødenes sjebne og løftene fra Mose tid, om Jesus som øyensynlig ikke var den forventede Messias. Om skuffelsen ved Golgata og to kvinners sorgfulle gang til Jesu grav. Med seg hadde de salve for å forberede den siste hilsen til Jesus. 

"Han er ikke her", hører de noen si. Vi forstår det ikke med våre egne sanser ellers, men noe har skjedd: Det har vist seg engler for å formidle budskapet - først til kvinnene, og senere til de trauste, om enn oppspite mennene i flokken og i områdene rundt.

Jesu oppstandelse skulle egentlig ikke kunne skje. Men det skjedde! Disippelen Tomas fikk til og med avkreftet sin tvil da den oppstanne Jesus lot ham stikke fingeren inn i sårene. Og i dag lyder altså seiersropene over hele verden - kanskje mer i takknmelig sordin enn i høyrøstet lovsang: "Han er oppstanden!" Et sukk av lettelse. Et håp om at hans oppstandelse hver dag skal bekrefte min tro.

Påskedag ga Gud Jesus rett: Hans lidelse og død var ikke forgjeves. Til tross for alt som ligger foran oss gjennom livet skal vi få tro at påskemorgen forsoner oss med Gud. At påsken angår oss fordi den angår våre liv. Det er påsken som legger et fundament for at livet er noe større og dristigere enn hva vi hver for oss erfarer her og nå.

For nemlig:
- "Du søkte din trøst i den døde og dvelte ved gravnatten kun;
da fikk du den levende møte! Åsalige, salige stund!"

 

Skrevet av

Harald Daasvand

Nettprest  

14.04.14
En kommentar
  • Sigve Martin Mæland Hei. Saknar sundagstankane for sundag 27/4. Me har ei mannsgruppe i Tananger som brukar sundagstankane som utgangspunkt for dialog og bøn. Me samlast annankvar tysdag.
    Helsing
    22.04.2014 20:01:14

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Martin Brenne Wigtil er opptatt Martin Brenne Wigtil er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget