Søndagstanker

 

Prekentekst 31.01.16
Kristi forklarelsesdag

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

27 Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene slutter jeg en pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet. Han hadde vitnesbyrdet, de to tavlene, i hendene da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham. 30 Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham. 31 Men Moses ropte på dem, og da kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte til dem. 32 Siden kom alle israelittene til ham, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. 33 Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet. 34 Men hver gang han gikk fram for Herrens ansikt for å snakke med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35 Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og snakke med Herren.

12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. 13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt. 14 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. 15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. 16  Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17  Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

28 Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29 Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30 Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31 Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32 Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33 Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34 Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35 Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36 Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

27 Herren sa til Moses: «Skriv ned desse orda, for etter desse orda gjer eg ei pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dagar og førti netter, og han smaka korkje mat eller drikke. Og han skreiv paktorda, dei ti boda, på tavlene. 29 Så gjekk Moses ned frå Sinai-fjellet; han hadde vitnemålet, dei to tavlene, i hendene då han gjekk ned frå fjellet. Moses visste ikkje at det stråla av andletet hans fordi Herren hadde tala med han. 30 Aron og israelittane såg at det stråla av andletet hans, og dei var redde for å koma nær han. 31 Men Moses ropa på dei, og då kom Aron og alle leiarane i forsamlinga til han, og han tala til dei. 32 Sidan kom alle israelittane til han, og Moses bar fram alle dei boda Herren hadde gjeve han på Sinai-fjellet. 33 Då Moses var ferdig med å tala med dei, la han eit slør over andletet sitt. 34 Men kvar gong han gjekk fram for Herrens andlet for å tala med han, tok han sløret bort til han skulle ut att. Og når han kom ut, tala han til israelittane om det som var sagt han føre. 35 Då såg israelittane korleis det stråla av andletet hans, og Moses la sløret over andletet att til han skulle inn og tala med Herren.

12 Når vi no har slikt eit håp, går vi frimodig fram. 13 Vi gjer ikkje som Moses, som la eit slør over andletet så israelittane ikkje skulle sjå den minkande glansen før han var borte. 14 Men dei vart forherda. For heilt til denne dag ligg dette sløret der når dei les frå den gamle pakta, og det blir ikkje fjerna, for det er i Kristus det blir teke bort. 15 Ja, heilt til denne dag ligg det eit slør over hjartet deira når det blir lese frå Moselova. 16  Men når dei vender om til Herren, blir sløret teke bort. 17  Herren, det er Anden, og der Herrens Ande er, der er fridom. 18 Men vi som utan slør over andletet ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi blir alle omdanna til dette biletet, frå herlegdom til herlegdom, og dette skjer ved Herrens Ande.

28 Sullii gávcci beaivvi maŋŋil go Jesus lei cealkán dán, son válddii fárrosis Biehtára, Johanasa ja Jáhkoba ja manai várrái rohkadallat. 29 Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai áibbas, ja su biktasat šadde vielgadin ja šearradin. 30 Fáhkka guokte olbmá, Movsses ja Elia, leigga sártnodeamen suinna. 31 Soai oidnuiga hearvásvuođas ja hálaiga suinna su jápmima birra, man son fertii ollašuhttit Jerusalemis. 32 Biehtár ja su guoimmit ledje lossadit nohkkan, muhto morihedje ja oidne su hearvásvuođa ja olbmáguovtto geat leigga čuožžumin su luhtte. 33 Go olbmát leigga guođđimin sin, de Biehtár dajai Jesusii: «Oahpaheaddji, lea buorre go mii leat dáppe. Ceggejehkot golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Movssesii ja ovtta Eliai». Muhto ii son diehtán maid dajai. 34 Dan botta go Biehtár lei sárdnumin, bođii balva ja suoivvanasttii sin, ja go sii jávke balvva sisa, de máhttájeaddjit suorganedje. 35 Ja balvvas gullui jietna: «Dát lea mu Bárdni gean mun lean válljen. Guldalehket su!» 36 Maŋŋil go jietna lei sárdnon, de sii oidne Jesusa okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eai ge dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.
   

27 Hearrá celkkii Mosesii: "Čále muitui dáid gohččumiid, danne go dat leat dan lihtu eavttut maid mun dahken duinna ja Israeliin." 28 Moses lei Hearrá luhtte njealljelogi beaivvi ja njealljelogi ija borakeahttá ja jugakeahttá. Ja son čálii távvaliidda lihtu eavttuid, dan logi báhkkoma.
    29 Go Moses njiejai Sinaiváris gieđas guktot lihtutávvalat, de su muođut báite, danin go son lei sárdnon Hearráin. Son ieš ii diehtán dan, 30 muhto go Aron ja buot israellaččat oidne Mosesa muođuid báitimin, de sii balle mannamis su ovddal. 31 Dalle Moses rávkkai sin, ja Aron ja buot searvegotti oaivámuččat bohte su lusa, ja Moses sártnui singuin. 32 Go israellaččat ledje boahtán lagabui, ja Moses almmuhii sidjiide báhkkomiid maid Hearrá lei addán sutnje Sinaiváris. 33 Go Moses heittii sárdnumis sidjiide, de son govččai muođuidis. 34 Álo go Moses manai Hearrá ovdii sárdnut suinna, de son válddii gokčasa eret iige atnán dan, ovdal go bođii fas olggos. Go son lei boahtán israellaččaid lusa, de son sártnui, maid Hearrá lei gohččon. 35 Dalle israellaččat oidne Mosesa muođuid báitimin. De Moses govččai fas muođuidis ja válddii gokčasa eret easkka go manai sárdnut Hearráin.

12 Go mis nappo lea dakkár doaivu, de mii leat roahkkadat. 13 Mii eat daga nugo Movsses gii bijai liinni muođuid ovdii amaset israellaččat oaidnit mo dat mii lei jávkamin, nogai. 14 Muhto sin miella buoššuduvvui. Dát liidni lea báhcán sadjásis gitta otná beaivvi rádjái go sii lohket boares lihtu girjjiid, dasgo dušše Kristus váldá dan eret. 15 Duođaid, vel otná beaivvi ge lea liidni sin váimmuid alde álo go Movssesa láhka lohkkojuvvo. 16 Muhto go sii jorgalit Hearrá guvlui, de liidni váldojuvvo eret. 17 Hearrá lea Vuoigŋa, ja doppe gos Hearrá Vuoigŋa lea, doppe lea friddjavuohta. 18 Ja mii buohkat geat geahččat govččakeahtes muođuiguin Hearrá hearvásvuođa dego speadjalis, nuppástuvvat seammá hearvásvuođa govvan, hearvásvuođas hearvásvuhtii. Dát boahtá Hearrás gii lea Vuoigŋa.
   

Mysteriet som ikke lar seg fange

Søndagen som kommer har det mystiske navnet «Kristi forklarelsesdag». Den handler om en merkelig hendelse på fjellet Tabor: Jesus tar med seg tre av disiplene opp på fjellet for å be. Der skjer det en forvandling med ham så han får et annet utseende. Moses og Elia, to av de viktigste skikkelsene fra Det gamle testamente, dukker brått opp og snakker om lidelsen og døden som venter Jesus i Jerusalem. Peter, den alltid ivrige Peter, synes dette er betagende. Han foreslår å bygge hytter til dem alle, så de kan bosette seg der på fjellet. Og det lyder en stemme fra hummelen som sier at Jesus er Guds sønn.

For oss som leser denne teksten to tusen år seinere, er det mangt og mye å si om uforklarlige åpenbaringer og mystiske opplevelser. Det er mye som ikke blir forklart for oss. Men det er en viktig ting som faktisk blir forklart: Jesus er sendt oss av Gud. Det er derfor dagen har fått det navnet den har, forklarelsesdagen. Men midt i alt det mystiske skjer det også noe dypt menneskelig. Peter vil gjerne forbli i det mystiske og ekstraordinære. Dette er sterke åndelige opplevelser, og dem vil han gjerne fange. Her vil han bygge hytte, her vil han bo.
Det får han ikke lov til. Veien for Peter og disiplene går ned fra fjellet, tilbake til hverdagen, inn i tralten.

Skrevet av

Merete Thomassen

Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo  

25.01.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget