Søndagstanker

 

Prekentekst 03.04.16
2. søndag i påsketiden

3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.
    6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. 8 Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, 9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.
   

5 Jeg er Herren, ingen annen,
          det finnes ingen annen gud enn jeg.
          Jeg spenner beltet om livet på deg,
          enda du ikke kjenner meg,
          
    6 for at de skal kjenne i øst og vest
          at det ikke er noen annen enn jeg.
          Jeg er Herren, ingen annen.
          
    7 Jeg former lys og skaper mørke,
          jeg stifter fred og skaper ulykke.
          Jeg, Herren, gjør alt dette.
          
    8 La det dryppe ovenfra, du himmel!
          Rettferd skal strømme fra skyene.
          Jorden skal åpne seg,
          gi frelse som frukt
          og la rettferdighet spire.
          Jeg, Herren, skaper dette.
          
   

24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
    26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
    30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

3 Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i si store miskunn har fødd oss på nytt til ei levande von ved Jesu Kristi oppstode frå dei døde! 4 Han har fødd oss til ein arv som aldri forgår, aldri blir skitna til og aldri visnar. Denne arven er gøymd i himmelen for dykk, 5 de som i Guds kraft blir haldne oppe ved tru så de når fram til frelsa. Ho ligg alt ferdig til å bli openberra i den siste tid.
    6 Difor kan de jubla av glede, sjølv om de no ei lita stund, om så må vera, har det tungt i mange slags prøvingar. 7 Slik blir trua dykkar prøvd. For når til og med forgjengeleg gull må prøvast i eld, då må òg trua prøvast, den som er så mykje meir verd, så ho kan bli til pris og herlegdom og ære for dykk når Jesus Kristus openberrar seg. 8 Han elskar de, endå de ikkje har sett han; han trur de på, endå de no ikkje ser han. Og de jublar og er fylte av ei glede så herleg at ho ikkje kan tolkast med ord, 9 for de skal nå målet for trua: frelse for sjelene dykkar.
   

5 Eg er Herren, ingen annan,
          det finst ingen annan gud enn eg.
          Eg spenner beltet om livet på deg,
          endå du ikkje kjenner meg,
          
    6 for at dei skal kjenna i aust og vest
          at det ikkje er nokon annan enn eg.
          Eg er Herren, ingen annan.
          
    7 Eg formar lys og skaper mørker,
          eg stiftar fred og skaper ulukke.
          Eg, Herren, gjer alt dette.
          
    8 Lat det drypa ovanfrå, du himmel!
          Rettferd skal strøyma frå skyene.
          Jorda skal opna seg,
          gje frelse som frukt
          og la rettferd spira.
          Eg, Herren, skaper dette.
          
   

24 Tomas, ein av dei tolv, han som vart kalla Tvillingen, var ikkje saman med dei andre læresveinane då Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren!» sa dei til han. Men han svara: «Det trur eg ikkje før eg får sjå naglemerket i hendene hans og leggja fingeren i det og stikka handa i sida hans.»
    26 Åtte dagar etter var læresveinane hans igjen samla, og Tomas var med dei. Då kom Jesus, sjølv om dørene var stengde. Han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk.» 27 Så seier han til Tomas: «Kom med fingeren din, sjå her er hendene mine. Kom med handa di og stikk henne i sida mi. Og ver ikkje vantru, men truande!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus seier til han: «Fordi du har sett meg, trur du. Sæle dei som ikkje ser, og endå trur.»
    30 Jesus gjorde òg mange andre teikn for auga på læresveinane, teikn som det ikkje er skrive om i denne boka. 31 Men desse er nedskrivne for at de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og for at de som trur, skal ha liv i hans namn.

3 Máidnojuvvon lehkos Ipmil, Hearrámet Jesus Kristusa Áhčči! Stuora váibmoláđisvuođastis son lea riegádahttán min ođđasis ja addán midjiide ealli doaivvu go bajásčuoččáldahtii Jesus Kristusa jábmiid luhtte. 4 Nu mii oažžut nohkameahttun, duolvatmeahttun ja goldnameahttun árbbi mii lea vurkejuvvon albmái din várás 5 geaid Ipmila fápmu bisuha oskkus, vai dii oččošeiddet bestojumi mii lea juo gárvvis almmustuvvat maŋimuš áiggi.
    6 Ávvudehket dan dihtii, vaikko dii dál oanehis áiggi šaddabehtet gillát máŋgga lágán geahččalusaid 7 vai din osku geahččaluvvošii. Velá nohkavaš golli ge geahččaluvvo dolas, ja din osku mii lea sakka mávssoleabbo, ferte maiddái geahččaluvvot, vai dat šattašii máidnojupmin ja hearvásvuohtan ja gudnin go Jesus Kristus almmustuvvá. 8 Su dii ráhkistehpet, vaikko ehpet leat oaidnán su; sutnje dii oskubehtet, vaikko dál ehpet oainne su, ja dii ávvudehpet cealkemeahttun hearvásmahttojuvvon iluin, 9 dasgo dii olahehpet oskkodet mihttomeari, mii lea sieluid bestojupmi.
   

5 Mun lean Hearrá. Ii leat eará,
          earret mu ii leat oktage ipmil.
          Vaikko don it dovdda mu,
          de mun vearjudan du soahtái,
          
    6 vai buohkat nuortan ja oarjin
          ohppet diehtit ahte ii leat ipmil
          earret mu,
          ahte mun okto lean Hearrá,
          
    7 mun gii dagan čuovgga
          ja sivdnidan seavdnjadasa,
          dagahan juo lihku
          ja lihkuhisvuođa.
          Mun lean Hearrá, mun dagan buot dán.
          
    8 Arvvihehkos albmi badjin,
          golgos vuoigatvuohta balvvain,
          rahpasehkos eanan ja
          šaddadehkos bestojumi šattu,
          bohciidehkos vanhurskkisvuohta!
          Mun, Hearrá, lean sivdnidan dan.
          
   

24 Duomás, okta dan guoktenuppelohkásis, son gii gohčoduvvui Jumežin, ii lean singuin go Jesus bođii. 25 Sii muitaledje sutnje: «Mii leat oaidnán Hearrá.» Muhto son dajai: «Jos in ieš oainne návleráiggiid su gieđain in ge beasa bidjat suorpma daidda ja guoskkahit su erttega gieđain, de in oskko.»
    26 Gávcci beaivvi maŋŋil máhttájeaddjit ledje fas čoahkkanan, ja Duomás lei singuin. Uvssat ledje giddejuvvon, muhto Jesus bođii ja čuoččui fáhkkestaga sin gaskkas ja celkkii: «Ráfi lehkos dinguin.» 27 De son cealká Duopmásii: «Geige suorpmat, ja geahča mu gieđaid, ja geige gieđat ja iskka mu erttega. Ale leage eahpeoskkolaš, muhto oskkolaš!» 28 Duomás dajai: «Hearrán ja Ipmilan!» 29 Jesus cealká sutnje: «Don oskkut danne go leat oaidnán mu. Ávdugasat sii geat eai oainne ja dattege oskot.»
    30 Jesus dagai maiddái ollu eará mearkkaid máhttájeddjiid oaidnut, maid birra ii leat čállojuvvon dán girjái. 31 Muhto dát leat čállojuvvon, vai dii oskubehtet ahte Jesus lea Messias, Ipmila Bárdni, ja vai dis oskku bokte lea eallin su namas.
   

Håpet er ikke forbi!

Det kan virke som at påskemorgen og dagene etter står i sterk kontrast til det vår skjelvende verden opplever om dagen. Påskens sanger og salmer er mektige og sterke, mens dagligtalen spør om "hvor skal dette ende?"

Jeg har stor sans for apostelen Peter. Slo alltid på stortrommen, litt brautende, kanskje, skråsikker. Men også lærevillig. Arbeidssom. Den første til å ta i et tak. Da disiplene slukøret hadde fått møte den oppstantne Jesus Kristus, så tok det litt tid før Peter "krøp ut av hiet" og fremstår som lederen blant de 11 og de andre som har sluttet seg til "de kristne" - de som hadde fått denne merkelappen fra omgivelsene.

Simon Peter skal få et dramatisk liv. Han forlot alt sitt for å følge Jesus, men sviktet da det gjaldt som mest. Men Jesus kaller ham altså også likevel for "Klippen" den ustabile grunnvollen han vil bygge sin kirke på! Apostelen Peter får først og fremst et helstøpt liv - et høyst realistisk og reelt liv der han må møte både motstand og motgang for sin tros skyld. Slik vi leser det i sitt første brev til de kristne menighetene som var skapt i Lille-Asia etter hvert, er det håpet som er i fokus når han skriver.

Håpet handler om fremtid. Om en verden som skal leve mer i fred og harmoni. om fravær av trusler og terror. Peter peker på at håpet alltid er knyttet til "frelsen" - det at Jesus for Guds skyld har gjort troen på fremtiden mulig. Og han peker på at det som er mulig har blitt mulig: At troen på Guds ubegripelige nærvær også angår meg (og deg) og gir oss håp både for hverdagen og fremtiden, ja til og med til evig tid?

"Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid ... har det tungt i mange slags prøvelser", skriver Peter. Som sagt: Jeg har stor sans for Peter...   

Skrevet av

Harald Daasvand

Nettprest  

28.03.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget