Søndagstanker

 

Prekentekst 10.04.16
3. søndag i påsketiden

30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
    32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
    35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

1 En salme av David.
        
           Herren er min hyrde,
          jeg mangler ikke noe.
          
    2 Han lar meg ligge i grønne enger,
          han leder meg til vann der jeg finner hvile.
          
    3 Han gir meg nytt liv.
          Han fører meg på rettferdighets stier
          for sitt navns skyld.
          
    4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
          frykter jeg ikke noe ondt.
          For du er med meg.
          Din kjepp og din stav,
          de trøster meg.
          
    5 Du dekker bord for meg
          like foran mine fiender.
          Du salver mitt hode med olje.
          Mitt beger renner over.
          
    6 Bare godhet og miskunn
          skal følge meg alle mine dager,
          og jeg skal bo i Herrens hus
          gjennom alle tider.

1 De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. 4 Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.
   

30 Apostlane samla seg atter hos Jesus og fortalde han om alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket. 31 Då sa han til dei: «Kom med meg til ein aud stad der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt!» For det var så mange som kom og gjekk at dei fekk ikkje tid til å eta eingong.
    32 Så drog dei ut med båten til ein aud stad for å vera for seg sjølve. 33 Men mange såg at dei drog bort, og kjende dei att, og frå alle byane kom folk springande og nådde fram før dei. 34 Då Jesus steig i land, fekk han sjå ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei, for dei var som sauer utan gjetar. Og han gav seg til å undervisa dei om mange ting.
    35 Men då det leid langt på dag, kom læresveinane til han og sa: «Dette er ein aud stad, og dagen lid. 36 Send folket frå deg, så dei kan gå bort i grendene og landsbyane her omkring og kjøpa seg noko å eta.» 37 «De skal gje dei mat!» svara Jesus. Dei sa: «Skal vi gå og kjøpa brød for to hundre denarar, så dei kan få seg mat?» 38 «Kor mange brød har de?» spurde han. «Gå og sjå etter!» Då dei hadde gjort det, sa dei: «Fem brød og to fiskar.» 39 Då sa han at dei skulle la alle setja seg saman i matlag i det grøne graset. 40 Og dei slo seg ned, rad på rad – somme på hundre og somme på femti. 41 Så tok Jesus dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad takkebøna. Og han braut brødet og gav det til læresveinane, så dei skulle by rundt til folket. Dei to fiskane delte han òg ut, så alle fekk. 42 Og alle åt og vart mette. 43 Etterpå samla dei opp det som var att av brøda og fiskane, og det vart tolv fulle korger. 44 Det var fem tusen menn som hadde fått mat.

1 Ein salme av David.
        
           Herren er min hyrding,
          eg manglar ikkje noko.
          
    2 Han lèt meg liggja i grøne enger,
          han fører meg til vatn der eg finn kvile.
          
    3 Han gjev meg nytt liv.
          Han leier meg på rettferds stigar
          for sitt namn skuld.
          
    4 Om eg så går i dødsskuggens dal,
          er eg ikkje redd for noko vondt.
          For du er med meg.
          Din kjepp og din stav,
          dei trøystar meg.
          
    5 Du dukar bord for meg
          framfor mine fiendar.
          Du salvar mitt hovud med olje.
          Mitt beger renn over.
          
    6 Berre godleik og miskunn
          skal følgja meg alle mine dagar,
          og eg skal bu i Herrens hus
          gjennom alle tider.

1 Dei eldste mellom dykk legg eg dette på hjartet, eg som sjølv er ein eldste og eit vitne om Kristi lidingar og har del i den herlegdomen som skal openberrast: 2 Ver hyrdingar for den Guds flokk som er hos dykk! Ha tilsyn med flokken, ikkje av tvang, men av fri vilje, så som Gud vil, ikkje for vinning skuld, men av hjartet. 3 Gjer dykk ikkje til herrar over dei som Gud har gjeve dykk ansvar for, men ver eit føredøme for flokken. 4 Og når den høgste hyrdingen openberrar seg, skal de få den uvisnelege sigerskransen.
   

30 Apoastalat čoahkkanedje fas Jesusa lusa ja muitaledje sutnje buot maid ledje dahkan ja maid ledje oahpahan olbmuide. 31 Ja son celkkii sidjiide: «Bohtet mielde oktonas báikái gos mii beassat leat iehčanassii, ja vuoiŋŋastehket veahá!» Dasgo ledje nu olusat geat bohte ja vulge ahte sii eai astan boradit ge. 32 De sii vulge fatnasiin oktonas báikái gos sáhtte leat iehčanassii. 33 Muhto olusat oidne sin vuolgimin ja dovdájedje sin, ja olbmot bohte vácci buot gávpogiin ja jovde dohko sin ovdal. 34 Go Jesus dal manai gáddái, de oinnii stuora olmmošjoavkku, ja son árkkášii sin njuorrasit, dasgo sii ledje dego sávzzat geahčči haga. Son oahpahišgođii sin ja sártnui sidjiide guhká.
    35 Go lei juo viehka maŋŋit beaivet, de su máhttájeaddjit bohte su lusa ja dadje: «Dát báiki lea ávdin ja lea juo maŋŋit. 36 Vuolggat olbmuid dáppe eret vai sii besset mannat lagas dáluide ja báikkiide oastit alcceseaset borramuša.» 37 Muhto Jesus vástidii sidjiide: «Addet dii sidjiide borramuša!» Sii dadje sutnje: «Galgat ba mii oastit láibbi guovttečuođi denara ovddas, vai sii besset boradit?» 38 Son jearai: «Galle láibbi dis leat? Mannet geahččat!» Go sii ledje dahkan dan, de dadje: «Vihtta láibbi ja guokte guoli.» 39 Jesus dáhtui sin gohččut olbmuid čohkánit doahkkálagaid ruonas rásiid ala. 40 Ja sii čohkánadde joavkkuide, muhtumat čuođis ja muhtumat vihttalogis. 41 De son válddii dan vihtta láibbi ja guokte guoli, geahčai almmi guvlui ja rohkadalai giittusrohkosa, doadjalii láibbiid ja attii máhttájeddjiidasas, vai sii juogadivčče daid. Dan guovtti guolis ge son juogadii buohkaide. 42 Ja buohkat boradedje ja gallánedje. 43 Maŋŋil čohkkejedje láibe- ja guollebázahasaid, guoktenuppelot veaddelihti dievva. 44 Das ledje boradan vihtta duhát olbmá.
   

1 Davida sálbma.
        
          Hearrá lea mu báimman,
          ii mus váillo mihkkege.
          
    2 Son livvuda mu ruonas gittiide,
          son láide mu
          vuoiŋŋadusa čáziid lusa.
          
    3 Son áhpásmahttá mu sielu,
          son láide mu
          vanhurskkisvuođa bálgáid
          namas dihte.
          
    4 Jos mun velá vádjolivččen
          jápminsuoivana leagis,
          de in mun bala mange bahás,
          danin go don leat muinna.
          Du soabbi, du báimmansoabbi
          jeđđe mu.
          
    5 Don ráhkadat munnje beavddi
          aitto mu vašálaččaid čalmmiid ovdii.
          Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin,
          ja mu juhkanlihtti golgá badjel.
          
    6 Du buorrevuohta
          ja árbmugasvuohta
          čuovvu mu
          buot mu eallinbeivviid,
          ja mun beasan ássat Hearrá viesus
          nu guhká go ealán.

1 Mun rávven din vuorrasiid, mun gii ieš lean vuoras ja Kristusa gillámušaid duođašteaddji ja geas maiddái lea oassi dan hearvásvuođas mii almmustuvvá: 2 Gehččet Ipmila ealu mii lea oskkilduvvon didjiide! Áimmahuššet dan, allet bákkuin, muhto eaktodáhtolaččat, nugo Ipmil dáhttu. Allet daga dan bahá vuoittu dihtii, muhto buorredáhtolašvuođain. 3 Allet ráđđe hearrávuođain dan searvegotti mii lea oskkilduvvon didjiide, muhto lehket ealu ovdamearkan. 4 Ja go váldobáimman almmustuvvá, de oažžubehtet hearvásvuođa vuoitokruvnnu mii ii goassege golnna.
   

Medfølelse, mening og mat

Mange folk var samla, står det i søndagens tekst. De var på jakt etter noe. De ble sultne. Men de hadde ikke mat. Jeg ser for meg flyktningeleirene. Jeg ser for meg menneskene som står ved stengte grenser og hamrer mot låste porter. Jeg ser for meg byene og stedene i andre og vårt eget land. Jeg ser for meg alle som befinner seg i store folkemengder, og dem som sitter aleine i små leiligheter, eller som sover under broer og i parker, og som leter etter noe; etter mat, trygghet, mening og fellesskap. I Markusevangeliet fortelles det om mennesker som fulgte etter Jesus for å finne noe, noe de trodde Jesus kunne gi dem. Og Jesus fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter, står det i søndagens tekst. Inderlig medfølelse er et sterkt uttrykk. Jesus får inderlig medfølelse med menneskene. Han får medfølelse fordi han ser at de ikke har det de trenger, verken mening eller mat. Han utfører deretter det kjente brødunderet, der fem brød og to fisker blitt nok mat til fem tusen mennesker. Den kristne kirke tror på en Gud som lar seg berøre av menneskers lidelse og tomhet. For det er Gud Jesus viser oss gjennom livet sitt. Han ser at vi trenger noe mer enn det vi har, enten det skyldes materiell eller åndelig nød. Ikke alltid blir alt bra likevel. Selv om Gud kjemper for vårt beste, er fremdeles mye vondt i verden, og det er mange som lider, uten at deres behov blir dekka. Men Jesus har inderlig medfølelse med oss og ber oss om å vise den samme medfølelsen mot hverandre så vi alle kan få det vi behøver, enten det er mening eller mat.

Skrevet av

Merete Thomassen

Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo  

04.04.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget