Søndagstanker

 

Prekentekst 03.07.16
7. søndag i treenighetstiden

25 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. 26 Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28 For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» 29 Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» 31 Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» 32 Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33 Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34 Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»
   

2 Herre, vår herre,
          hvor herlig ditt navn er over hele jorden,
          du som har bredt ut din prakt over himmelen!
          
    3 Fra småbarns og spedbarns munn
          har du reist et vern mot dem som står deg imot,
          for å gjøre ende på fienden og hevneren.
          
    4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
          månen og stjernene som du har satt der,
          
    5 hva er da et menneske – at du husker på det,
          et menneskebarn – at du tar deg av det?
          
    6 Du satte ham lite lavere enn Gud
          og kronet ham med herlighet og ære.
          
    7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
          alt la du under hans føtter:
          
    8 småfe og storfe i samlet flokk,
          de ville dyrene på marken,
          
    9 fuglene under himmelen og fisken i havet,
          alt som ferdes på havets stier.
          
    10 Herre, vår herre,
          hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.

25 Det var ei kvinne der som hadde hatt blødingar i tolv år. 26 Ho hadde lide mykje hos mange legar, og ho hadde brukt alt ho eigde, utan å få hjelp; det hadde heller vorte verre med henne. 27 Ho hadde fått høyra om Jesus, og no kom ho bakanfrå i folkemengda og rørte ved kappa hans. 28 For ho tenkte: «Om eg så berre får ta i kleda hans, blir eg frisk.» 29 Då stansa blodet med ein gong, og ho kjende det på seg at ho var lækt og kvitt plaga. 30 Med det same kjende Jesus at det gjekk ei kraft ut frå han, og han snudde seg i mengda og spurde: «Kven var det som rørte ved kleda mine?» 31 «Du ser korleis folket trengjer seg innpå deg», svara læresveinane, «og så spør du kven som rørte ved deg!» 32 Men Jesus såg seg om etter den som hadde gjort det. 33 Kvinna var så redd at ho skalv, for ho visste kva som hadde hendt med henne. No kom ho og kasta seg ned for han og fortalde han alt som det var. 34 Då sa han til henne: «Trua di har frelst deg, dotter. Gå i fred. Ver frisk og kvitt plaga di.»
   

2 Herre, vår herre,
          kor herleg ditt namn er over heile jorda,
          du som har breidd ut din glans på himmelen!
          
    3 Frå munnen på småborn og spedborn
          har du reist eit vern mot dei som står imot deg,
          for å gjera ende på fienden og hemnaren.
          
    4 Når eg ser din himmel, eit verk av dine fingrar,
          månen og stjernene som du har sett der,
          
    5 kva er då eit menneske – at du hugsar på det,
          eit menneskebarn – at du tek deg av det?
          
    6 Du sette han lite lågare enn Gud
          og krona han med herlegdom og ære.
          
    7 Du sette han til herre over det dine hender har skapt,
          alt la du under hans føter:
          
    8 småfe og storfe i samla flokk,
          dei ville dyra på marka,
          
    9 fuglane under himmelen og fiskane i havet,
          alt som ferdast på havsens stigar.
          
    10 Herre, vår herre,
          kor herleg ditt namn er over heile jorda!

26 Sjå berre kven de sjølve er, sysken, de som vart kalla: ikkje mange vise etter menneskelege mål og ikkje mange mektige eller av fornem slekt. 27 Men det som går for å vera dårskap i verda, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera dei vise til skamme. Det som blir rekna som veikt i verda, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera det sterke til skamme. 28 Ja, det som står lågt i verda, det som blir sett ned på, det som ikkje er noko, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera til inkjes det som er noko, 29 for at ingen menneske skal ha noko å vera stolte av for Gud. 30 De er hans verk i Kristus Jesus, han som har vorte vår visdom frå Gud, vår rettferd, helging og utløysing, 31 så den som er stolt, skal vera stolt av Herren, slik det står skrive.

25 Das lei nisu geas ledje leamaš vardimat guoktenuppelot jagi. 26 Son lei leamaš ollu dálkkasteddjiid luhtte ja lei gillán ollu, ja lei golahan buot opmodagas ii ge lean ávkkuhan; son lei baicca hedjonan. 27 Son lei gullan Jesusa birra, ja dál son bođii olbmuid gaskka ja guoskkahii su biktasa maŋil, 28 dasgo son jurddašii: «Jos beasašin juobe guoskkahit su biktasiid ge, de dearvvašmuvašin.» 29 Dakkaviđe orustii vardámuš, ja son dovddai ahte son lei dearvvašmahttojuvvon givssiinis. 30 Dan seammás Jesus dovddai ahte sus vulggii fápmu, ja son jorggihii olbmuid gaskkas ja jearai: «Gii guoskkahii mu biktasiid?» 31 Máhttájeaddjit dadje sutnje: «Don oainnát mo olbmot bahkkejit du birra, ja de jearat vel gii guoskkahii du.» 32 Muhto Jesus geahčai birrasis oaidnin dihtii su gii lei dahkan dan. 33 Nisu doarggistii balus, dasgo son diđii mii lei dáhpáhuvvan suinna, ja son bođii ja luoitádii su ovdii ja muitalii buot. 34 De Jesus celkkii sutnje: «Nieidan, du osku lea beastán du. Mana ráfái! Don leat dearvvašmahttojuvvon givssiinat.»
   

2 Hearrá, Ipmileamet, man hearvái
          lea du namma miehtá eatnama,
          don lebbet hearvásvuođat albmái.
          
    3 Uhcahaččaid
          ja njuoratmánáid njálmmis
          don leat vuođđudan alccesat
          suoji vašálaččaidat vuostái,
          bissehit juohke vuostálasti
          ja mávssaheaddji.
          
    4 Go mun oainnán du almmi,
          du suorpmaid dagu,
          mánu ja násttiid
          maid don leat ráhkadan,
          
    5 de mii lea dalle olmmoš,
          go don muittát su,
          olbmománná,
          go don anát sus fuola?
          
    6 Don dahket su goasii Ipmila
          láhkásažžan
          ja kruvnnidit su hearvásvuođain
          ja gudniin.
          
    7 Don diktet su ráđđet
          gieđaidat dagu,
          bidjet buot su julggiid vuollái:
          
    8 Sávzzaid ja vuovssáid,
          buot omiid,
          velá meahci spiriidge,
          
    9 almmi lottiid ja meara guliid,
          buot mat johtet
          meara bálgáid mielde.
          
    10 Hearrá, Ipmileamet,
          man hearvái lea du namma
          miehtá eatnama.

26 Oskuguoimmit, muitet geat dii ieža leiddet dalle go dii rávkojuvvuidet. Olbmuid mielas eai lean ollu viisát din gaskkas, eai fámolaččat eai ge olusat alla sogas. 27 Muhto dan mii máilmmis adnojuvvo jallodahkan, lea Ipmil válljen heahppašuhttit viisáid. Dan mii máilmmis adnojuvvo headjun, lea Ipmil válljen heahppašuhttit dan mii lea fámolaš. 28 Dan mii máilmmis adnojuvvo vuollegažžan, mii badjelgehččojuvvo, mii ii leat mihkkege, dan lea Ipmil válljen dahkat duššin dan mii adnojuvvo maninge, 29 amas oktage olmmoš rábmot iežas Ipmila ovddas. 30 Su dahku dat lea ahte dii lehpet Kristus Jesusis. Su lea Ipmil dahkan min viisodahkan, vanhurskkisvuohtan, bassindahkkojupmin ja lonástussan, 31 vai dat guhte rábmo iežas, rábmojehkos Hearrástis, nugo lea čállojuvvon.
   

Gå i fred!

Jeg ser henne for meg. Hun er en av dem som holder seg i bakgrunnen. Hun er vant til å gjemme seg bort med sine plager. Det er få som vet om dem. Det er ikke sånt hun snakker om med andre enn legen – og andre healere. Til dem har hun betrodd at hun plages med indre blødninger. Det startet for tolv år siden, og siden har det preget livet hennes. Hun har brukt alt hun har av penger for å få hjelp til å stoppe blødningene, men ingen har kunnet hjelpe henne. Det har bare blitt verre med årene. Livet hennes har blitt noe helt annet enn hun hadde tenkt. Hun har ikke kunnet gifte seg og få barn, og føler seg uren og verdiløs.

En dag kommer Jesus til landsbyen hvor hun bor. Masse folk stimler sammen for å se og høre ham. Kvinnen fatter nytt mot, for hun har hørt at han kan gjøre syke mennesker friske. Kanskje kan hun også få oppleve det? Derfor gjør hun noe helt uvanlig – hun brøyter seg fram i folkemengden for å komme nær Jesus. «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk!» tenker hun. Så skjer underet. Hun kjenner det på seg at hun blir frisk i samme stund som hun berører kappen hans.

I samme øyeblikk ser Jesus rundt seg, for han merker at en kraft gikk ut fra ham. Men det er så mye folk som trenger seg på, så han spør: «Hvem var det som rørte ved klærne mine?!» Disiplene ler av ham og synes det er et veldig dumt spørsmål. Men øynene til Jesus treffer et par skamfulle øyne i folkemengden. Kvinnen som var blitt frisk, kommer og gir seg til kjenne. Hun kaster seg ned for føttene hans og forteller alt som det er. Hun skjelver på hele kroppen, og er livredd for å få kjeft eller bli straffet. I stedet blir hun møtt av disse vakre ordene: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred! Du skal være frisk og bli kvitt plagen din.»

Gå i fred! Det er vakre ord å si til et annet menneske. Ordene gir verdighet. Jeg bruker ofte disse ordene, og ser at de virker fortsatt. Bare prøv – du også! Gå i fred!

Skrevet av

Odd Jarle Eidner

Prostiprest i Bodø  

27.06.16
3 kommentarer
  • Dithen Takk for nydelige søndagstanker :)
    02.07.2016 23:54:56
  • Anne -L. Takk for gode ord!
    01.07.2016 15:44:16
  • C Takk for en fin betraktning.
    30.06.2016 22:22:01

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget