Søndagstanker

 

Prekentekst 28.08.16
15. søndag i treenighetstiden

9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

7 Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne.
        De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda. 8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! 9 Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt 10 og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» 11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn?

16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
          Dit du går, vil jeg gå,
          og hvor du bor, vil jeg bo.
          Ditt folk er mitt folk,
          og din Gud er min Gud.
          
    17 Der du dør, vil jeg dø,
          og der vil jeg begraves.
          Måtte Herren la det gå meg ille
          både nå og siden
          hvis noe annet enn døden
          skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
    19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
          
    8 Kjærligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte,
          tungene skal tie
          og kunnskapen forgå.
          
    9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
          
    10 Men når det fullkomne kommer,
          skal det som er stykkevis, ta slutt.
          
    11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
          
    12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          Nå forstår jeg stykkevis,
          da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
          
    13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.

9 Som Far har elska meg, har eg elska dykk. Ver i min kjærleik! 10 Held de boda mine, er de i min kjærleik, slik eg har halde boda til Far min og er i hans kjærleik. 11 Dette har eg tala til dykk så mi glede kan vera i dykk og gleda dykkar kan bli fullkomen. 12 Og dette er bodet mitt: De skal elska kvarandre som eg har elska dykk.

7 Ho gav seg i veg vekk frå staden der ho hadde budd. Begge svigerdøtrene følgde henne.
        Dei gav seg i veg for å venda attende til Juda. 8 Men Noomi sa til dei to svigerdøtrene sine: «Vend attende, gå, kvar til si mors hus! Måtte Herren vera god mot dykk, slik de har vore gode mot dei døde og mot meg! 9 Måtte Herren la dykk begge finna ein trygg heim, kvar i sin manns hus!» Så kyste ho dei. Men dei brast i gråt 10 og sa til henne: «Nei, vi vil følgja deg attende til folket ditt.» 11 Men Noomi sa: «Vend attende, døtrene mine! Kvifor vil de følgja med meg? Skulle eg enno føda søner de kan få til menn?

16 Men Rut svara: «Tving meg ikkje til å skiljast frå deg og venda attende, for:
          Der du går, vil eg gå,
          og der du bur, vil eg bu.
          Ditt folk er mitt folk,
          og din Gud er min Gud.
          
    17 Der du døyr, vil eg døy,
          og der vil eg bli gravlagd.
          Måtte Herren la det gå meg ille
          både no og sidan
          om noko anna enn dauden
          skal skilja meg frå deg!»
18 Då Noomi såg at ho stod fast på sitt og ville vera med henne, tala ho ikkje meir til henne om det.
    19 Så gjekk dei vidare til dei kom til Betlehem. Og då dei kom dit, vart det oppstyr i byen for deira skuld, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

7 Alt held han ut, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.
          
    8 Kjærleiken tek aldri slutt.
          Profetgåvene skal bli borte,
          tungene skal teia
          og kunnskapen forgå.
          
    9 For vi skjønar stykkevis og talar profetisk stykkevis.
          
    10 Men når det fullkomne kjem,
          skal det som er stykkevis, ta ende.
          
    11 Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, forstod eg som eit barn.
          Men då eg vart vaksen, la eg av det barnslege.
          
    12 No ser vi i ein spegel, i ei gåte,
          men då skal vi sjå andlet til andlet.
          No skjønar eg stykkevis,
          men då skal eg kjenna alt fullt ut, liksom eg fullt ut er kjend av Gud.
          
    13 Så blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik.
          Og størst av dei er kjærleiken.

9 Nugo Áhčči lea ráhkistan mu, nu lean mun ge ráhkistan din. Bissot mu ráhkisvuođas! 10 Jos doallabehtet mu báhkkomiid, de bissubehtet mu ráhkisvuođas, nugo mun ge lean doallan Áhččán báhkkomiid ja bisun su ráhkisvuođas. 11 Dán lean sárdnon didjiide, vai mu illu bisošii din siste, ja din illu šattašii ollisin. 12 Dát lea mu báhkkon: Ráhkistehket guhtet guimmiideattet nugo mun lean ráhkistan din.

7 Son vulggii dan báikkis gos lei ássan, ja su manjiguovttos vulggiiga su fárrui. Go sii ledje mannamin Juda guvlui, 8 de Noomi dajai manjišguktui: ”Máhcci ruoktot, goabbáge iežas eatni lusa. Vare Hearrá čájehivččii oskkáldasvuođa dudnuide, nugo doai leahppi čájehan min jábmiide ja munnje. 9 Vare Hearrá attášii dudnuide goabbáige boatnji ja ruovttu oadjebasvuođa.” Son cummistii sudno, muhto soai čirruiga 10 ja dajaiga: ”Moai vulge du mielde du álbmoga lusa.” 11 Muhto Noomi dajai: ”Manni ruoktot, nieiddažiiddán! Manne vuolggášeidde mu mielde? Inhan mun šat sáhte oažžut bártniid dudnuide boadnjin.

16 Muhto Rut vástidii: ”Ale bágge mu guođđit du ja máhccat ruoktot. Gosa don manat, dohko munge manan, ja gos don orut, doppe munge orun. Du álbmot lea mu álbmot, ja du Ipmil lea mu Ipmil. 17 Gosa don jámát, dohko munge dáhtun jápmit, ja dohko mun dáhtun hávdáduvvot. Hearrá dahkos munnje maid ihkinassii dáhtoš – dušše jápmin earuha munno.”
    18 Go Noomi ipmirdii ahte Rut lei nannosit mearridan vuolgit su mielde, de son heittii das hállamis. 19 De soai manaiga fárrolaga dassá go olliiga Betlehemii. Go soai joavddaiga dohko, de šattai eallin gávpogis. Nissonat dadje: ”Leago dat Noomi?”

7 Dat gillá buot, osku buot, doaivu buot, gierdá buot.
    8 Ráhkisvuohta ii noga goassege. Muhto profehtastallanattáldagat nohket, gielaiguin sárdnun jávohuvvá, ja diehtu nohká. 9 Dasgo min diehtu lea váilevaš, ja min profehtastallan lea váilevaš. 10 Muhto go ollisvuohta boahtá, de jávká dat mii lea váilevaš. 11 Mánnán mun hállen nugo mánná, mus lei máná miella ja máná jurdagat. Muhto go šadden rávisin, de guđđen mánálašvuođa. 12 Dál mii oaidnit dego njoađve speadjalis, dego árvádusa, muhto dalle oaidnit oktii čalmmiid. Dál lea áddejupmi váilevaš, muhto dalle dat lea ollislaš, nugo Ipmil dovdá mu ollásit.
    13 De dat bissot, dát golmmas: Osku, doaivu ja ráhkisvuohta. Muhto buot stuorimus dain lea ráhkisvuohta.
   

Kjærlighetsverbet

Vet vi mennesker egentlig hva kjærlighet er? På noen måter gjør vi det. Eller det vil si, heldigvis er det mange som har erfaringer der vi elsker og blir elsket. Kjærlighet er så mye mer enn den romantiske kjærligheten mellom to voksne mennesker. Den finnes mellom ektefeller og kjærester, barn, familie og vennerMen den kan også finnes mellom naboer og kolleger, og den kan opptre på steder og måter vi ikke forventerSom en plutselig omsorg for et ukjent menneske en treffer på gata, som et ønske om å hjelpe noen en ikke kjenner, eller som et driv til å gi bort noe av sitt eget. På samme måte kan vi også oppleve å motta kjærlighet på uventede måter fra andre mennesker, som et varmt smil i butikken, som en hjelpende hånd fra et menneske vi ikke forventet det av, og som ord som ble balsam for sjelen når vi trengte det mest. 

Kjærlighet vet vi mye om. Og likevel vet vi ikke alltid hva kjærlighet er. Den menneskelige kjærligheten har sine begrensninger. Den forventer ofte noe tilbake. Den kan være preget av frykt; frykt for å miste den, men også frykt for å bli fanget i den. Kjærligheten er vanskelig å forstå. Den kan være abstrakt. Når Jesus skal forklare kjærligheten, griper han ofte til verb, eller «gjøreord»:» Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» Hvordan elsker Jesus oss? Uten krav, uten forventninger om gjengjeld, uten frykt for verken å miste den eller bli fanget i kjærligheten. Det er mye å kreve av oss mennesker at vi skal elske på denne måten. Det klarer vi ikke, selv om vi kan prøve å strekke oss mot den måten å elske på. Men Jesus klarer. Og det er nok.

Skrevet av

Merete Thomassen

Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo  

22.08.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget