Søndagstanker

 

Prekentekst 27.11.16
1. søndag i adventstiden

1 
    Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
          
    5  Si til datter Sion:
           Se, din konge kommer til deg,
           ydmyk er han og rir på et esel
           og på trekkdyrets fole.
6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
           Hosianna, Davids sønn!
           Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
           Hosianna i det høyeste!
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

1 En salme av David.
        
          Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
          verden og de som bor der, er hans.
          
    2 For han har grunnlagt jorden på havet,
          grunnfestet den på strømmende vann.
          
    3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
          hvem får stå på hans hellige sted?»
          
    4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
          som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
          
    5 Han får velsignelse av Herren
          og rettferd fra Gud, sin frelser.»
          
    6 «Dette er en slekt som vender seg til ham,
          som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»
          
    7 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
    8 «Hvem er denne ærens konge?»
          « Herren, sterk og mektig,
           Herren, mektig i strid.»
          
    9 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
    10 «Hvem er han, denne ærens konge?»
          « Herren Sebaot, han er ærens konge.»

11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.

1 
    Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg 2 og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg. 3 Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.» 4 Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten:
          
    5  Sei til dotter Sion:
           Sjå, kongen din kjem til deg,
           audmjuk er han og rid på eit esel
           og på folen til eit trekkdyr.
6 Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt. 7 Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå. 8 Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen. 9 Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa:
           Hosianna, Davids son!
           Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
           Hosianna i det høgste!
10 Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» 11 Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

1 Ein salme av David.
        
          Jorda og det som fyller henne, høyrer Herren til,
          verda og dei som bur der, er hans.
          
    2 For han har grunnlagt jorda på havet,
          grunnfest henne på strøymande vatn.
          
    3 «Kven kan gå opp på Herrens fjell,
          kven får stå på hans heilage stad?»
          
    4 «Den som har skuldfrie hender og eit reint hjarte,
          som ikkje lengtar etter løgn og ikkje gjer falsk eid.
          
    5 Han blir velsigna av Herren
          og får rettferd frå Gud, sin frelsar.»
          
    6 «Dette er ei slekt som spør etter han,
          som søkjer ditt andlet, Jakobs Gud.»
          
    7 «Lyft dykkar hovud, de portar,
          ja, lyft dykk, de eldgamle dører,
          så kongen, den herlege, kan koma inn!»
          
    8 «Kven er då kongen, den herlege?»
          « Herren, sterk og mektig,
           Herren, mektig i strid.»
          
    9 «Lyft dykkar hovud, de portar,
          ja, lyft dykk, de eldgamle dører,
          så kongen, den herlege, kan koma inn!»
          
    10 «Kven er han då, kongen, den herlege?»
          « Herren Sebaot, han er kongen, den herlege.»

11 Dessutan veit de kor langt det lid: Timen er komen då de må vakna opp av søvnen, for frelsa er oss nærare no enn då vi kom til trua. 12 Natta lid, og det stundar mot dag. Lat oss difor leggja bort dei gjerningane som høyrer mørkret til, og kle oss i den rustning som høyrer lyset til.

1 Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagii mii lea Oljovári lahka, de Jesus vuolggahii guoktása máhttájeddjiin 2 ja celkkii sudnuide: «Manni gillái mii lea dudno ovdalis! Dallánaga go boahtibeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena mas lea vársá. Čoavdi daid ja bukti mu lusa! 3 Ja jos oktage jearaš, de daddji: Hearrá dárbbaša daid, muhto son vuolggaha daid dakkaviđe ruovttoluotta.» 4 Dát dáhpáhuvai vai ollašuvašii dat mii lea celkojuvvon profehta bokte:
    5 Celket Siona niidii:
        Geahča, du gonagas boahtá du lusa,
        vuollegažžan,
        riide áseniin,
        fievrošibiha várssáin.
    6 Máhttájeaddjiguovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon sudno. 7 Soai vieččaiga ásena ja várssá ja bijaiga olgguldasbiktasiiddiska daid ala, ja Jesus čohkánii ásena ala. 8 Olusat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, earát čuhppe ovssiid muorain maiguin duorggastedje geainnu. 9 Ja olbmot guđet vázze ovddas ja čuvvo maŋis, čurvo:
        Hosianna, Dávveda bárdni!
        Buressivdniduvvon lehkos son
        guhte boahtá Hearrá nammii!
        Hosianna allagasas!
    10 Go son manai Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: «Gii son lea?» 11 Ja olbmot vástidedje: «Son lea Jesus, profehta, Nasaretas Galileas eret.»
   

1 Dávveda sálbma.
        
          Eanan ja buot mii deavdá dan
          gullá Hearrái,
          máilbmi ja sii guđet ásset das.
          
    2 Dasgo son lea vuođđudan
          eatnama meara ala,
          ceggen dan čáhcerávnnjiid ala.
          
    3 Gii oažžu goargŋut
          Hearrá várrái,
          gii beassá čuožžut
          su bassi báikkis?
          
    4 Geas leat vigihis gieđat
          ja buhtes váibmu,
          guhte ii leat behtolaš
          iige vuortno vearrut,
          
    5 son oažžu buressivdnádusa
          Hearrás
          ja vanhurskkisvuođa Ipmilis,
          beastistis.
          
    6 Dá lea dat álbmot
          mii jearaha Hearrá,
          mii ohcá du muođuid,
          Jáhkoba Ipmil. Sela
          
    7 Bajidehket oivviideattet,
          poarttat,
          badjánehket, dološ uvssat,
          vai gudni gonagas beassá
          mannat sisa.
          
    8 Gii lea gudni gonagas?
          Dat lea Hearrá,
          gievra ja veagalaš,
          Hearrá, veagalaš soahtat.
          
    9 Bajidehket oivviid, poarttat,
          badjánehket dološ uvssat,
          vai gudni gonagas beassá
          mannat sisa.
          
    10 Gii lea gudni gonagas?
          Dat lea Hearrá,
          Almmiveagaid Ipmil.
          Son lea gudni gonagas. Sela

11 Muđuid han dii diehtibehtet mii áiggiid dál lea: Diibmu lea boahtán go dii fertebehtet morihit nahkáriin, dasgo min bestojupmi lea dál lagabus go dalle go mii oskugođiimet. 12 Idja lea fargga gollan, beaivi lea lahka. Biddjot dal eret seavdnjadasa daguid ja gárvodehkot čuovgasa vearjjuiguin.

Mørket, tillit og håp

Mørket hos oss

Det er ennå mørkt. Ikke en gang skyggene kan finne risset av meg, eller risset av min tro, eller av noe av det jeg tror jeg vet. Slik starter kirkeåret. Slik starter en vandring. I mørket. Det eneste som kan vise retning er rare beskjeder fra gamle skrifter, eller merkelige beskjeder fra min venn som gir instrukser om hva som bør gjøres.

Begynnelsen på kirkeåret, begynnelsen på alt, begynner slik, i mørket, i uvisshet, i en eller annen total hengivelse til noe eller noen som en er nødt til å stole på. Og hvorfor skulle jeg stole på det? Fordi jeg ikke kan noe annet.

 

Tillit

Tilliten er begynnelsen. Begynnelsen på troa, begynnelsen på de første skrittene, den første sykkelturen, den første smaken av fast føde, det første valget jeg tok var basert på det, denne tilliten som vi av og til liker å snakke ned som naiv, uerfaren og dum. Men uten den hadde ikke noe liv oppstått. Og i denne fortellingen er det trukket til det absurde. Min venn ber meg finne en eselfole, ikke noe spesielt verdig dyr, sta og rar, ikke noen stolt hest. Den skal jeg bare hente, og om noen spør hvorfor så skal jeg bare svare "Sjefen min har bruk for den"...

Kirkeåret begynner i mørke. Adventen er tiden for å oppdage sin egen tro. Fortellinger om vismennene som skulle følge en stjerne, uten helt å vite hva det var godt for, Maria skulle føde en sønn som hun ikke helt kunne forstå hvor kom fra, for ikke å snakke om Josef...

Menneskene famler i mørke. Hva gjør jeg med alt dette mørke, om jeg da ikke velger å tro at det er mine første famlende skritt inn i fortellingen om våre liv.

 

Håp

Trygve Hoff skreiv nordnorsk julesalme. Andre vers: Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: vi er hardhausa vi som Du. Nu har vi den hardaste ria, vi slit med å kare oss frem mot lyset og adventstida, det e langt sør til Betlehem.

Det er en andakt i seg selv. Trassen, motet til å rope til Gud at jammen har vi ikke stått i stormen, jammen har ikke vi levd mørketida, og det skulle bare mangle at du kom hit, hjalp oss å finne retning. Å uttrykke takknemlighet for livet samtidig som vi uttrykker fortvilelse over å ikke alltid finne retning. Å uttrykke tillit, samtidig som stolthet og egenverd over eget liv og over å stå midt i den kampen en er i. Erkjennelsen av det å ville stå i og for sitt eget liv, samtidig som en tør å rope til Gud at dette går ikke uten din velsignelse, uten retning, uten tegn. Og hele salmen lander i denne tilliten. "Du ser oss i mørketidslandet"... Du Gud, setter stjernen på himmelen, Du Gud, rir foran, dog på et lite merkelig esel, men det viser retning, Du Gud går på jorda og vet, Du Gud løfter armen i mørket og kjenner risset i ansiktet mitt, kjenner meg igjen, lar meg famle og drive på med mitt, for det er ennå mørkt, som før skapelsen. De første vaklende skrittene blir tatt i bekmørke, men i tillit, den uforståelige tilliten.

Når jeg innser at det å være overgitt er en del av det hele, så kan jeg leve, så kan jeg famle, snuble, tilgi, så kan jeg også få være med å gi mening, så kan jeg få tro at vi er en del av fortellingen, til Gud, til hverandre, så må jeg stole på min egen betydning, men mest av alt at Gud går med oss i mørke, og alltid, fra evighet og til evighet. "Velsigna de evige ordan, om håp og ei utstrakt hand."

Skrevet av

Ingunn Dalan Vik

Sykehusprest  

21.11.16

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget