Navnet Jesus blekner aldri
Navnet skjemmer ingen, sies det. Men jeg husker første året jeg gikk på internatskole, og havnet ved siden av en lærer i julelunsjen. «Roger, det er et sånt verstingnavn det. Sånn som Johnny og Ronny.» sa han. Det var nok ment som en spøk, samtidig sa det noe reelt om navnet mitt, og hvilket rykte det hadde.
Jesus, eller på hebraisk, Jeshua, var et ganske vanlig navn. (Og er det fremdeles, spesielt i spansk-talende land.) Det har en betydning, sånn språklig sett: det betyr frelse, eller Gud frelser. Et absolutt passende navn. Et navn med mening.
Men i en verden full av Jesus’er er det ikke så spesielt å hete Jesus. Derfor er det ikke navnet i seg selv som er spesielt, men det som knyttes til dette navnet. Eller rettere sagt, Han som knyttes til navnet.
Jeg liker å tro at jeg gjennom de to årene jeg gikk på internatskolen, så ble læreren bedre kjent med meg. Og jeg forble ikke bare en gutt med et verstingnavn. Kanskje han til og med fikk noen nye og positive ting å knytte til navnet jeg bærer?
Det finnes sikkert mange forskjellige inntrykka av og meninger om Jesus-navnet. Både negative og positive. Men navnet Jesus blekner aldri, fordi Han som bærer navnet lever. Og på ny og på ny knyttes det nye erfaringer og positive ting til dette navnet.
Skrevet av
Roger Brevik
Nettprest (vikar)