Søndagstanker

 

Prekentekst 19.02.17
Kristi forklarelsesdag

1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
    9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

15 En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. 16 Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.»
    17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18 Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham.

9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
    12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15  føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
    17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
        «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.

1 Seks dagar etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell; der var dei åleine. 2 Då vart han forvandla for auga deira. Andletet hans skein som sola, og kleda vart kvite som lyset. 3 Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og snakka med han. 4 Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, så skal eg byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» 5 Men før han hadde tala ut, kom det ei lysande sky og la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!» 6 Då læresveinane høyrde det, kasta dei seg ned med andletet mot jorda, gripne av redsle. 7 Men Jesus gjekk bort og rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp, og ver ikkje redde!» 8 Og då dei såg opp, såg dei ingen andre enn han, berre Jesus.
    9 På vegen ned frå fjellet baud Jesus dei: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»

15 Ein profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, ein av landsmennene dine. Han skal de høyra på. 16 Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen de var samla der: «Lat meg aldri meir få høyra røysta til Herren min Gud eller få sjå denne veldige elden, for då må eg døy.»
    17 Då sa Herren til meg: Det er rett det dei seier. 18 Eg vil la ein profet som deg stå fram, ein av deira eigne. Eg vil leggja orda mine i munnen hans, og han skal forkynna for dei alt det eg byd han.

9 Eg, Johannes, som er bror dykkar og saman med dykk har del i trengslene, i riket og vona i Jesus, eg var på øya Patmos. Dit var eg komen på grunn av Guds ord og vitnemålet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Anden over meg, og eg høyrde ei røyst bak meg, sterk som ein basun. 11 Røysta sa: «Det du får sjå, skal du skriva ned i ei bok og senda til dei sju forsamlingane: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
    12 Eg snudde meg for å sjå kven det var som tala til meg. Då såg eg sju lysestakar av gull, 13 og midt mellom lysestakane ein som var lik ein menneskeson, kledd i fotsid kappe og med eit gullbelte under bringa. 14 Hovudet og håret hans var kvitt som kvit ull eller som snø, og auga som logande eld, 15  føtene var som bronse, glødd i omnen, og røysta lydde som bruset av veldige vassmengder. 16 I si høgre hand hadde han sju stjerner, og frå munnen hans gjekk det ut eit skarpt, tvieggja sverd. Andletet var som sola når ho skin i all si kraft.
    17 Då eg såg han, fall eg ned for føtene hans som eg var død. Men han la høgre handa si på meg og sa:
        «Ver ikkje redd! Eg er den første og den siste 18 og den levande. Eg var død, men sjå, eg lever i all æve og har nøklane til døden og dødsriket.

1 Guhtta beaivvi das maŋŋil Jesus válddii fárrosis Biehtára, Jáhkoba ja su vielja Johanasa, ja doalvvui sin alla várrái, gos sii ledje iehčanassii. 2 Doppe son nuppástuvai sin čalmmiid ovddas; su ámadadju báittii dego beaivváš, ja biktasat šadde šearradin dego čuovga. 3 Dan seammás Movsses ja Elia iđiiga sin ovdii ja sártnodeigga suinna. 4 De Biehtár báhkkoda Jesusii: «Hearrá, lea buorre go mii leat dáppe. Jos dáhtut, de mun ceggen golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Movssesii ja ovtta Eliai.» 5 Go son ain lei sárdnumin, de šerres balva suoivanasttii sin, ja jietna gullui balvvas: «Dát lea mu Bárdni, gean mun ráhkistan; son lea mu miela mielde. Guldalehket su!» 6 Go máhttájeaddjit gulle dan, de bálkestahtte eatnamii gopmut ja ballájedje sakka. 7 Muhto Jesus manai ja guoskkahii sin ja celkkii: «Čuožžilehket, allet ge bala!» 8 Ja go sii geahčastedje bajás, de eai oaidnán ovttage earet Jesusa okto.
    9 Njiejadettiin váris Jesus celkkii sidjiide: Allet muital geasage dán oainnáhusa birra ovdal go Olbmobárdni lea bajásčuoččáldahttojuvvon jábmiid luhtte.

ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

9 Mun, vielljadet Johanas, gii Jesusis lean oasálaš seammá áŧestusaide, riikii ja gierdavašvuhtii go dii ge. Mun ledjen gártan Patmos-nammasaš sullui danne go ledjen sárdnidan Ipmila sáni ja duođaštan Jesusa birra. 10 Hearrá beaivvi bođii Vuoigŋa mu badjelii, ja mun gullen alla jiena iežan duohken, mii čuojai dego báson. 11 Dat celkkii: «Čále girjái dan maid oainnát ja sádde girjji dán čieža searvegoddái: Efesosii, Smyrnai, Pergamonii, Tyatirai, Sardesii, Filadelfiai ja Laodikeai.»
    12 Mun jorggihin geahččat gii munnje sárdnu. Ja go jorggihin, de oidnen čieža gollelámppá, 13 ja lámppáid gaskkas muhtuma gii lei olbmobártni láhkásaš, guhkes gákti badjelis ja ratti birra golleboagán. 14 Su oaivi ja vuovttat čeaskájedje dego vilges ullut, dego muohta, ja su čalmmit ledje dego njuoršu dolla; 15 su juolggit šearrájedje dego veaiki mii lea áhcagaston áššus, ja su jietna lei dego máraideaddji čázit. 16 Olgeš gieđas son doalai čieža nástti, ja su njálmmis geaigái bastilis, guovtteávjjot miehkki. Su ámadadju šearrái dego gaskabeaibeaivváš.
    17 Go mun oidnen su, de gahččen su julggiid ovdii dego jábmi. Muhto son bijai olgeš gieđas mu ala ja celkkii: Ale bala! Mun lean vuosttamuš ja maŋimuš, 18 dat guhte eallá. Mun ledjen jápmán, muhto geahča, mun ealán álo ja agálašvuhtii ja mus leat jápmima ja jábmiidriikka čoavdagat.

Begeistret og vettskremt

Jeg har en viss høydeskrekk. Når jeg har vært på Prekestolen (den i Lysefjorden i Rogaland, ikke den i kirken), har jeg ikke turt å gå nærmere enn 5 meter fra kanten. Et skremmende sug i magen gir en påminnelse om hvor kort avstand det er mellom tryggheten og den sikre død. Samtidig byr fjelltoppene på et utsyn som begeistrer meg, en slags klarhet som viser meg storheten i Guds skaperverk og min egen relative litenhet. Jeg er samtidig vettskremt og begeistret.

Da tre av disiplene ble med Jesus på fjelltur, skjedde noe av det samme. De ble både vettskremt og begeistret. Det var ikke stupbratte fjell som ga dem denne blandede opplevelsen, det var Jesus. De fikk se Jesus uten filter. De fikk et møte med Gud som ikke var tilpasset deres normale sanseapparat. De fikk se Herligheten, de fikk oppleve en forklarelse uten forklaring. Det går det an å bli vettskremt og begeistret av. Jeg tror at de aldri glemte det.

Kanskje du også har en eller flere slike opplevelser. Men vanligvis møter Gud oss i det hverdagslige og det synes jeg er helt greit. Da Gud ble født som menneske i Betlehem, var det den høyspente kraften som ble transformert ned til en spenning vi kunne tåle. Et blikk vi kan møte. Guds kraft er ikke svekket av den grunn, hans kjærlighet og hellighet kan fortsatt overvelde meg. Men han er kommet nær på en måte som gjør at jeg ikke behøver å snu meg bort og være redd.

Skrevet av

Sjur E. Isaksen

Førstelektor Menighetsfakultetet  

13.02.17
4 kommentarer
  • Inger hoel Takk for god preken om atjesus ble oss lik,så vi kan se ham uten angst!
    19.02.2017 10:10:48
  • Solveig Dahl Dette var godt å lese,godt å bli minnet om. Tusen takk!
    18.02.2017 21:51:26
  • Solveig Dahl Dette var godt å lese,godt å bli minnet om. Tusen takk!
    18.02.2017 21:51:06
  • Dithen Takk til Sjur for Nydelig formulerte søndagstanker :)
    17.02.2017 15:34:38

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget