Søndagstanker

 

Prekentekst 02.04.17
4. søndag i fastetiden

45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. 46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. 47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. 48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» 49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» 51 Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. 52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

1 En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 2 Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»
    3 Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4 Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. 7 Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?» 8 Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to.
    9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. 11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» 12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. 14 Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»
   

14 
    Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

45 Mange av dei jødane som var komne til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tru på han. 46 Men nokre gjekk til farisearane og fortalde kva han hadde gjort. 47 Då kalla overprestane og farisearane saman Rådet og sa: «Kva skal vi gjera? Denne mannen gjer mange teikn. 48 Lèt vi han halda fram slik, kjem snart alle til å tru på han, og romarane kjem og tek både den heilage staden og folket vårt.» 49 Ein av dei, Kaifas, som var øvsteprest det året, sa då: «De skjønar ingen ting. 50 De tenkjer ikkje på at det er betre for dykk at eitt menneske døyr for folket, enn at heile folket går til grunne.» 51 Det sa han ikkje av seg sjølv. Men fordi han var øvsteprest det året, tala han profetisk om at Jesus skulle døy for folket. 52 Ja, han skulle ikkje berre døy for folket, han skulle òg samla til eitt dei Guds born som er spreidde rundt omkring. 53 Frå den dagen la dei planar om å drepa han.

1 Ei tid etter at dette hadde hendt, sette Gud Abraham på prøve. Han sa til han: «Abraham!» Og han svara: «Ja, her er eg.» 2 Då sa han: «Ta son din, den einaste, Isak, han som du elskar, og dra til landet Moria! Der skal du ofra han som brennoffer på eit av fjella, det som eg seier deg.»
    3 Tidleg neste morgon stod Abraham opp, leste på eselet sitt og tok med seg to av tenestegutane sine og Isak, son sin. Han kløyvde ved til brennofferet, og så gav han seg i veg til den staden Gud hadde sagt. 4 Tredje dagen såg Abraham opp og fekk auge på staden i det fjerne. 5 Då sa Abraham til tenestegutane: «Ver her med eselet. Eg og guten vil gå bort dit og tilbe, og så kjem vi tilbake til dykk.» 6 Abraham tok offerveden og la han på Isak, son sin. Sjølv tok han elden og kniven i handa, og så gjekk dei saman, dei to. 7 Då sa Isak til Abraham, far sin: «Du far!» Og han svara: «Ja, son min.» Han sa: «Sjå, her er elden og veden, men kvar er brennofferlammet?» 8 Abraham svara: «Gud vil sjølv sjå seg ut eit brennofferlam, son min.» Og så gjekk dei saman, dei to.
    9 Då dei kom til den staden Gud hadde sagt, bygde Abraham eit altar der og la veden til rette. Så batt han Isak, son sin, og la han på altaret, oppå veden. 10 Og Abraham rette ut handa og tok kniven for å slakta son sin. 11 Men Herrens engel ropa til han frå himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svara: «Ja, her er eg!» 12 Han sa: «Legg ikkje hand på guten og gjer han ikkje noko! For no veit eg at du fryktar Gud, sidan du ikkje sparte din einaste son for meg.» 13 Då Abraham såg opp, fekk han auge på ein vêr som hang fast etter horna i eit kratt rett bak han. Abraham gjekk bort, tok vêren og ofra han som brennoffer i staden for son sin. 14 Abraham kalla den staden « Herren ser». Den dag i dag seier dei: «På fjellet der Herren lèt seg sjå.»
   

14 
    Sidan vi no har ein stor øvsteprest som har gått inn gjennom himlane, Jesus, Guds Son, så lat oss halda fast på vedkjenninga! 15 For vi har ikkje ein øvsteprest som ikkje kan lida med oss i vår vanmakt, men ein som er prøvd i alt på same måten som vi, men utan synd. 16 Lat oss difor stiga fram for nådens kongsstol med frimod, så vi kan finna miskunn og finna nåde som gjev hjelp i rette tid.

45 Olusat dain juvddálaččain geat ledje boahtán Márjjá lusa ja ledje oaidnán maid Jesus dagai, oskugohte sutnje. 46 Muhto muhtumat sis manne farisealaččaid lusa ja muitaledje maid son lei dahkan. 47 Dalle bajitbáhpat ja farisealaččat gohččo čoahkkái Ráđi, ja dadje: «Maid mii dál dahkat? Dát olmmái dahká ollu mearkadaguid. 48 Jos mii diktit su ain joatkit, de fargga buohkat oskugohtet sutnje. De romalaččat bohtet ja váldet sihke min bassi báikki ja min álbmoga.» 49 Okta sis, Kaifas, gii lei bajimušbáhppan dan jagi, dajai dalle: «Dii ehpet ádde maidege. 50 Ehpet go dii jurddaš ahte lea buoret ahte okta olmmoš jápmá álbmoga ovddas go ahte oppa álbmot duššá.» 51 Dán son ii dadjan iešalddes, muhto go son lei bajimušbáhppan dan jagi, de son einnostii ahte Jesus galggai jápmit álbmoga ovddas, 52 ii ge dušše álbmoga ovddas, muhto oktii čohkken dihtii daid Ipmila mánáid geat leat bieđganan juohke guvlui. 53 Dán beaivvi rájes sii ráđđádallagohte goddit su.

1 Dáid dáhpáhusaid maŋŋil Ipmil dáhtui geahččalit Abrahama ja celkkii sutnje: "Abraham!" Abraham vástidii: "Dá mun lean." 2 Ipmil celkkii: "Váldde mielddát áidna bártnát Isaka gean ráhkistat, vuolgge Moria eatnamii ja oaffaruša su doppe boaldinoaffarin váris maid mun čájehan dutnje."
    3 Árrat iđedis Abraham noađuhii ásenis ja válddii mielddis guoktása iežas bálvváin ja bártnis Isaka. Go son lei luddon muoraid boaldinoaffara várás, de son vulggii dan báikki guvlui gosa Ipmil lei gohččon su mannat. 4 Goalmmát beaivvi Abraham oinnii dan báikki guhkkin. 5 Dalle son dajai bálvvás guoktái: "Orru dás ásena luhtte. Moai bártneš manne duobbelii rohkadallat ja máhcce dasto dudno lusa." 6 Abraham válddii boaldinoaffarmuoraid ja bijai bártnis Isaka guoddit daid. Ieš son válddii dola ja niibbi, ja nu soai mannagođiiga ovddos. 7 Isak dajai áhččásis Abrahamii: "Áhčážan!" Abraham vástidii: "Maid, bártnážan?" Isak dajai: "Dás lea dolla ja muorat, muhto gos lea láppis boaldinoaffarin?" 8 Abraham vástidii: "Ipmil geahččá gal alccesis lábbá boaldinoaffarin, bártnážan." De soai manaiga ain ovddos.
    9 Go soai bođiiga dan báikái maid Ipmil lei čájehan Abrahamii, de Abraham ráhkadii dohko áltára ja bijai muoraid gárvvisin. De son čanai bártnis Isaka ja bijai su áltárii muoraid ala. 10 Muhto go Abraham dohppii niibbi vai beassá oaffaruššat bártnis, 11 de Hearrá eŋgel čuorvvui sutnje almmis: "Abraham, Abraham!" Son vástidii: "Dá mun lean." 12 Eŋgel dajai: "Ale guoskka bárdnásat alege daga sutnje maidege! Dál mun dieđán ahte don balat Ipmilis, go it biehttalan oaffaruššamis áidna bártnát." 13 Go Abraham geahčastii birrasis, de son oinnii viercca man čoarvvit ledje sorron miestagii. Abraham vieččai viercca ja oaffarušai dan boaldinoaffarin bártnis sadjái. 14 Abraham gohčui dan báikki namain "Hearrá oaidná." Velá odnege dat gohčoduvvo várrin gos Hearrá diktá iežas oidnojuvvot.
   

14 Go juo mis lea stuora bajimušbáhppa, Jesus, Ipmila Bárdni, guhte lea mannan almmiid čađa, de bissot nannosit dán dovddastusas. 15 Ii mis leat dakkár bajimušbáhppa guhte ii sáhte árkkálmastit min headjuvuođa, muhto dakkár guhte lea seammá láhkái geahččaluvvon go mii ge, dattege suttu haga. 16 Loaiddastehkot dan dihtii roahkkatvuođain árpmu truvnnu ovdii, vai oččošeimmet váibmoláđisvuođa ja árpmu, nu ahte gávnnašeimmet veahki rivttes áigái.
   

Å stole på Gud

«Det er fali det», sier han Ludvig i Flåklypa i møte med det meste her i livet. Og jeg har nok alltid identifisert meg mer med han, enn med hans livsglade motpart Solan Gundersen. Verden er et farlig og uforutsigbart sted. Og måten jeg takler det på er med kontroll og planlegging. Jeg prøver å forutse det som skjer, og handle deretter. Jeg vil styre og ha makten, for det gir meg trygghet.

I Jesus møtte man noe ukjent og ukontrollerbart. Det han gjorde og sa skapte undring og begeistring. Men også bekymringer. Hvor ville dette føre hen? De høye herrer, så for seg hvordan dette vill gå. De ville miste både folket og sitt hellige sted. Det ville miste kontrollen og makten. Og de la planer deretter. Dette uromomentet måtte vekk.

Heldigvis er Gud bedre enn oss mennesker til å se hva som kommer. Og mye mer optimistisk. «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Det var Guds stemme inn i situasjonen.

Å stole på Gud, å gi fra seg kontrollen og makten er ikke lett. Jeg tror ikke det er ofte jeg klarer det. Men jeg vill fortsette å be i mitt Fadervår: «La din vilje skje!». Og jeg vil holde frem håpet og troen som ligger i at Gud har latt ett menneske dø for folket, og for meg. Om ikke jeg alltid klarer å være optimist, så har Gud nåde og optimisme nok for oss alle.

Skrevet av

Roger Brevik

Nettprest (vikar)  

27.03.17
En kommentar
  • Kirsten Ja de aller fleste har det vel slik. Men. ...noen av oss har opplevet såååå tøffe ting, og da fått se hvor mye mennesker vakler.
    Og hvor rett Herren har når han snakker om dette med lunkenhet.
    Man slutter å stole på mennesker, når man ser at de alle er lunkne.
    Ikke én .....går hele veien med noen
    KUN GUD HERREN.
    KUN HAN! ...ER DER HELE VEIEN.
    DEN ENE OG ENESTE VI KAN STOLE PÅ.
    Og!!
    Trenger vi egentlig mer enn AKKURAT hva Herren har gjort for oss?
    Tenk. ...må klype meg i armen den dag i dag for å sjekke at jeg er våken og ikke drømmer når en faktisk tar innover seg HVA Herren har gjort for oss.
    Tenk på oss som har opplevet å leve lenger her på Jorden enn barna våre. .....
    Men opplevet at Herren helt konkret og faktisk tar vare på dem!
    Det ER SANT! Vi kan stole på Han , og mer kan ingen noen gang vite om livet
    Men tenk...når ens aller kjæreste "dør" så reiser Han dem opp igjen. Hans ord ER SANNE : Hver den som tror på meg , skal ALDRI i evighet dø, men ha evig liv.
    Så ...om vi tenker over dette, betyr det ( jeg har opplevet det) at vi ALDRI MISTER VÅRE KJÆRE.
    De er ikke tapt, men tatt vare på .
    Så jeg som "mistet" min lille elskede har ikke mistet min lille elskede! !!
    Hvem andre skal man stole på enn Gud Herren.
    Tenk hva Han HAR gjort.
    Ingen over og ingen som er Hans like!!
    Han HAR seiret !! Vi trenger ikke mer , og trenger ikke bekymre oss for noe .
    Takket være HERREN.
    31.03.2017 02:20:41

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget