Å stole på Gud

4. søndag i fastetiden: PrekentekstJoh 11,45-53

Bokmål

45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting.50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»51 Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

Nynorsk

45 Mange av dei jødane som var komne til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tru på han.46 Men nokre gjekk til farisearane og fortalde kva han hadde gjort.47 Då kalla overprestane og farisearane saman Rådet og sa: «Kva skal vi gjera? Denne mannen gjer mange teikn.48 Lèt vi han halda fram slik, kjem snart alle til å tru på han, og romarane kjem og tek både den heilage staden og folket vårt.»49 Ein av dei, Kaifas, som var øvsteprest det året, sa då: «De skjønar ingen ting.50 De tenkjer ikkje på at det er betre for dykk at eitt menneske døyr for folket, enn at heile folket går til grunne.»51 Det sa han ikkje av seg sjølv. Men fordi han var øvsteprest det året, tala han profetisk om at Jesus skulle døy for folket.52 Ja, han skulle ikkje berre døy for folket, han skulle òg samla til eitt dei Guds born som er spreidde rundt omkring.53 Frå den dagen la dei planar om å drepa han.

Nordsamisk

45 Olusat dain juvddálaččain geat ledje boahtán Márjjá lusa ja ledje oaidnán maid Jesus dagai, oskugohte sutnje.46 Muhto muhtumat sis manne farisealaččaid lusa ja muitaledje maid son lei dahkan.47 Dalle bajitbáhpat ja farisealaččat gohččo čoahkkái Ráđi, ja dadje: «Maid mii dál dahkat? Dát olmmái dahká ollu mearkadaguid.48 Jos mii diktit su ain joatkit, de fargga buohkat oskugohtet sutnje. De romalaččat bohtet ja váldet sihke min bassi báikki ja min álbmoga.»49 Okta sis, Kaifas, gii lei bajimušbáhppan dan jagi, dajai dalle: «Dii ehpet ádde maidege.50 Ehpet go dii jurddaš ahte lea buoret ahte okta olmmoš jápmá álbmoga ovddas go ahte oppa álbmot duššá.»51 Dán son ii dadjan iešalddes, muhto go son lei bajimušbáhppan dan jagi, de son einnostii ahte Jesus galggai jápmit álbmoga ovddas,52 ii ge dušše álbmoga ovddas, muhto oktii čohkken dihtii daid Ipmila mánáid geat leat bieđganan juohke guvlui.53 Dán beaivvi rájes sii ráđđádallagohte goddit su.

1. lesetekst1 Mos 22,1-14

2. lesetekstHebr 4,14-16

Bokmål

14 
    Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Nynorsk

14 
    Sidan vi no har ein stor øvsteprest som har gått inn gjennom himlane, Jesus, Guds Son, så lat oss halda fast på vedkjenninga!15 For vi har ikkje ein øvsteprest som ikkje kan lida med oss i vår vanmakt, men ein som er prøvd i alt på same måten som vi, men utan synd.16 Lat oss difor stiga fram for nådens kongsstol med frimod, så vi kan finna miskunn og finna nåde som gjev hjelp i rette tid.

Nordsamisk

14 Go juo mis lea stuora bajimušbáhppa, Jesus, Ipmila Bárdni, guhte lea mannan almmiid čađa, de bissot nannosit dán dovddastusas.15 Ii mis leat dakkár bajimušbáhppa guhte ii sáhte árkkálmastit min headjuvuođa, muhto dakkár guhte lea seammá láhkái geahččaluvvon go mii ge, dattege suttu haga.16 Loaiddastehkot dan dihtii roahkkatvuođain árpmu truvnnu ovdii, vai oččošeimmet váibmoláđisvuođa ja árpmu, nu ahte gávnnašeimmet veahki rivttes áigái.
   

Å stole på Gud, å gi fra seg kontrollen og makten er ikke lett.

«Det er fali det», sier han Ludvig i Flåklypa i møte med det meste her i livet. Og jeg har nok alltid identifisert meg mer med han, enn med hans livsglade motpart Solan Gundersen. Verden er et farlig og uforutsigbart sted. Og måten jeg takler det på er med kontroll og planlegging. Jeg prøver å forutse det som skjer, og handle deretter. Jeg vil styre og ha makten, for det gir meg trygghet.

I Jesus møtte man noe ukjent og ukontrollerbart. Det han gjorde og sa skapte undring og begeistring. Men også bekymringer. Hvor ville dette føre hen? De høye herrer, så for seg hvordan dette vill gå. De ville miste både folket og sitt hellige sted. Det ville miste kontrollen og makten. Og de la planer deretter. Dette uromomentet måtte vekk.

Heldigvis er Gud bedre enn oss mennesker til å se hva som kommer. Og mye mer optimistisk. «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Det var Guds stemme inn i situasjonen.

Å stole på Gud, å gi fra seg kontrollen og makten er ikke lett. Jeg tror ikke det er ofte jeg klarer det. Men jeg vill fortsette å be i mitt Fadervår: «La din vilje skje!». Og jeg vil holde frem håpet og troen som ligger i at Gud har latt ett menneske dø for folket, og for meg. Om ikke jeg alltid klarer å være optimist, så har Gud nåde og optimisme nok for oss alle.

Del