Seier gis bort

3. søndag i fastetiden: PrekentekstLuk 11,14-28

Bokmål

14 En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg.15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.»16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut.19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
   21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred.22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet.23 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
   24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet.26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
   27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.»28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Nynorsk

14 Ein gong dreiv han ut ei vond ånd som var stum. Og då den vonde ånda hadde fare ut, tala han som hadde vore stum. Folket undra seg.15 Men nokre av dei sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskaren over dei vonde åndene, at han driv dei vonde åndene ut.»16 Andre ville setja han på prøve og kravde eit teikn frå himmelen av han.17 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sa til dei:
        «Kvart rike som kjem i strid med seg sjølv, blir lagt øyde, og hus på hus rasar saman.18 Er no Satan komen i strid med seg sjølv, korleis kan då riket hans bli ståande? De seier då at det er ved Beelsebul eg driv ut dei vonde åndene.19 Men er det ved Beelsebul eg driv ut dei vonde åndene, kven er det då dykkar eigne folk driv ut ånder ved? Difor skal dei dømma dykk.20 Men er det med Guds finger eg driv ut dei vonde åndene, ja, då har Guds rike nådd fram til dykk.
   21 Når den sterke med våpen i hand vaktar garden sin, får det han eig, vera i fred.22 Men kjem det ein som er sterkare og vinn over han, då tek denne mannen våpna som den sterke sette si lit til, og deler ut byttet.23 Den som ikkje er med meg, er imot meg. Og den som ikkje samlar med meg, han spreier.
   24 Når ei urein ånd fer ut av eit menneske, flakkar ho over tørre vidder og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen. Då seier ho: ‘Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flytte ifrå.’25 Når ho kjem att, finn ho det feia og pynta.26 Då fer ho av stad og får med seg sju andre ånder som er verre enn ho sjølv, og dei flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
   27 Då han sa dette, var det ei kvinne i folkehopen som ropa: «Sælt er det morsliv som bar deg, og brysta som du dia.»28 Men Jesus svara: «Sei heller: ‘Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det.’»

Nordsamisk

14 Jesus ájii oktii bahá vuoiŋŋa olggos muhtun gielaheamis, ja go dat vulggii sus, de gielaheapmi sárdnugođii ja olbmot ovddošedje.15 Muhto muhtumat sis dadje: «Son ádjá olggos bahá vuoiŋŋaid Beelsebula, bahá vuoiŋŋaid oaivámučča fámuin.»16 Earát gáibidedje sus mearkka almmis geahččalan dihtii su.17 Muhto son diđii sin jurdagiid ja celkkii sidjiide:
        Riika mii lea soahpameahttun iežainis, šaddá ávdimin, ja nubbi viessu gahččá nuppi ala.18 Jos dál Sáhtán lea soahpameahttun iežainis, mo sáhttá su riika dalle bissut? Dasgo dii han dadjabehtet ahte Beelsebula fámuin mun áján olggos bahá vuoiŋŋaid.19 Muhto jos mun dagan dan Beelsebula fámuin, gean fámuin din iežadet oahppit ádjet olggos bahá vuoiŋŋaid? Dan dihtii sii šaddet din duopmárin.20 Muhto jos mun áján olggos bahá vuoiŋŋaid Ipmila suorpma bokte, dalle han Ipmila riika lea boahtán din gaskii.21 Go gievrras, vearjuduvvon olmmái suodjala dálus, de su opmodat oažžu orrut ráfis.22 Muhto jos muhtun boahtá gii lea velá gievrrat ja vuoitá su, dalle son váldá sus vel daid vearjjuid maidda nubbi lea luohttán, ja juogada sállaša earáide maid.23 Dat guhte ii leat mu beale, lea mu vuostái; dat guhte ii čohkke muinna, biđge.
   24 Go buhtismeahttun vuoigŋa vuolgá olbmos, de dat vádjola ávdin duoddariid badjel ohcamin vuoiŋŋastanbáikki. Muhto jos ii gávnna, de dadjá: «Mun áiggun máhccat vissosan man guđđen.»25 Dat boahtá dohko ja gávdná dan suohpalastojuvvon ja čiŋahuvvon.26 De dat vuolgá viežžat čieža eará vuoiŋŋa vel, bahábuid go son ieš, ja sii fárrejit sisa ja ássagohtet doppe. Ja dan olbmo maŋit dilli šaddá vearrábun go ovddit dilli.
   27 Go Jesus lei sárdnumin, de muhtun nisu olbmuid gaskkas čuorvvui alla jienain: «Ávdugas dat eatniheagga mii guttii du ja čižži maid don njammet.»28 Muhto Jesus vástidii: «Ávdugasat sii guđet gullet Ipmila sáni ja vurkejit dan.»
   

1. lesetekst1 Sam 18,6-14

Bokmål

6 Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill.7 Mens de danset, sang kvinnene:
          «Saul slo tusener,
          men David slo titusener.»
8 Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongsmakten!»9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
   10 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.11 Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham til veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.12 Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han veket fra.13 Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen.14 David lyktes med alle sine oppdrag, for Herren var med ham.

Nynorsk

6 Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel.7 Medan dei dansa, song kvinnene:
          «Saul slo i tusental,
          men David slo i titusental.»
8 Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!»9 Frå den dagen såg Saul skeivt til David.
   10 Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa.11 Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger.12 Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå.13 Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att.14 David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.

Nordsamisk
ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

2. lesetekstEf 5,1-2.8-11

Bokmål

1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
   

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.10 Prøv hva som er til glede for Herren!11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!

Nynorsk

1 Ja, likna Gud, de som er hans kjære born.2 Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud.
   

8 Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset!9 For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning.10 Prøv då kva som er til glede for Herren!11 Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller.

Nordsamisk

1 Atnet nappo Ipmila ovdagovvan, dii geat lehpet su ráhkis mánát.2 Vádjolehket ráhkisvuođas, nugo Kristus ge lea ráhkistan min ja addán iežas min dihtii attáldahkan, njuovvanoaffarin mii lea Ipmila miela mielde.
   

8 Oktii dii ge leiddet seavdnjadas, muhto dál dii lehpet Hearrá čuovggas. Vádjolehket dasto čuovgasa mánnán!9 Dasgo čuovgasa šattut leat buorrevuohta, vanhurskkisvuohta ja duohtavuohta.10 Guorahallet mii lea Hearrá miela mielde!11 Allet searvva seavdnjadasa šattohis daguide, muhto ráŋgot baicca daid albmosii.

Jesus vant, og han deler seieren med det mennesket som ønsker å ta imot.

Noen ganger trekker Jesus seg unna når noen vil ha konfrontasjon. Andre ganger går han inn i den. Som her, hvor han påpeker svikt i logikken når motstanderne mener at det går an at han helbreder og gjør godt med hjelp fra den onde. Men ambisjonen hans er større enn å gå seirende ut av en diskusjon. Han vil beseire alt det som truer og ødelegger livet, og han vil plante paradiset der hvor mennesket kjemper sine kamper.

Stumheten til denne mannen var kanskje medfødt. Da han ble befridd for sin stumhet, ble han også befridd fra isolasjon og utenforskap. Men stumhet kan også oppstå underveis i livet. For eksempel når en ikke lenger føler seg forstått eller møtt; - av andre mennesker eller av Gud. Når det begynner å gå dårlig med samtalen, og den til slutt forstummer helt, - da kan paradiset føles veldig langt unna.

Jesus vet om og forstår alle de kamper et menneske kan komme opp i. Men han vil gi oss mer enn forståelse. Vi skal i midt i vår egen strid få trekke veksler på Jesu store kamp. Den som endte på korset, der uforstand ble motsagt og ondskap og ubarmhjertighet dømt, - både min egen og andres. Jesus vant, og han deler seieren med det mennesket som ønsker å ta imot. Derfor er vi aldri uten håp, uansett hvor mange nederlag vi ellers skulle gå på. Jesus har evne og vilje til å gjenopprette det som trenger å bli gjenopprettet. Så våre liv blir til på nytt. Som i paradiset.

Del