Den absurde kongen

Palmesøndag: PrekentekstJoh 12,12-24

Bokmål

12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
   15  Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
   17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Nynorsk

12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem.13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa:
           Hosianna!
           Velsigna er han som kjem
           i Herrens namn,
           Israels konge!
14 Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive:
          
   15  Ver ikkje redd, dotter Sion!
           Sjå, kongen din kjem,
           ridande på ein eselfole.
16 Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten.
   17 Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett.18 Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet.19 Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.»20 No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida.21 Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.»22 Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus.23 Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen.24 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Nordsamisk

12 Beaivvi maŋŋil gulai stuora olmmošjoavku, mii lei boahtán beassášbasiide, ahte Jesus lei boahtimin Jerusalemii.13 Dalle sii válde pálbmaovssiid ja manne su ovddal, ja sii čurvo:
        Hosianna!
        Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii,
        son guhte lea Israela gonagas!
   14 Jesus gávnnai ásena ja čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon:
   15 Ale bala, Siona nieida!
        Geahča, du gonagas boahtá;
        son riide ásenvárssáin.
   16 Máhttájeaddjit eai ádden dán vel dalle, muhto go Jesus lei hearvásin dahkkojuvvon, de sii muite ahte dát lei čállojuvvon su birra, ja sutnje lei dáhpáhuvvan aiddo nu.
   17 Buohkat geat ledje leamaš Jesusa mielde dalle go son rávkkai Lasarusa hávddis ja bajásčuoččáldahtii su jábmiid luhtte, duođaštedje dan maid ledje oaidnán.18 Danne go olbmot ledje gullan ahte son lei dahkan dan mearkadagu, sii vulge su ovddal.19 Muhto farisealaččat dadje gaskaneaset: «Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege! Oppa máilbmi viehká su maŋis!»
   20 Ledje muhtun greikalaččat sin gaskkas geat ledje boahtán Jerusalemii basiid áigge rohkadallat.21 Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje sutnje: «Mii hálidivččiimet oaidnit Jesusa.»22 Filip manai ja háleštii Ándarasain dan birra, ja soai manaiga Jesusa ságaide.23 Jesus celkkii sudnuide: «Diibmu lea boahtán go Olbmobárdni hearvásin dahkkojuvvo.24 Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordni ii gahčaše eatnamii ja jámáše, de šattašii dušše dat okta gordni. Muhto jos dat jápmá, de šaddada valjis šattuid.

1. lesetekst2 Mos 12,21-28

2. lesetekstEf 2,12-18

Bokmål

12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd.

Nynorsk

12 Kom i hug at de den gongen var utan Kristus, utestengde frå borgarrett i Israel, framande for paktene og lovnaden, ja, utan håp og utan Gud i verda.13 Men no, i Kristus Jesus, er de som før var langt borte, komne nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde dei to til eitt og reiv ned den muren som skilde, fiendskapen. Med sin eigen kropp15 sette han lova ut av kraft med hennar bod og forskrifter. Slik skulle han skapa dei to til eitt nytt menneske i seg – og skapa fred.16 I éin kropp skulle han forsona dei begge med Gud då han døydde på krossen og slik gjorde ende på fiendskapen.17 Og han kom og forkynte den gode bodskapen om fred for dykk som var langt borte, og fred for dei som var nær.18 Ved han har både de og vi tilgang til Far i éin Ande.

Nordsamisk

12 Muitet ahte dii dalle leiddet Kristusa haga. Dii leiddet Israela álbmoga vuoigatvuođaid olggobealde, ii ge dis lean oassi lihtuin ja daid lohpádusain, ja dii eliidet dán máilmmis doaivaga ja Ipmila haga.13 Muhto dál, Kristus Jesusis, lehpet dii geat ovdal leiddet guhkkin eret, boahtán lahka Kristusa varas.14 Dasgo son lea min ráfi. Son dagai goappašagaid, báhkiniid ja juvddálaččaid, oktan, ja rupmašis addimiin son gaikkodii vašálašvuođa muvrra mii earuhii sin.15 Son heaittihii lága oktan báhkkomiiguin ja njuolggadusaiguin, vai son ieš dagašii alddis dan guoktása oktan ođđa olmmožin ja nu duddjošii ráfi.16 Ovtta rupmašis son soabahii dan guoktá Ipmiliin go son jámii ruossa alde ja nu gottii vašálašvuođa.17 Son bođii ja sárdnidii ráfi didjiide geat leiddet guhkkin eret, ja sidjiide geat ledje lahka.18 Dasgo su dihtii sáhttit sihke mii ja dii beassat ovtta Vuoiŋŋas Áhči lusa.
   

Ofte må vi lære å se på nytt. Noen saker er så velkjente for oss at vi ikke greier å se annet enn det vi alltid har sett.

Ofte må vi lære å se på nytt. Noen saker er så velkjente for oss at vi ikke greier å se annet enn det vi alltid har sett. Først og fremst er nok palmesøndag for de fleste den dagen da påskeferien begynner, og en kan trekke pusten og se fram til mange dager med fri, sol og kanskje skigåing.

Men palmesøndag er også en dag mange mennesker har en klar forestilling om det kristne innholdet i. Den er dagen da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, mens folket vifter med palmegreiner og roper: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!». Forbløffende mange veit at palmesøndag har med Jesus, eselet og palmegreinene å gjøre. Men det er mer å se.

Hvis vi tar andre briller på, kan vi se at det er noe som er snudd på hodet i fortellinga om palmesøndag. Det er makt og avmakt, ære og skam, styrke og svakhet. Kongen kommer! Israels konge kommer, den etterlengta Messias som skulle frelse folket fra romernes åk. Men når han endelig kommer, er det humpende på et lite arbeidsøk, et esel. Denne absurde kongen, han rir ikke inn i Jerusalem for å krones til heder, makt og ære. Han rir inn i byen til tortur, for å krones med en tornekrone, og til en skamfull død, korsfestelse, en henrettelsesmetode som ble brukt på forbrytere. Han veit hva som venter ham. Likevel sier han: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herligjort». Gjennom fornedrelsen som venter, ligger oppreisninga. Gjennom døden han skal dø, vinner han oppstandelse og liv. For oss alle. Kan vi greie å se på nytt?

Del