Den absurde kongen

Palmesøndag: PrekentekstJoh 12,12-24

Bokmål

12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
   15  Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
   17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Nynorsk

12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem.13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa:
           Hosianna!
           Velsigna er han som kjem
           i Herrens namn,
           Israels konge!
14 Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive:
          
   15  Ver ikkje redd, dotter Sion!
           Sjå, kongen din kjem,
           ridande på ein eselfole.
16 Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten.
   17 Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett.18 Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet.19 Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.»20 No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida.21 Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.»22 Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus.23 Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen.24 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Nordsamisk

12 Beaivvi maŋŋil gulai stuora olmmošjoavku, mii lei boahtán beassášbasiide, ahte Jesus lei boahtimin Jerusalemii.13 Dalle sii válde pálbmaovssiid ja manne su ovddal, ja sii čurvo:
        Hosianna!
        Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii,
        son guhte lea Israela gonagas!
   14 Jesus gávnnai ásena ja čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon:
   15 Ale bala, Siona nieida!
        Geahča, du gonagas boahtá;
        son riide ásenvárssáin.
   16 Máhttájeaddjit eai ádden dán vel dalle, muhto go Jesus lei hearvásin dahkkojuvvon, de sii muite ahte dát lei čállojuvvon su birra, ja sutnje lei dáhpáhuvvan aiddo nu.
   17 Buohkat geat ledje leamaš Jesusa mielde dalle go son rávkkai Lasarusa hávddis ja bajásčuoččáldahtii su jábmiid luhtte, duođaštedje dan maid ledje oaidnán.18 Danne go olbmot ledje gullan ahte son lei dahkan dan mearkadagu, sii vulge su ovddal.19 Muhto farisealaččat dadje gaskaneaset: «Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege! Oppa máilbmi viehká su maŋis!»
   20 Ledje muhtun greikalaččat sin gaskkas geat ledje boahtán Jerusalemii basiid áigge rohkadallat.21 Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje sutnje: «Mii hálidivččiimet oaidnit Jesusa.»22 Filip manai ja háleštii Ándarasain dan birra, ja soai manaiga Jesusa ságaide.23 Jesus celkkii sudnuide: «Diibmu lea boahtán go Olbmobárdni hearvásin dahkkojuvvo.24 Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordni ii gahčaše eatnamii ja jámáše, de šattašii dušše dat okta gordni. Muhto jos dat jápmá, de šaddada valjis šattuid.

1. lesetekst2 Mos 12,21-28

Bokmål

21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere.24 Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere.25 Når dere så kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag.26 Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk?27 skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilba.28 Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde gitt Moses og Aron påbud om, det gjorde de.

Nynorsk

21 Då kalla Moses saman alle dei eldste i Israel og sa til dei: «Gå og hent småfe til familiane dykkar og slakt påskelammet!22 Så skal de ta ein isopkvast, dyppa han i blodet i skåla og stryka noko av blodet på bjelken over døra og på dei to dørstolpane. Ingen av dykk må gå ut gjennom døra til huset sitt før om morgonen.23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egyptarane. Og når han ser blodet på bjelken og på dei to dørstolpane, skal han gå forbi døra og ikkje la øydeleggjaren sleppa inn i huset for å slå dykk.24 Dette skal de halda, og det skal vera ei evig ordning for deg og etterkomarane dine.25 Når de så kjem inn i det landet Herren har lova å gje dykk, skal de halda denne skikken ved lag.26 Og når borna dykkar spør kva dette er for ein skikk,27 skal de svara: Det er eit påskeoffer for Herren fordi han gjekk forbi husa til israelittane i Egypt då han slo egyptarane, men sparte husa våre.» Då bøygde folket seg til jorda og tilbad.28 Så gjekk israelittane bort og gjorde dette. Det som Herren hadde gjeve Moses og Aron påbod om, det gjorde dei.

Nordsamisk

21 Moses rávkkai lusas buot Israela vuorrasiid ja celkkii sidjiide: «Mannet viežžat lábbá guđege bearrašii ja njuvvet dan beassášoaffarin.»22 Váldet dasto isopgihpu ja buonjostehket dan dan varas mii lea lihtis ja sihkkot uksabielkká ja guktuid uksastoalppuid dainna varain. Ii oktage dis oaččo mannat uvssas olggos ovdal iđida.23 Hearrá manná Egypta čađa ja časká egyptalaččaid, muhto go son oaidná vara uksastoalppuin ja uksabielkkás, de son manná dan uvssa meattá, iige divtte duššadeaddji boahtit din viesuide goddit din.24 Dat galgá leat agálaš láhka didjiide ja din mánáide.25 Ja go dii ollebehtet dan eatnamii maid Hearrá addá didjiide lohpádusas mielde, de dii galgabehtet doallat dán vieru.26 Go din mánát jerret dis: Maid dát vierru máksá?27 de galgabehtet vástidit: Dát lea beassášoaffar Hearrái; go son gottii egyptalaččaid, de son manai israellaččaid viesuid meaddel ja sesttii min ruovttuid. Dalle álbmot luoitádii eatnamii ja rohkadalai.
   28 Israellaččat vulge das ja dahke nugo Hearrá lei gohččon Mosesa ja Arona.

2. lesetekstEf 2,12-18

Bokmål

12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd.

Nynorsk

12 Kom i hug at de den gongen var utan Kristus, utestengde frå borgarrett i Israel, framande for paktene og lovnaden, ja, utan håp og utan Gud i verda.13 Men no, i Kristus Jesus, er de som før var langt borte, komne nær på grunn av Kristi blod.
   14 For han er vår fred, han som gjorde dei to til eitt og reiv ned den muren som skilde, fiendskapen. Med sin eigen kropp15 sette han lova ut av kraft med hennar bod og forskrifter. Slik skulle han skapa dei to til eitt nytt menneske i seg – og skapa fred.16 I éin kropp skulle han forsona dei begge med Gud då han døydde på krossen og slik gjorde ende på fiendskapen.17 Og han kom og forkynte den gode bodskapen om fred for dykk som var langt borte, og fred for dei som var nær.18 Ved han har både de og vi tilgang til Far i éin Ande.

Nordsamisk

12 Muitet ahte dii dalle leiddet Kristusa haga. Dii leiddet Israela álbmoga vuoigatvuođaid olggobealde, ii ge dis lean oassi lihtuin ja daid lohpádusain, ja dii eliidet dán máilmmis doaivaga ja Ipmila haga.13 Muhto dál, Kristus Jesusis, lehpet dii geat ovdal leiddet guhkkin eret, boahtán lahka Kristusa varas.14 Dasgo son lea min ráfi. Son dagai goappašagaid, báhkiniid ja juvddálaččaid, oktan, ja rupmašis addimiin son gaikkodii vašálašvuođa muvrra mii earuhii sin.15 Son heaittihii lága oktan báhkkomiiguin ja njuolggadusaiguin, vai son ieš dagašii alddis dan guoktása oktan ođđa olmmožin ja nu duddjošii ráfi.16 Ovtta rupmašis son soabahii dan guoktá Ipmiliin go son jámii ruossa alde ja nu gottii vašálašvuođa.17 Son bođii ja sárdnidii ráfi didjiide geat leiddet guhkkin eret, ja sidjiide geat ledje lahka.18 Dasgo su dihtii sáhttit sihke mii ja dii beassat ovtta Vuoiŋŋas Áhči lusa.
   

Ofte må vi lære å se på nytt. Noen saker er så velkjente for oss at vi ikke greier å se annet enn det vi alltid har sett.

Ofte må vi lære å se på nytt. Noen saker er så velkjente for oss at vi ikke greier å se annet enn det vi alltid har sett. Først og fremst er nok palmesøndag for de fleste den dagen da påskeferien begynner, og en kan trekke pusten og se fram til mange dager med fri, sol og kanskje skigåing.

Men palmesøndag er også en dag mange mennesker har en klar forestilling om det kristne innholdet i. Den er dagen da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, mens folket vifter med palmegreiner og roper: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!». Forbløffende mange veit at palmesøndag har med Jesus, eselet og palmegreinene å gjøre. Men det er mer å se.

Hvis vi tar andre briller på, kan vi se at det er noe som er snudd på hodet i fortellinga om palmesøndag. Det er makt og avmakt, ære og skam, styrke og svakhet. Kongen kommer! Israels konge kommer, den etterlengta Messias som skulle frelse folket fra romernes åk. Men når han endelig kommer, er det humpende på et lite arbeidsøk, et esel. Denne absurde kongen, han rir ikke inn i Jerusalem for å krones til heder, makt og ære. Han rir inn i byen til tortur, for å krones med en tornekrone, og til en skamfull død, korsfestelse, en henrettelsesmetode som ble brukt på forbrytere. Han veit hva som venter ham. Likevel sier han: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herligjort». Gjennom fornedrelsen som venter, ligger oppreisninga. Gjennom døden han skal dø, vinner han oppstandelse og liv. For oss alle. Kan vi greie å se på nytt?

Del