Søndagstanker

 

Prekentekst 16.04.17
Påskedag

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» 8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

14 Herren er min styrke og min sang,
          han er blitt min frelse.
          
    15 Hør, det er jubel og seiersrop
          i de rettferdiges telt!
           Herrens høyre hånd gjør storverk,
          
    16 Herrens høyre hånd løfter opp.
           Herrens høyre hånd gjør storverk.
          
    17 Jeg skal ikke dø, men leve
          og fortelle om Herrens gjerninger.
          
    18 Hardt har Herren tuktet meg,
          men han overga meg ikke til døden.
          
    19 Lukk rettferds porter opp for meg,
          jeg vil gå inn og prise Herren!
          
    20 Dette er Herrens port,
          her går de rettferdige inn.
          
    21 Jeg priser deg fordi du svarte meg,
          du ble min frelse.
          
    22 Steinen som bygningsmennene vraket,
          er blitt hjørnestein.
          
    23 Dette er Herrens eget verk,
          underfullt er det i våre øyne.
          
    24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          la oss juble og glede oss på den!
          
   

1 Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. 2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. 3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,
          at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
          
    4 at han ble begravet,
          at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
          
    5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
   

1 Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand. 2 Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava. 3 Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp. 4 Dei visste ikkje kva dei skulle tru, men med eitt stod det to menn hos dei i skinande klede. 5 Kvinnene vart forfærde og bøygde seg med andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande mellom dei døde? 6 Han er ikkje her, han er stått opp. Kom i hug kva han sa til dykk medan han endå var i Galilea: 7 ‘Menneskesonen skal gjevast over i hendene til syndige menneske og bli krossfest, og tredje dagen skal han stå opp.’» 8 Då kom dei i hug orda hans. 9 Og dei gjekk bort frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og til alle dei andre.

14 Herren er min styrke og min song,
          han har vorte mi frelse.
          
    15 Høyr, det er jubel og sigersrop
          i teltet til dei rettferdige!
           Herrens høgre hand gjer storverk,
          
    16 Herrens høgre hand lyfter opp.
           Herrens høgre hand gjer storverk.
          
    17 Eg skal ikkje døy, men leva
          og fortelja om Herrens gjerningar.
          
    18 Hardt har Herren tukta meg,
          men han overgav meg ikkje til døden.
          
    19 Lat rettferds portar opp for meg,
          eg vil gå inn og prisa Herren!
          
    20 Dette er Herrens port,
          her går dei rettferdige inn.
          
    21 Eg prisar deg fordi du svara meg,
          du vart mi frelse.
          
    22 Steinen som bygningsmennene vraka,
          har vorte hjørnestein.
          
    23 Dette er Herrens eige verk,
          underfullt er det i våre auge.
          
    24 Dette er dagen som Herren har gjort;
          lat oss jubla og gleda oss no!
          
   

1 Eg kunngjer dykk, sysken, det evangeliet som eg forkynte dykk, som de òg tok imot, som de òg står støe i. 2 Ved det blir de frelste, så sant de held fast på ordet slik eg forkynte det for dykk; elles blir det til inga nytte at de kom til trua. 3 For først og fremst overgav eg til dykk det som eg sjølv hadde motteke,
          at Kristus døydde for syndene våre, som skriftene har sagt,
          
    4 at han vart gravlagd,
          at han stod opp att tredje dagen, som skriftene har sagt,
          
    5 og at han synte seg for Kefas og deretter for dei tolv.
6 Så synte han seg for meir enn fem hundre sysken på ein gong. Dei fleste av dei lever enno, men nokre har sovna inn. 7 Sidan synte han seg for Jakob, så for alle apostlane. 8 Og aller sist synte han seg òg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster. 9 For eg er den minste av apostlane; eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfølgt Guds kyrkje. 10 Men av Guds nåde er eg det eg er, og hans nåde mot meg har ikkje vore bortkasta. For eg har arbeidd meir enn dei alle, det vil seia, ikkje eg, men Guds nåde som er med meg. 11 Anten det no er eg eller dei andre – dette forkynner vi, og dette har de teke imot i tru.
   

1 Iđitguovssu áiggi vahku vuosttaš beaivvi bohte nissonat su hávddi lusa njálggahájat vuoidasiiguin maid sii ledje ráhkadan. 2 Dalle sii oidne ahte geađgi lei fierahuvvon eret hávddi ovddas, 3 ja sii manne sisa, eai ge gávdnan Hearrá Jesusa rupmaša. 4 Eai sii diehtán maid galge jáhkkit, muhto fáhkka ledje sin luhtte guokte olbmá šerres biktasiiguin. 5 Nissonat ballagohte ja gopmirdedje, ámadadju eatnama vuostái. Muhto dat guovttis celkkiiga sidjiide: «Manne dii jábmiid gaskkas ohcabehtet su guhte lea eallimin? 6 Ii son leat dás, son lea bajásčuoččáldahttojuvvon. Muitet maid son sártnui didjiide go ain lei Galileas: 7 Olbmobárdni galgá addojuvvot suttolaš olbmuid gieđaide ja russiinávlejuvvot ja bajásčuožžilit goalmmát beaivvi.» 8 De sii muitájedje Jesusa sániid. 9 Ja sii máhcce hávddi luhtte ja muitaledje buot dán dan oktanuppelot apoastalii ja buot earáide.

14 Hearrá lea mu fápmu
          ja máidnunlávlla,
          son lea šaddan munnje bestojupmin.
          
    15 Gullet, ávvu ja vuoitočuorvasat
          gullojit vanhurskásiid gođiin.
          Hearrá olgeš giehta
          dahká stuorra daguid,
          
    16 Hearrá olgeš giehta
          čuoččáldahttá,
          Hearrá olgeš giehta
          dahká stuorra daguid.
          
    17 In mun jáme, muhto baicce ealán
          ja almmuhan Hearrá daguid.
          
    18 Garrasit lea Hearrá bagadan mu,
          muhto son ii addán mu jápmima gihtii.
          
    19 Rabastehket munnje
          vanhurskkisvuođa poarttaid!
          Mun áiggun mannat sisa
          rámidit Hearrá.
          
    20 Dá lea Hearrá poarta,
          dan čađa mannet vanhurskásat sisa.
          
    21 Mun giittán du
          go don vástidit munnje,
          dasgo don šaddet munnje
          gáddjojupmin.
          
    22 Dat geađgi man huksejeaddjit hilgo
          lea šaddan čiehkageađgin.
          
    23 Dát lea Hearrá iežas dahku,
          dat lea ovddolaš min čalmmiide.
          
    24 Dát lea dat beaivi
          man Hearrá lea dahkan,
          ávvudehkot ja illudehkot!
          
   

1 Oskuguoimmit, mun muittuhan didjiide dan evangeliuma man mun sárdnidin didjiide, dan man dii vuostáiválddiidet ja mas dii bissubehtet nanusin. 2 Dat buktá didjiide bestojumi jos vurkebehtet dan nu mo mun sárdnidin evangeliuma, muđuid dii lehpet oskugoahtán duššás.
    3 Dasgo buot ovddimustá mun adden didjiide dan maid ieš vuostáiválden:
        ahte Kristus jámii min suttuid dihtii čállagiid mielde,
    4 son hávdáduvvui, son bajásčuožžilii goalmmát beaivvi čállagiid mielde,
    5 ja son almmustuvai Kefasii
        ja dasto dan guoktenuppelohkásii.
    6 Das maŋŋil son almmustuvai oktanaga badjel vihttačuođi oskuguoibmái. Eatnasat sis leat ain eallimin, muhto muhtumat leat oađđán jápmimii. 7 Das maŋŋil son almmustuvai Jáhkobii ja dasto buot apoastaliidda. 8 Maŋimustá son almmustuvai munnje ge, gii lean dego ovdal áiggi riegádan mánná. 9 Mun han lean heajumus apoastaliid searvvis, in ge oppa ánssáš ge gohčoduvvot apoasttalin, dasgo mun lean doarrádallan Ipmila girku. 10 Muhto Ipmila árpmus lean dat gii lean, ii ge su árbmu munnje leat leamaš duššás. Mun lean rahčan eanebut go oktage sis, vaikko in gal mun, muhto Ipmila árbmu mii lea leamaš mu mielde. 11 Ná mii nappo sárdnidit, mun dego earát ge, ja dasa dii oskubehtet.
   

Fylt av undring

I tre år hadde Simon Peter vært Jesu disippel. Tre innholdsrike år som hadde endret livet hans radikalt. «Klippen» Peter hadde vært øyenvitne til Mesterens liv, lære og virke. Han hadde opplevd store under og tegn, og proklamerte stolt Jesus som Messias, den levende Guds sønn. Han hadde med egne øyne sett Jesu herlighet. Han var vitne til at Jesus ble arrestert og dømt til døden. Han hadde blitt gjenkjent som en av Jesu etterfølgere, men nektet for å kjennes ved Ham. Til slutt hadde han sett sin mester og frelser blitt hånet, ydmyket og hengt opp på et kors. Etter 9 timer døde Han som hadde forandret livet til Peter. Nå gikk ryktene om at Jesus hadde stått opp igjen. Peter var tvilende, men løp likevel til graven for å sjekke. Han fant graven tom.

 Det var ikke rart at Peter gikk hjem igjen, fylt av undring over det som hadde hendt.

 16 år gammel så jeg Franco Zeffirelli sin film «Jesus fra Nasaret». 6 timer med Robert Powell i hovedrollen som Jesus gjorde meg til et sant øyenvitne. Ikke helt på samme måte som for Peter, men godt nok likevel. Jeg festet tro og tillit til mannen fra Nasaret som 16 åring, og siden har troen vokst og endret seg i takt med alderen og erfaringen. Jeg tror virkelig at påskens hendelser bekrefter meg som tilgitt, oppreist, elsket og verdsatt. Det gir meg et fellesskap, en tilhørighet, og et håp for både livet her og i evigheten. 

 Likevel har også jeg mang en gang «gått hjem, fylt av undring». Jeg er ennå ikke kommet til bunns i påskens mysterium. Jeg er fortsatt på leting etter flere svar. Men mange av mine spørsmål får jeg vel neppe svar på i dette livet. Jesu død og oppstandelse kan ikke fullt og helt begripes, men gripes. 

 God påske!

 

Skrevet av

Espen Ingebrigtsen

Regionsleder Sjømannskirken  

10.04.17

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget