Søndagstanker

 

Prekentekst 07.05.17
4. søndag i påsketiden

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
   

7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg,
          men i min store barmhjertighet
          tar jeg deg tilbake.
          
    8 Mens harmen flommet,
          skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk,
          men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg,
          sier Herren, som løser deg ut.
          
    9 For meg er dette som Noah-flommen.
          Slik jeg sverget at Noah-flommen
          aldri mer skulle komme over jorden,
          slik sverger jeg nå at jeg aldri mer
          skal bli harm på deg og true deg.
          
    10 For om fjellene viker og haugene vakler,
          skal min godhet aldri vike fra deg,
          min fredspakt skal ikke vakle,
          sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
          
   

12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

16 Om ei lita stund ser de meg ikkje lenger, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg.» 17 Då sa nokre av læresveinane hans seg imellom: «Kva meiner han med det han seier til oss: ‘Om ei lita stund ser de meg ikkje, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg’ og: ‘Eg går til Far’? 18 Kva tyder dette: ‘om ei lita stund’? Vi skjønar ikkje kva han snakkar om.» 19 Jesus visste at dei ville spørja han, og han sa: «Snakkar de om det eg sa: ‘Om ei lita stund ser de meg ikkje, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg’? 20 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal gråta og klaga, men verda skal gleda seg. De skal sørgja, men sorga skal vendast til glede. 21 Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. 22 På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk.
   

7 Ein liten augneblink forlét eg deg,
          men i mi store miskunn
          tek eg deg tilbake.
          
    8 Medan harmen fløymde,
          løynde eg andletet for deg ein augneblink,
          men med evig godleik vil eg miskunna meg over deg,
          seier Herren, som løyser deg ut.
          
    9 For meg er dette som Noah-flaumen.
          Slik eg svor at Noah-flaumen
          aldri meir skulle koma over jorda,
          slik sver eg no at eg aldri meir
          skal bli harm på deg og truga deg.
          
    10 For om fjella vik og haugane vaklar,
          skal min godleik aldri vika frå deg,
          mi fredspakt skal ikkje vakla,
          seier Herren, som viser deg miskunn.
          
   

12 Eg meiner ikkje at eg alt har nådd dette, eller alt er fullkomen, men eg jagar etter det for å gripa det, for eg er sjølv gripen av Kristus Jesus. 13 Mine sysken, eg trur ikkje om meg sjølv at eg har gripe det, men eitt gjer eg: Eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg mot det som er framanfor, 14 og jagar fram mot målet, mot den sigersprisen som Gud frå det høge har kalla oss til i Kristus Jesus.

16 Bottoža geahčen dii ehpet oainne mu, ja bottoža geahčen fas oaidnibehtet mu.
    17 Muhtumat su máhttájeddjiin dadje guhtet guoibmáseaset: «Maid son oaivvilda dainna ahte bottoža geahčen mii eat oainne su, ja bottoža geahčen fas oaidnit, ja ahte son manná Áhči lusa? 18 Maid mearkkaša dát go cealká: bottoža geahčen? Mii eat ádde man birra son sárdnu.» 19 Jesus diđii ahte sii áigo jearrat sus, ja son celkkii: «Imaštallabehtet go dan maid mun celken: Bottoža geahčen dii ehpet oainne mu, ja bottoža geahčen fas oaidnibehtet mu? 20 Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dii šaddabehtet čierrut ja váidalit, muhto máilbmi illuda. Dii šaddabehtet moraštit, muhto din moraš šaddá illun. 21 Nisu guhte lea riegádahttimin, váivašuvvá go su áigi lea boahtán. Muhto go mánná lea riegádan, de son ii muitte šat bákčasiiddis ilu dihtii go olmmoš lea riegádan máilbmái. 22 Dii ge lehpet dál morrašis, muhto mun oainnán din fas, ja din váimmut illudit, ii ge oktage sáhte váldit dis ilu eret.
   

7 - Oanehis boddui mun guđđen du,
          muhto stuorra láđisvuođastan
          mun válddán du fas ruoktot.
          
    8 Go mu moarri govddai,
          de mun čihken dus muođuidan
          oanehis boddui.
          Muhto dál mun árpmihan du
          agálaš oskkáldasvuođain,
          cealká Hearrá, du lonisteaddji.
          
    9 - Mun vuortnun dego Noa beivviid.
          Dalle mun vurdnon ahte Noa áiggi čázit
          eai šat goassege dulvva
          eatnama badjelii,
          ja dál mun vuortnun
          ahte mun in šat moaráhuva dutnje
          inge ráŋggo du.
          
    10 Vaikko várit gáiddašedje
          ja dievát doarggistivčče,
          de mu oskkáldasvuohta
          ii goassege guođe du
          iige mu ráfilihttu duinna lihkahuvvo,
          cealká Hearrá, du árpmiheaddji.
          
   

12 Mun in oaivvil ahte lean juo olahan buot dán dahje lean šaddan ollisin, muhto mun vikkan fáhtet dan, danne go Kristus Jesus lea fáhten mu. 13 Oskuguoimmit, mun in jáhke iežan vel fáhten dan. Muhto dán mun dagan: Mun vajáldahtán dan mii lea maŋábealde ja faŋuhan dan mii lea ovddabealde, 14 ja viegan mihttomeari guvlui vai vuoittášin dan bálkkašumi allagasas masa Ipmil lea rávkan min Kristus Jesusis.

Titt - titt!

En av de første lekene som ungene lærer seg, er gjemme-leken. De ser inn i øynene på mamma eller pappa, og så plutselig er ansiktet borte – for så å dukke opp igjen. Borte – borte, titt – titt. De kan holde på utrolig lenge med denne leken uten å bli lei av den. Og gleden over å se igjen ansiktet til ei mamma eller en pappa er like stor hver eneste gang!

Jeg får denne assosiasjonen når jeg leser kommende søndags tekst. For det ser ut som Jesus leker den samme leken med disiplene sine. Bare hør hva han sier til dem i sin avskjedstale: «Om en liten stund ser dere ikke meg lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg!» Borte – borte, titt – titt! Han snakker om sin forestående død og oppstandelse, men det forstår de ikke. De stiller seg ganske uforstående til det. Men det skjedde slik som han sa – langfredag ble han borte og ble lagt i ei grav, 1.påskedag tittet han fram igjen og ble levende.

Vi er nå inne i tiden mellom påske og pinse. I denne tiden kan det virke som Jesus lekte denne leken med disiplene sine. Han var den oppstandne som hadde fått en ny skikkelse. Han kunne gå gjennom stengte dører, og dukke opp på nye steder, for i neste øyeblikk å forsvinne igjen. Da han forlot dem for godt på Kristi Himmelfartsdag, sendte han sin Ånd over disiplene som en slags stedfortreder. Det er i denne tiden vi lever nå. Vi kan ikke se ham face to face, men vi kan ha kontakt med ham i hjertet vårt.

I denne sammenhengen får de velkjente ordene fra Paulus en ny betydning: «Nå ser vi som i et speil, i ei gåte – for ikke å snakke om «i en skjerm.» Men da skal vi se ansikt til ansikt!» Den dagen skal han ikke forsvinne igjen og bli borte. Ansiktet hans skal stråle som solen, og vi skal tåle synet av det. Jeg ser fram til den dagen. Og samtidig håper jeg det blir lenge til. I mellomtiden koser jeg meg med å leke gjemme-leken, og kjenne på den spontane gleden over å se inn i et levende ansikt.

Skrevet av

Odd Jarle Eidner

Prostiprest i Bodø  

01.05.17
3 kommentarer
  • Inger Det var en god og nær fremstilling av søndagens tekst
    05.05.2017 22:32:56
  • Lise Akkurat den leken tenker jeg også på når jeg leser denne teksten. God søndag til dere, Hildur og Odd!
    05.05.2017 09:08:06
  • Hildur Gleder meg til samarbeid på søndag, Odd. Spennende prekentekst!
    04.05.2017 10:05:33

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Einar Vannebo er opptatt Einar Vannebo er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Line Kvalvaag er opptatt Line Kvalvaag er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget