Søndagstanker

 

Prekentekst 28.05.17
Søndag før pinse

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

3 Er det noen tilbake blant dere som har sett hvor herlig dette huset var før? Og hva ser dere nå? Ser det ikke ut som ingenting?
          
    4 Men nå, Serubabel: Vær sterk!
          sier Herren.
          Josva, Jehosadaks sønn,
          du øversteprest: Vær sterk!
          Hele folket i landet: Vær sterke!
          sier Herren.
          Gå i gang med arbeidet!
          For jeg er med dere,
          sier Herren over hærskarene.
          
    5 Dette løftet ga jeg dere
          da dere dro ut av Egypt.
          Min Ånd er blant dere.
          Vær ikke redde!
          
    6 For så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang, om kort tid,
          rister jeg himmelen og jorden,
          havet og det tørre landet.
          
    7 Jeg rister alle folkeslag,
          så skattene deres kommer hit.
          Jeg fyller dette huset med herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
    8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          sier Herren over hærskarene.
          
    9 Dette nye huset skal bli
          herligere enn det første,
          sier Herren over hærskarene.
          På dette stedet skal jeg gi fred,
          sier Herren over hærskarene.

7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
    10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. 11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

26 Når Talsmannen kjem, han som eg skal senda dykk frå Far, Sanningsanden som går ut frå Far, då skal han vitna om meg. 27 Men de skal òg vitna, for de har vore med meg frå første stund.

3 Er det nokon att mellom dykk som har sett kor herleg dette huset var før? Og kva ser de no? Ser det ikkje ut som ingenting?
          
    4 Men no, Serubabel: Ver sterk!
          seier Herren.
          Josva, son til Jehosadak,
          du øvsteprest: Ver sterk!
          Heile folket i landet: Ver sterke!
          seier Herren.
          Gå i gang med arbeidet.
          For eg er med dykk,
          seier Herren over hærskarane.
          
    5 Denne lovnaden gav eg dykk
          då de drog ut frå Egypt.
          Min Ande er mellom dykk.
          Ver ikkje redde!
          
    6 For så seier Herren over hærskarane:
          Endå ein gong, om ei lita stund,
          rister eg himmel og jord,
          havet og det tørre landet.
          
    7 Eg rister alle folkeslag
          så skattane deira kjem hit.
          Eg fyller dette huset med herlegdom,
          seier Herren over hærskarane.
          
    8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          seier Herren over hærskarane.
          
    9 Dette nye huset skal bli
          herlegare enn det første,
          seier Herren over hærskarane.
          På denne staden skal eg gje fred,
          seier Herren over hærskarane.

7 Enden på alle ting er nær. Ver difor sindige og edrue, så de kan be. 8 Og ha framfor alt inderleg kjærleik til kvarandre, for kjærleiken løyner ei mengd med synder. 9 Ver gjestfrie mot kvarandre utan å klaga.
    10 Ten kvarandre, kvar og ein med den nådegåva han har fått, som gode forvaltarar av Guds mangfaldige nåde. 11 Den som talar, må tala som Guds ord. Og den som tener, må tena med den styrke Gud gjev. Slik skal Gud i eitt og alt få ære, ved Jesus Kristus. Han tilhøyrer herlegdomen og makta i all æve! Amen.

26 Go bealušteaddji boahtá, son gean mun vuolggahan Áhči luhtte din lusa, duohtavuođa Vuoigŋa, guhte vuolgá Áhčis, dalle son duođašta mu birra. 27 Muhto dii ge lehpet mu duođašteaddjit, dasgo dii lehpet leamaš muinna álggu rájes.
   

3 Aingo din searvvis lea oktage gii lea oaidnán dán viesu ovddeš hearvásvuođa? Ja mo dat dál orru din mielas? Iigo dat leat dego dušši? 4 Muhto dál, Serubbabel, leage roahkkat ja gievra! cealká Hearrá. Leage roahkkat, bajimušbáhppa Jošua, Jehosadaka bárdni! Leage roahkkat, buot eatnama álbmot! cealká Hearrá. Álget bargat, dasgo mun lean dinguin! cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil. 5 Dán lohpádusa mun adden didjiide go dii vulggiidet Egyptas. Mu Vuoigŋa orru din gaskkas. Allet bala! 6 Dasgo ná cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil:
          Fargga,
          oanehis bottoža geahčen,
          mun doarggistahtán
          almmi ja eatnama,
          ábi ja goike eatnama.
          
    7 Mun doarggistahtán
          buot álbmogiid,
          ja sii buktet
          dávviriiddiset deike.
          Mun deavddán dán viesu
          hearvásvuođain,
          cealká Hearrá,
          Almmiveagaid Ipmil.
          
    8 Silba lea mu, ja golli lea mu,
          cealka Hearrá,
          Almmiveagaid Ipmil.
          
    9 Dán viesu ođđa hearvásvuohta
          šaddá stuoribun go ovddit,
          cealká Hearrá,
          Almmiveagaid Ipmil.
          Dán báikkis
          mun attán didjiide ráfi,
          cealká Hearrá,
          Almmiveagaid Ipmil.

7 Buot diŋggaid loahppa lea lahka. Lehket dan dihtii jierpmálaččat ja čilgosat, vai sáhttibehtet rohkadallat. 8 Buot ovddimustá ráhkistehket njuorrasit guhtet guimmiideattet, dasgo ráhkisvuohta gokčá eatnat suttuid. 9 Lehket guosseláđđásat guhtet guimmiidasadet nimmorkeahttá.
    10 Bálvalehket guhtet guimmiideattet, juohkehaš dainna árpmuattáldagain man lea ožžon, nugo buorit dállodoallit geat hálddašit Ipmila máŋggalágáš árpmu. 11 Dat guhte sárdnida, sárdnidehkos Ipmila sániiguin. Ja dat guhte bálvala, bálvalehkos dainna givrodagain man Ipmil addá, vai Ipmil gudnejahttojuvvošii juohke dáfus Jesus Kristusa bokte. Sutnje gullá hearvásvuohta ja fápmu álo ja agálašvuhtii! Amen.
   

Å være og å gjøre

Det er dette evige jaget etter å alltid være i gang. Alltid gjøre noe, alltid ha kalenderen full av aktiviteter. Du er ikke med hvis du ikke har en full timeplan, - for deg selv, ektefelle og barn. Det er viktig å gjør mange ting, det gjør oss viktige.

Synes du jeg er urettferdig? Er det ikke sånn det er?

Det kan føles sånn når man plutselig av uønskede grunner har en tom kalender og en tom timeplan. Hvem er man når timeplanen er tom? Hvem er man når man ikke er med, ikke kan være med¸ og dermed er utenfor. Hvem er jeg når jeg bare er og ikke gjør?

Hvorfor tar jeg opp dette nå? Fordi jeg hører Jesus si at vi skal gjøre noe. Talsmannen kommer og skal vitne. Og det skal vi også. «Skal vi se, da må jeg putte det inn på mandag mellom halv fire og kvart på fem!» – eller – «Jeg har ikke mulighet, har ingen arenaer, jeg er utenfor, uten mening, uten krefter, uten midler. Jeg kan ikke!»

Uansett hvor du er på skalaen mellom disse to i ditt liv akkurat nå, vil jeg du skal høre hva Peter sier om Jesu oppdrag: Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

Jeg hører Peter si at det er ikke hva vi gjør som gjør oss viktige! Men du har fått noe unikt, noe som er med på å synliggjøre Guds mangfoldige nåde. Det er noe du har, som ikke avhenger av hva du gjør. Så hører jeg at dette du har, skal få bli til Guds ære der du er, enten det er ved ord eller handling. Og at det er Gud som gir deg kreftene, og du skal ikke gjøre mer enn det kreftene strekker til. Det er et oppdrag til alle Jesu venner som alltid står ved lag og som vi alltid kan stå i.

Så deilig å vite at enten livet mitt er et maraton fra morgen til kveld, eller jeg sliter med å gi dagene mine mening, så er jeg med på å gi Gud ære med mitt liv. Derfor får også andre mennesker glede fordi de får oppleve Guds kjærlighet og nåde og får møte den sannhet som setter fri. Intet mer og intet mindre, bare fordi jeg er til.

Skrevet av

Line Kvalvaag

Sjømannsprest/rådgiver i Sjømannskirkens norgesarbeid.  

22.05.17

Skriv en kommentar

Vi har hatt litt problemer med useriøse kommentarer og spam i det siste. Vi ber deg derfor skrive inn svaret på regnestykket under for å legge inn en kommentar.

Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Asle Tveit er opptatt Asle Tveit er pålogget Møt nettprestene Eli Kristin Flåten er opptatt Eli Kristin Flåten er pålogget Møt nettprestene Inger Bækken er opptatt Inger Bækken er pålogget Møt nettprestene Marie Skarrebo Holmen er opptatt Marie Skarrebo Holmen er pålogget Møt nettprestene Janne Sukka er opptatt Janne Sukka er pålogget Møt nettprestene Britt Aanes Ekhougen er opptatt Britt Aanes Ekhougen er pålogget Møt nettprestene Lena Rebekka Risnes er opptatt Lena Rebekka Risnes er pålogget Møt nettprestene Ingunn Grytnes Kristensen er opptatt Ingunn Grytnes Kristensen er pålogget Møt nettprestene Ingrid Nyhus er opptatt Ingrid Nyhus er pålogget Møt nettprestene Liv Arnhild Romsaas er opptatt Liv Arnhild Romsaas er pålogget Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Karoline Astrup er opptatt Karoline Astrup er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget