Den som blir stående

2. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 3,11-12

Bokmål

11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Nynorsk

11 Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å ta av han sandalane. Han skal døypa dykk med Den heilage ande og eld.12 Han har kasteskovla i handa og skal reinsa kornet på treskjeplassen. Kveiten sin skal han samla i låven, men agnene skal han brenna med eld som aldri sloknar.»

Nordsamisk

11 Mun gásttašan din čáziin jorgaleapmái, muhto son gii boahtá mu maŋŋil, lea gievrrat go mun, in ge mun leat dohkálaš guoddit su gápmagiid ge. Son gásttaša din Bassi Vuoiŋŋain ja dolain.12 Sus lea goaivu gieđas ja áigu ráidnet gortniidis gordneráidnehagas ja čohkket nisuid láhtui. Muhto sáđuid son boaldá čáskatmeahttun dolas.»
   

1. lesetekst2 Mos 14,15-22

Bokmål

15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre!16 Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet.17 Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans.18 Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.»
   19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem,20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten.21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd,22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Nynorsk

15 Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare!16 Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet.17 Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans.18 Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.»
   19 Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei,20 så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta.21 Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd,22 og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Nordsamisk

15 Hearrá celkkii Mosesii: «Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid johttát.16 Bajit soappi ja geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde.17 Mun buoššudan egyptalaččaid váimmuid, vai sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu dainna ahte duššadan farao ja oppa su soahteveaga, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.18 Egyptalaččat galget ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu dainna ahte duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.»
   19 De Ipmila eŋgel, gii lei mannan israellaččaid ovddas, sirdásii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirdásii eret sin ovddas ja manai sin maŋis20 ja bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Sevnnjodii ja idja golai, iige goabbáge soahteveahka lahkanan nuppi geažos ijas.
   21 De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá geassádahtii meara garra nuortebiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čázit juohkásedje guvttiide,22 ja israellaččat johte meara rastá goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin guovtte bealde.

2. lesetekstTit 3,4-7

Bokmål

4 Men det ble åpenbart
          hvor god vår Gud og frelser er,
          og at han elsker menneskene:
          
   5 Han frelste oss,
          ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger,
          men fordi han er barmhjertig.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyer ved Den hellige ånd,
          
   6 som han så rikelig har øst ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelser,
          
   7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

Nynorsk

4 Men det vart openberra
          kor god vår Gud og frelsar er,
          og kor han elskar menneska:
          
   5 Han frelste oss,
          ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar,
          men fordi han er miskunnsam.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyar ved Den heilage ande,
          
   6 som han så rikeleg har aust ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelsar,
          
   7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.

Nordsamisk

4 Muhto go min Ipmila ja beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta olbmuide almmustuvai,5 de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihtii, muhto váibmoláđisvuođas dihtii; son besttii min dainna lávgguin mas Bassi Vuoigŋa riegádahttá min ođđasis ja ođasmahttá min.6 Son lea valljugasat golggahan Vuoiŋŋa min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte,7 vai mii su árpmus dahkkojuvvošeimmet vanhurskkisin ja doivomet mielde árbešeimmet agálaš eallima.

Guds ånd skiller mellom det som er verdifullt og det som ikke er det. Hans pust blåser, så det som er noe å ha blir synlig. Og stående.

Å kunne ta vare på det verdifulle. Hvorfor er det mange ganger så vanskelig, og oppleves ofte mer som en lengsel enn som en virkelighet?

Johannes døperen tegner et bilde av Gud som en som tar vare på det verdifulle. Som en bonde som skiller kornet fra agnene ved å kaste dem opp i luften. Vinddraget lar de tomme agnene, som nå ikke lenger har verken noen funksjon eller verdi, falle ned på et annet sted enn kornet.

Guds ånd skiller mellom det som er verdifullt og det som ikke er det. Hans pust blåser, så det som er noe å ha blir synlig. Og stående.

Jesus Kristus. Retten og barmhjertigheten blir stående igjen.

Om igjen og om igjen trenger jeg å se på dette bildet. Og jeg vil be: Du som døper med Ånd og ild: La ditt blikk være mitt blikkfeste! Så alt dette som ikke er noe å ha, og ikke har noe å gi, det som ikke bringer meg nærmere deg og nærmere andre mennesker, la det falle vekk. La ditt gode blikk få hvile så lenge på meg at jeg igjen vet hvem jeg skal holde fast ved. Deg, Jesus Kristus. Du som var og blir. Du, - som jeg får bygge min tilværelse på -, du blir stående.

Og uretten skal ikke ha siste ord. Det takker jeg deg for, men det utfordrer meg også. Du som kommer med Ånd og ild, gå med meg, så det blir det verdifulle som blir stående etter meg. Amen.

Del

Birgitte Bentzrød

11.09.2017 00:00

15. søndag i treenighetstiden

Det er Jesus og hans ord og gjerninger som er fjellet som står der gjennom alle stormvær.

13.03.2017 00:00

3. søndag i fastetiden

Jesus vant, og han deler seieren med det mennesket som ønsker å ta imot.