Å være sendt

6. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 5,1-11

Bokmål

1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord.2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn.3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
   4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.»5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.»6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått.10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.»11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Nynorsk

1 Ein gong stod Jesus nede ved Gennesaretsjøen, og folket trengde seg om han for å høyra Guds ord.2 Då fekk han sjå to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde stige ut av dei og heldt på å skylja garna.3 Jesus steig ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folket frå båten.
   4 Då han hadde tala ferdig, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og set garna, så de kan få fisk.»5 «Meister», svara Simon, «vi har streva i heile natt og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg setja garna.»6 Så gjorde dei det, og då stengde dei slik ei mengd med fisk at garna heldt på å rivna.7 Dei gav teikn til arbeidslaget i den andre båten at dei skulle koma og ta i med dei. Og då dei kom, fylte dei begge båtane, så det var nære på dei sokk.8 Då Simon Peter såg det, kasta han seg ned for Jesu føter og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»9 For både han og alle som var med han, vart fulle av otte og undring over fiskefangsten dei hadde fått.10 Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som fiska saman med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Ver ikkje redd! Heretter skal du fanga menneske.»11 Så rodde dei båtane i land, gjekk frå alt og følgde han.

Nordsamisk

1 Muhtun beaivvi go Jesus lei čuožžumin Gennesaretjávregáttis ja olbmot bahkkejedje su birra gullat Ipmila sáni,2 de fuomášii guokte fatnasa jávregáttis. Bivdit ledje mannan eret fatnasiin ja ledje doidimin firpmiideaset.3 Jesus manai nuppi fatnasii mii gulai Simmonii, ja dáhtui su sirdilit veahá eret gáttis. De čohkánii oahpahit olbmuid.
   4 Go son lei geargan sárdnumis, de dajai Simmonii: «Suhket fávlelii ja suhppejehket firpmiideattet bivdit!»5 Simmon vástidii: «Oahpaheaddji, mii leat bargan geažos ija eat ge leat fidnen maidege. Muhto du sáni mielde mun suhppen firpmiid.»6 De sii dahke nu ja godde nu ollu guliid ahte fierpmit goasii gaikánedje.7 Sii sevve guimmiidasaset nuppi fatnasis boahtit veahkkin. Ja go sii bohte, de devde goappašiid fatnasiid, nu ahte measta vudjo.8 Go Simmon Biehtár oinnii dan, de luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja dajai: «Hearrá, guođe mu, danne go mun lean suttolaš olmmái.»9 Dasgo son ja buohkat geat ledje su mielde, hirpmástuvve dan stuora sállašis man ledje fidnen.10 Nu maiddái Sebedeusa bártniguovttos, Jáhkot ja Johanas, geat leigga Simmona bivdoguoimmit. Muhto Jesus celkkii Simmonii: «Ale bala! Dás duohko don bivddát olbmuid.»11 De sii suhke gáddái, guđđe buot ja čuvvo su.
   

1. lesetekst1 Mos 12,1-4

Bokmål

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
          
   3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,
          men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
          I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.

Nynorsk

1 Herren sa til Abram: «Dra bort frå landet ditt og frå slekta di og frå farshuset ditt til det landet som eg skal syna deg!2 Eg vil gjera deg til eit stort folk. Eg vil velsigna deg og gjera namnet ditt stort. Du skal bli til velsigning.
          
   3 Eg vil velsigna dei som velsignar deg,
          men den som forbannar deg, skal eg forbanna.
          I deg skal alle slekter på jorda velsignast.»
4 Så tok Abram ut, som Herren hadde sagt han, og Lot drog med han. Abram var 75 år gammal då han braut opp frå Harran.

Nordsamisk

1 Hearrá celkkii Abramii: «Vuolgge eret eatnamisttát ja sogat luhtte ja áhčát viesus dan eatnamii maid mun čájehan dutnje.2 Mun dagan du stuorra álbmogin, mun buressivdnidan du ja dagan du nama stuorisin, ja dat šaddá buressivdnádussan.3 Mun buressivdnidan daid geat buressivdnidit du ja garrudan daid geat garrudit du, ja du siste buressivdniduvvojit buot eatnama sogat.»
   4 Abram vulggii, nugo Hearrá lei sárdnon, ja Lot vulggii suinna. Abram lei čiežalogivihtta jagi boaris dalle go son vulggii Harranis.

2. lesetekstRom 1,1-7

Bokmål

1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Nynorsk

1 Paulus, Kristi Jesu tenar, helsar dykk, eg som er kalla til apostel og utvald til å forkynna Guds evangelium,2 det som Gud på førehand hadde lova gjennom profetane sine i heilage skrifter.3 Det er evangeliet om hans Son, Jesus Kristus, vår Herre, komen som menneske av Davids ætt4 og stadfest ved heilagdoms Ande som Guds mektige Son ved oppstoda frå dei døde.5 Ved han har eg fått nåde og apostelteneste for å føra menneske av alle folkeslag til lydnad i tru, til ære for hans namn.6 Mellom dei er òg de som er kalla til å høyra Jesus Kristus til.7 Eg helsar dykk alle i Roma, de som er elska av Gud, de som vart kalla og er heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Nordsamisk

1 Dearvvuođat Bávlosis, Jesus Kristusa bálvaleaddjis, gii lea rávkojuvvon apoasttalin ja válljejuvvon sárdnidit Ipmila evangeliuma2 man Ipmil ovddalgihtii lea lohpidan profehtaidis bokte bassi čállagiin.3 Dát evangelium muitala su Bártni birra, guhte riegádii olmmožin Dávveda sogas,4 muhto bassivuođa Vuoiŋŋa mielde son duođaštuvvui Ipmila fámolaš Bárdnin go son bajásčuožžilii jábmiid luhtte: Son lea Jesus Kristus, min Hearrá.5 Sus mun lean ožžon árpmu ja apoasttaldoaimma, vai mun su nama gudnin láidešin olbmuid buot álbmogiin oskku gulolašvuhtii.6 Sin searvvis lehpet dii ge, geat lehpet rávkojuvvon Jesus Kristusa searvevuhtii.
   7 Mun cealkkán dearvvuođaid didjiide romalaččaide, buohkaide geaid Ipmil ráhkista, geaid son lea rávkan bassi olmmožin. Árbmu lehkos dinguin ja ráfi Ipmilis, Áhčisteamet, ja Hearrás Jesus Kristusis!
   

Vi er sendt for å elske Gud gjennom å elske Skaperverket, inkludert våre medmennesker og oss selv.

Denne søndagen er det aposteldagen, og kirkeårets farge for denne dagen er rød – martyriets farge. I studietida jobbet jeg i fire år for Stefanusalliansen, som jobber under slagordet Sammen for de forfulgte. Gjennom arbeidet der, fikk de røde dagene i kirkeåret ny betydning for meg. Trosfrihet er noe man gjerne ikke tenker over at man har, før noen tar den fra deg.

Men jeg har også en helt annen ting jeg tenker på i møte med denne dagen: Kjæresten min er halvt gresk, og heter Apostolopoulos til etternavn. Da jeg fikk vite etternavnet hennes husket jeg fra studietida:”Apostolos betyr en som er sendt!”

Denne dagen minnes vi altså om at vi er sendt. At vi har et oppdrag og en oppdragsgiver. Oppdraget er like klart som det er vanskelig: Vi er sendt for å elske Gud gjennom å elske Skaperverket, inkludert våre medmennesker og oss selv. Vi er menneskefiskere.

Og vi minnes om at det kan koste å være kjærlighetens sendebud i en tidvis kald og brutal verden. Også i Norge vil det bli krevende fremover å være sendebud for menneskeverd i møte med bioteknologi. Å være sendebud for fattige i et Norge der forskjellene øker. Å være fredens stemme når vi igjen bes om å ta del i krig.

I dag kler vi kirkene i rødt og minnes dem som døde for dette oppdraget. Så går vi ut i verden – som kjærlighetens sendebud.

Del