Alvorsord

5. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJer 23,16-24

1. lesetekstMatt 7,15-20

Bokmål

15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Nynorsk

15 Ta dykk i vare for dei falske profetane! Dei kjem til dykk i saueham, men innvendig er dei grådige ulvar.16 På fruktene skal de kjenna dei. Kan ein plukka druer av klunger eller fiken av tistlar?17 Eit godt tre ber god frukt, eit dårleg tre ber dårleg frukt.18 Eit godt tre kan ikkje bera dårleg frukt, og eit dårleg tre kan ikkje bera god frukt.19 Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.20 Difor skal de kjenna dei på fruktene.

Nordsamisk

15 Váruhehket vearri profehtain! Sii bohtet din lusa sávzza hámis, muhto siskkáldasat sii leat nealgi gumppet.16 Šattuin dii dovdabehtet sin. Sáhttá ba viidnemurjjiid gal čoaggit bastilislánjáin dahje fiikkoniid gáskálasain?17 Buorre muorra šaddada buriid šattuid, ja heajos muorra šaddada heajos šattuid.18 Buorre muorra ii sáhte šaddadit heajos šattuid ii ge heajos muorra buriid šattuid.19 Juohke muorra mii ii šaddat buriid šattuid, čuhppojuvvo eret ja bálkestuvvo dollii.20 Šattuin dii nappo dovdabehtet sin.

2. lesetekst1 Joh 4,1-6

Bokmål

1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
   4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
          
   

Nynorsk

1 Mine kjære, tru ikkje kva ånd som helst! Prøv om åndene er av Gud! For mange falske profetar har gått ut i verda.2 På dette kjenner de Guds Ånd: Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud.3 Men kvar ånd som ikkje vedkjenner Jesus, er ikkje av Gud. Det er ånda til Antikrist, som de har høyrt skal koma. Og den ånda er alt no i verda.
   4 Men de, mine born, er av Gud og har sigra over dei. For han som er i dykk, er større enn han som er i verda.5 Dei er av verda, difor er òg deira tale av verda, og verda høyrer på dei.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, høyrer på oss. Den som ikkje er av Gud, høyrer ikkje på oss. Slik kan vi skilja sannings ånd frå villfarings ånd.
          
   

Nordsamisk

1 Ráhkkásiiddán, allet oskko juohke vuigŋii, muhto guorahallet vuoiŋŋaid, bohtet go dat Ipmilis! Dasgo máilbmái leat mannan ollu vearri profehtat.2 Das dii sáhttibehtet dovdat Ipmila Vuoiŋŋa: Juohke vuoigŋa mii dovddasta ahte Jesus Kristus lea boahtán olmmožin, boahtá Ipmilis.3 Muhto ii oktage vuoigŋa mii ii dovddas Jesusa, boađe Ipmilis. Dat lea Antikristusa vuoigŋa, man dii lehpet gullan ahte boahtá. Ja dat lea dál juo máilmmis.
   4 Muhto dii, mánážat, boahtibehtet Ipmilis ja lehpet vuoitán vearri profehtaid. Dasgo son guhte lea din siste, lea stuorit go son guhte lea máilmmis.5 Sii bohtet máilmmis, danne sii sárdnot nugo máilbmi, ja máilbmi guldala sin.6 Muhto mii boahtit Ipmilis, ja dat guhte dovdá Ipmila, guldala min; dat guhte ii boađe Ipmilis, ii guldal min. Dás mii dovdat duohtavuođa vuoiŋŋa ja čádjádusa vuoiŋŋa.
   

Gud er så nær at Gud kan nå hvert eneste menneske.

Dette var noen ordentlige alvorsord fra profeten Jeremia og fra Gud. Ord som gav meg noen alvorlige tanker.

Å låne Guds autoritet er et kraftfullt virkemiddel. Det kan gi makt over mennesker og fellesskap.  Det finnes mange eksempel på at dette har blitt misbrukt, dessverre. Og det skjer nok helt sikkert fremdeles, og kommer også til å skje i fremtiden. Jeg tror det skjer både bevisst og ubevisst. Noen utnytter situasjonen til egen vinning. Mens andre er faktisk overbevist om at det de kommer med er fra Gud.

I vår tradisjon lærer vi om noe som kalles det allmenne prestedømme. Det betyr ikke at alle er prester. Det betyr at alle har direkte tilgang til Gud. Ingen trenger noe mellommenneske mellom seg og Gud. Enhver kan søke Gud, be og lovprise, lese i Skriften.

Men vi har også noen som har en spesiell tjeneste, i kirken eller forsamlingen. Til for eksempel å forkynne. Og jeg tror og håper at de aller fleste forkynnere har et sundt og godt forhold til Gud, og til det budskapet de kommer med. Men så er det også slik at alle menighetens lemmer har rett til, og et ansvar for å prøve om forkynnelsen går rett for seg.

Det høres nesten litt skummelt ut med et slikt ansvar. Men det betyr egentlig noe godt, nemlig at Gud er nær. Gud er så nær som Guds sønn, Jesus Kristus viste oss. Gud er så nær at Gud kan nå hvert eneste menneske. 

Del