Alvorsord

5. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJer 23,16-24

Bokmål

16 Så sier Herren over hærskarene:
          Hør ikke på ordene til de profetene
          som profeterer for dere!
          De gjør dere tomme;
          de forteller om syn fra eget hjerte
          og ikke fra Herrens munn.
          
   17 De sier til dem som forakter meg:
          « Herren sier: Dere skal ha fred»,
          og til alle som følger sitt egenrådige hjerte:
          «Ikke noe ondt skal komme over dere.»
          
   18 Men hvem har vært med i Herrens råd
          og sett og hørt hans ord?
          Hvem lyttet til hans ord og adlød det?
          
   19 Se, Herrens storm, hans harme, bryter ut!
          Stormen virvler over de urettferdiges hoder.
          
   20 Herrens vrede legger seg ikke
          før han har utført og satt i verk
          planene i sitt hjerte.
          I dager som kommer,
          skal dere forstå fullt ut.
          
   21 Jeg har ikke sendt profetene,
          men de løper,
          jeg har ikke talt til dem,
          men de profeterer.
          
   22 Om de hadde vært med i mitt råd,
          kunne de latt folket mitt få høre mine ord
          og fått dem til å vende om
          fra sine onde veier og gjerninger.
          
   23 Er jeg en gud som er nær, sier Herren,
          og ikke en gud langt borte?
          
   24 Kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren.
          Fyller ikke jeg både himmel og jord?
          sier Herren.
        

Nynorsk

16 Så seier Herren over hærskarane:
          Høyr ikkje på orda til dei profetane
          som profeterer for dykk!
          Dei gjer dykk tomme,
          dei fortel om syn frå eige hjarte
          og ikkje frå Herrens munn.
          
   17 Dei seier til dei som foraktar meg:
          « Herren seier: De skal ha fred»,
          og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte:
          «Ikkje noko vondt skal koma over dykk.»
          
   18 Men kven har vore med i Herrens råd
          og sett og høyrt hans ord?
          Kven lytta til hans ord og lydde det?
          
   19 Sjå, Herrens storm, hans harme, bryt ut!
          Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige.
          
   20 Herrens vreide legg seg ikkje
          før han har sett i verk og fullført
          planane i sitt hjarte.
          I dagar som kjem,
          skal de forstå fullt ut.
          
   21 Eg har ikkje sendt profetane,
          men dei spring,
          eg har ikkje tala til dei,
          men dei profeterer.
          
   22 Om dei hadde vore med i mitt råd,
          kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord
          og fått dei til å venda om
          frå sine vonde vegar og gjerningar.
          
   23 Er eg ein gud som er nær, seier Herren,
          og ikkje ein gud langt borte?
          
   24 Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader
          så eg ikkje ser han? seier Herren.
          Fyller ikkje eg både himmel og jord?
          seier Herren.
        

Nordsamisk
ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

1. lesetekstMatt 7,15-20

Bokmål

15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Nynorsk

15 Ta dykk i vare for dei falske profetane! Dei kjem til dykk i saueham, men innvendig er dei grådige ulvar.16 På fruktene skal de kjenna dei. Kan ein plukka druer av klunger eller fiken av tistlar?17 Eit godt tre ber god frukt, eit dårleg tre ber dårleg frukt.18 Eit godt tre kan ikkje bera dårleg frukt, og eit dårleg tre kan ikkje bera god frukt.19 Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.20 Difor skal de kjenna dei på fruktene.

Nordsamisk

15 Váruhehket vearri profehtain! Sii bohtet din lusa sávzza hámis, muhto siskkáldasat sii leat nealgi gumppet.16 Šattuin dii dovdabehtet sin. Sáhttá ba viidnemurjjiid gal čoaggit bastilislánjáin dahje fiikkoniid gáskálasain?17 Buorre muorra šaddada buriid šattuid, ja heajos muorra šaddada heajos šattuid.18 Buorre muorra ii sáhte šaddadit heajos šattuid ii ge heajos muorra buriid šattuid.19 Juohke muorra mii ii šaddat buriid šattuid, čuhppojuvvo eret ja bálkestuvvo dollii.20 Šattuin dii nappo dovdabehtet sin.

2. lesetekst1 Joh 4,1-6

Bokmål

1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
   4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
          
   

Nynorsk

1 Mine kjære, tru ikkje kva ånd som helst! Prøv om åndene er av Gud! For mange falske profetar har gått ut i verda.2 På dette kjenner de Guds Ånd: Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud.3 Men kvar ånd som ikkje vedkjenner Jesus, er ikkje av Gud. Det er ånda til Antikrist, som de har høyrt skal koma. Og den ånda er alt no i verda.
   4 Men de, mine born, er av Gud og har sigra over dei. For han som er i dykk, er større enn han som er i verda.5 Dei er av verda, difor er òg deira tale av verda, og verda høyrer på dei.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, høyrer på oss. Den som ikkje er av Gud, høyrer ikkje på oss. Slik kan vi skilja sannings ånd frå villfarings ånd.
          
   

Nordsamisk

1 Ráhkkásiiddán, allet oskko juohke vuigŋii, muhto guorahallet vuoiŋŋaid, bohtet go dat Ipmilis! Dasgo máilbmái leat mannan ollu vearri profehtat.2 Das dii sáhttibehtet dovdat Ipmila Vuoiŋŋa: Juohke vuoigŋa mii dovddasta ahte Jesus Kristus lea boahtán olmmožin, boahtá Ipmilis.3 Muhto ii oktage vuoigŋa mii ii dovddas Jesusa, boađe Ipmilis. Dat lea Antikristusa vuoigŋa, man dii lehpet gullan ahte boahtá. Ja dat lea dál juo máilmmis.
   4 Muhto dii, mánážat, boahtibehtet Ipmilis ja lehpet vuoitán vearri profehtaid. Dasgo son guhte lea din siste, lea stuorit go son guhte lea máilmmis.5 Sii bohtet máilmmis, danne sii sárdnot nugo máilbmi, ja máilbmi guldala sin.6 Muhto mii boahtit Ipmilis, ja dat guhte dovdá Ipmila, guldala min; dat guhte ii boađe Ipmilis, ii guldal min. Dás mii dovdat duohtavuođa vuoiŋŋa ja čádjádusa vuoiŋŋa.
   

Gud er så nær at Gud kan nå hvert eneste menneske.

Dette var noen ordentlige alvorsord fra profeten Jeremia og fra Gud. Ord som gav meg noen alvorlige tanker.

Å låne Guds autoritet er et kraftfullt virkemiddel. Det kan gi makt over mennesker og fellesskap.  Det finnes mange eksempel på at dette har blitt misbrukt, dessverre. Og det skjer nok helt sikkert fremdeles, og kommer også til å skje i fremtiden. Jeg tror det skjer både bevisst og ubevisst. Noen utnytter situasjonen til egen vinning. Mens andre er faktisk overbevist om at det de kommer med er fra Gud.

I vår tradisjon lærer vi om noe som kalles det allmenne prestedømme. Det betyr ikke at alle er prester. Det betyr at alle har direkte tilgang til Gud. Ingen trenger noe mellommenneske mellom seg og Gud. Enhver kan søke Gud, be og lovprise, lese i Skriften.

Men vi har også noen som har en spesiell tjeneste, i kirken eller forsamlingen. Til for eksempel å forkynne. Og jeg tror og håper at de aller fleste forkynnere har et sundt og godt forhold til Gud, og til det budskapet de kommer med. Men så er det også slik at alle menighetens lemmer har rett til, og et ansvar for å prøve om forkynnelsen går rett for seg.

Det høres nesten litt skummelt ut med et slikt ansvar. Men det betyr egentlig noe godt, nemlig at Gud er nær. Gud er så nær som Guds sønn, Jesus Kristus viste oss. Gud er så nær at Gud kan nå hvert eneste menneske. 

Del