Det er i øynene du ser det!

8. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 6,19-24

Bokmål

19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
   22 Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
   24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Nynorsk

19 Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og makk øydelegg og tjuvar bryt seg inn og stel.20 Men samla dykk skattar i himmelen, der verken møll eller makk øydelegg og tjuvar ikkje bryt seg inn og stel.21 For der skatten din er, vil hjartet ditt òg vera.
   22 Auget er kroppens lampe. Er auget ditt klårt, er det fordi kroppen er fylt av lys.23 Men er auget ditt sjukt, er det fordi kroppen er fylt av mørker. Er no lyset i deg mørker, kor djupt blir ikkje mørkret då!
   24 Ingen kan tena to herrar. Han vil hata den eine og elska den andre, eller halda seg til den eine og vanvørda den andre. De kan ikkje tena både Gud og Mammon.

Nordsamisk

19 Allet čohkke alcceseattet dávviriid eatnama ala, gos muohcu ja ruosta bilida, ja gos suollagat gaikot viesuide ja suoládit.20 Muhto čohkkejehket alcceseattet dávviriid albmái, gos ii muohcu ii ge ruosta bilit eai ge suollagat gaikko viesuid ja suolát.21 Dasgo gos du dávvir lea, doppe lea du váibmu ge.
   22 Čalbmi lea rupmaša čuovga. Jos du čalbmi lea dearvvaš, de oppa rumaš čuvgejuvvo.23 Muhto jos du čalbmi lea buozas, de oppa du rumaš lea seavdnjadas. Jos nappo čuovggas mii lea du siste, lea seavdnjadas, man seavdnjat lea dalle seavdnjadas!24 Ii oktage sáhte bálvalit guokte isida. Son vašuhivččii nuppi ja ráhkistivččii nuppi, dahje bisošii nuppi luhtte ja badjelgeahčašii fas nuppi. Ehpet dii sáhte bálvalit sihke Ipmila ja mammona.
   

1. lesetekst2 Mos 32,1-4.30-35

2. lesetekst1 Joh 2,15-17

Bokmål

15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden.17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.

Nynorsk

15 Elsk ikkje verda og heller ikkje det som er i verda! Den som elskar verda, har ikkje kjærleiken til Far i seg.16 For alt her i verda – lysta i kroppen, lysta som styrer auga, og skrytet av det ein eig – det er ikkje av Far, men av verda.17 Verda forgår med all si lyst, men den som gjer Guds vilje, blir verande til evig tid.

Nordsamisk

15 Allet ráhkis máilmmi, allet ge dan mii lea máilmmis! Jos guhtege ráhkista máilmmi, de Áhči ráhkisvuohta ii leat su siste.16 Dasgo buot mii lea dán máilmmis, oaččálaš anistupmi ja čalmmiid anistupmi ja goargadis eallin, ii boađe Áhčis, muhto máilmmis.17 Ja máilbmi duššá buot himuidisguin, muhto dat guhte dahká Ipmila dáhtu, bissu agálašvuhtii.
   

Jeg har opplevd det mange ganger. Når de kommer til det første møtet i sorggruppa, kommer de sorgtunge og triste.

Jeg har opplevd det mange ganger. Når de kommer til det første møtet i sorggruppa, kommer de sorgtunge og triste. Øynene stirrer tomt ut i luften. De mangler lys – det er som om strømmen har gått i huset. Det er i øynene på folk du ser det.

«Øyet er kroppens lampe,» sier Jesus i søndagens prekentekst. «Hvis øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke!» Det er et bilde som jeg kan kjenne meg igjen i. Vi som bor her nordpå, er vant til mørketid. Men sorgens mørketid er vanskeligere å takle. Den kan vare i både måneder og år. Da trenger vi hjelp til å finne fram i mørket. Heldigvis har jeg også opplevd hvordan lyset har blitt tent igjen i sorgtunge øyne etter noen måneder i sorggruppa, og lysten til å leve bobler opp igjen fra dypet.

Det er ikke bare Jesus som kan tenne lyset igjen i et hus hvor strømmen har gått. Oftest bruker han andre mennesker til denne jobben. Jeg hørte ei vakker historie fra gamle dager om en mann som stod på en liten høyde utenfor byen og så hvordan gatelyktene ble tent rundt i byen. Dette var før strømmen kom, så det var gasslykter. De ble tent ved at lyktetenneren stakk en stav med et lite flammebluss opp i lykta og antente gassen. Mannen tenkte med seg selv: Lyktetenneren er et fint eksempel på hva et godt menneske er. De gjør lite vesen av seg, og kanskje legger vi ikke merke til dem. Vi vet bare at de har gått forbi når vi ser alle lysene de har etterlatt seg.

Når lyset tennes igjen i slitne øyne og lysten til å leve kommer tilbake, da får man også et annet perspektiv på livet. Da blir disse ordene fra Mesteren enda mer aktuelle: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, der vil også hjertet ditt være!»

Del