Gud som mor

11. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 23,37-39

Bokmål

37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.38 Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde!39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
          ‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Nynorsk

37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje.38 Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate!39 For eg seier dykk: De får aldri sjå meg att før de seier:
          ‘ Velsigna er han som kjem i Herrens namn!’»

Nordsamisk

37 Jerusalem, Jerusalem, don guhte gottát profehtaid ja geađgádat sin geat leat vuolggahuvvon du lusa! Man dávjá mun livččen dáhtton čohkket du mánáid, dego vuonccis čohkke čivggaidis soajáidis vuollái. Muhto ehpet dii dáhtton.38 Gehččet, din tempel guđđojuvvo ávdimin!39 Dasgo mun cealkkán didjiide: Dás maŋás ehpet eisege oainne mu ovdal go dadjabehtet: Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii!
   

1. lesetekstJes 64,6b-65,2

2. lesetekstRom 9,2-5.10,1-4

Bokmål

2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.5 De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

1 Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst.2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham.3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.4 For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig.
   

Nynorsk

2 Eg ber på ei stor sorg og ei stadig liding i hjartet.3 For eg skulle ønskja at eg sjølv var forbanna og skild frå Kristus, berre det kunne hjelpa mine sysken som er av same folket som eg.4 Dei er israelittar; dei har retten til å vera Guds born, og herlegdomen, paktene, lova, tempeltenesta og lovnadene er deira.5 Dei har fedrane, og frå dei stammar òg Kristus, han som er Gud over alt, velsigna i all æve. Amen.

1 Mine sysken, eg ønskjer av hjartet og bed til Gud at dei må bli frelste.2 For eg må gje dei dette vitnemålet: Dei brenn for Guds sak, men utan verkeleg å kjenna han.3 Dei kjenner ikkje Guds rettferd, men prøver å byggja si eiga rettferd; difor har dei ikkje bøygd seg inn under rettferda frå Gud.4 For Kristus er endepunktet for lova, så kvar den som trur, skal bli rettferdig.
   

Nordsamisk

2 ahte mus lea stuora moraš ja heaittekeahtes bávččas váimmustan.3 Mun sávan ahte ieš livččen garuhuvvon ja earuhuvvon Kristusis, jos dat dušše livččii ávkin vieljaidasan ja álbmotguimmiidasan.4 Sii han leat israellaččat, ja sidjiide gullá mánáid vuoigatvuohta, Ipmila hearvásvuohta, lihtut, láhka, tempelbálvalus ja lohpádusat;5 sidjiide gullet máddarat, geain Kristus lea boahtán olmmožin, son guhte lea Ipmil buot badjel, máidnojuvvon agálašvuhtii. Amen.
   

1 Oskuguoimmit, mun sávan oppa váimmustan ja rohkadalan Ipmilii ahte sii bestojuvvošedje.2 Dasgo mun sáhtán duođaštit sin áŋgiris oskku Ipmilii, muhto sis váilu rivttes áddejupmi.3 Dovddakeahttá Ipmila vanhurskkisvuođa sii vigget ráhkadit iežaset vanhurskkisvuođa, ja dan dihtii eai vuollán Ipmila vanhurskkisvuođa vuollái.4 Dasgo Kristus lea lága loahppa ja buktá vanhurskkisvuođa juohkehažžii guhte osku.
   

Hvis Jesus kunne se seg selv i et bilde av en hønemor, kalles jeg til å se meg selv i et bilde av en kylling som søker ly under hennes vinger.

Da den svenske salmedikteren Lina Sandell i 1865 skrev sangen Blott en dag, brukte hun opprinnelig uttrykket: «Han som bär för mig en moders hjärta», mens det i de fleste utgaver i dag står fadershjärta. Hun hadde god dekning for det hun skrev, Gud beskrives flere ganger i Bibelen med kvinnelige egenskaper, slik som en mors omsorg for sitt barn. Denne gangen drar Jesus det enda litt lenger. Han sammenlikner seg selv, og dermed Gud, ikke bare med en mor, men med en hønemor. Han som er gitt all makt i himmel og på jord, sammenlikner seg selv med et fjærkre som har sin bolig i støvet. Liksom en høne vil ofre alt for å gi beskyttelse til sine kyllinger, vil Jesus ofre alt for å verne Jerusalems barn mot katastrofen.

Sammen med mors omsorg lever også mors fortvilelse hvis omsorgen blir avvist. Og jeg synes jeg kan høre fortvilelsen i Jesu stemme når han roper til Jerusalems sønner og døtre: «Men dere ville ikke!» De som skulle være under hans beskyttelse, de han lengtet etter fellesskap med, de ville ikke. Derfor blir det vakre bildet av hønemor alt annet enn harmonisk.

Jeg vil lese disse ordene med min egen historie i tankene. Jesus kaller meg til omvendelse fra urett og egenkjærlighet. Jesus søker fellesskap med meg. Hvis Jesus kunne se seg selv i et bilde av en hønemor, kalles jeg til å se meg selv i et bilde av en kylling som søker ly under hennes vinger. Det er på tide å legge bort egenrettferdigheten og hovmodet. Det er på tide å gå hjem, inn under de vinger jeg var da jeg i tidenes morgen ble klekket ut.

Del

Sjur E. Isaksen

15.05.2017 00:00

6. søndag i påsketiden

På samme måte som det er litt snaut å si «jeg elsker deg» bare én gang i et livslangt kjærlighetsforhold, er det også litt snaut å bare fortelle til Gud én gang hvordan jeg har det.

13.02.2017 00:00

Kristi forklarelsesdag

Da tre av disiplene ble med Jesus på fjelltur, ble de både vettskremt og begeistret.