Mirakler

18. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 8,14-17

Bokmål

14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
   16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke.17 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
           Han tok bort våre plager
           og bar våre sykdommer.

Nynorsk

14 Då Jesus kom heim til Peter, fekk han sjå at svigermor hans låg og hadde feber.15 Han rørte ved handa hennar. Då gav feberen seg, og ho stod opp og tente han.
   16 Då det vart kveld, kom dei til han med mange som hadde vonde ånder. Han dreiv ut åndene med eit ord og lækte alle som var sjuke.17 Slik skulle det oppfyllast, det ordet som er tala gjennom profeten Jesaja:
           Han tok bort våre plager
           og bar våre sjukdomar.

Nordsamisk

14 Das maŋŋil Jesus bođii Biehtára geahčai ja oinnii ahte Biehtára vuoni lei veallámin seaŋggas heajos buohccin.15 Jesus guoskkahii su gieđa, ja dávda luittii su. Nisu čuožžilii ja bálvališgođii su.
   16 Go šattai eahket, de sii bukte su lusa olusiid geain ledje bahá vuoiŋŋat. Son ájii vuoiŋŋaid olggos sániidisguin ja buoridii buot buhcciid,17 vai ollašuvašii dat mii lea celkojuvvon profehta Jesaja bokte:
        Son válddii eret min vigiid
        ja guttii min buozalvasaid.
   

1. lesetekstJes 53,1-5

Bokmål

1 Hvem trodde budskapet vi fikk?
          Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
          
   2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
          som et rotskudd av tørr jord.
          Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
          ikke et utseende vi kunne glede oss over.
          
   3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
          
   4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.
          
   5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.
          
   

Nynorsk

1 Kven trudde bodskapen vi fekk?
          Kven vart Herrens arm openberra for?
          
   2 Han skaut opp som ei spire for hans andlet,
          som ein renning av tørr jord.
          Han hadde ingen herleg skapnad vi kunne sjå på,
          ikkje ein utsjånad vi kunne gleda oss over.
          
   3 Han var forakta, forlaten av menneske,
          ein mann av smerte, kjend med sjukdom,
          ein dei løyner andletet for.
          Han var forakta, vi rekna han ikkje for noko.
          
   4 Sanneleg, våre sjukdomar tok han,
          vår smerte bar han.
          Vi tenkte: Han er ramma,
          slegen av Gud og plaga.
          
   5 Men han vart såra for våre brot,
          knust for våre synder.
          Straffa låg på han, vi fekk fred,
          ved hans sår vart vi lækte.
          
   

Nordsamisk

1 Gii oskkui dan sáhkii
          maid mii gulaimet,
          geasa Hearrá giehta lei almmus?
          
   2 Son bohciidii dego vesá
          Hearrá muođuid ovddas,
          nugo ruohtasihtu goikeeatnamis.
          Ii sus lean čábbodat
          iige hámálašvuohta
          mii livččii geasuhan min,
          ii neahku masa livččiimet liikon.
          
   3 Son lei badjelgehččojuvvon
          ja olbmuid hilggohas,
          gibuid olmmái, buozalvassii oahpis,
          gean oaidnimis
          olbmot čihket muođuideaset.
          Son lei badjelgehččojuvvon
          eatge mii atnán su maninge.
          
   4 Muhto min buozalvasaid son guttii,
          min gibuid son válddii noađđinis.
          Mii navddiimet ahte son ráŋggáštuvvui,
          ahte Ipmil lei časkán ja vuolidan su.
          
   5 Son hávváduvai
          min rihkkumiid dihte,
          cuvkejuvvui min vearredaguid geažil.
          Son ráŋggáštuvvui
          vai mii buorránivččiimet,
          su hávit adde midjiide buorádusa.
          
   

2. lesetekstHebr 2,10-18

Bokmål

10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.12 Han sier:
           Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
           midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen:
           Jeg vil sette min lit til ham.
Og enda et sted:
           Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt.17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Nynorsk

10 Gud ville føra mange born til herlegdom. For han og ved han er alle ting. Då måtte han la opphavsmannen til frelsa nå fullendinga gjennom lidingar.11 Han som helgar, og dei som blir helga, kjem alle frå den eine. Difor skjemmest ikkje Sonen ved å kalla dei sysken.12 Han seier:
           Eg vil forkynna ditt namn for mine brør,
           midt i forsamlinga vil eg lovprisa deg.
13 Og like eins:
           Eg vil setja mi lit til han.
Og vidare:
           Sjå, eg og borna som Gud har gjeve meg.
14 Sidan borna er av kjøt og blod, måtte han òg fullt ut bli som dei, for at han med sin død skulle gjera ende på han som har dødens makt, det er djevelen,15 og fria ut alle dei som av redsle for døden var under slavekår heile sitt liv.16 For det er ikkje englar han tek seg av. Nei, han tek seg av Abrahams ætt.17 Difor måtte han bli lik syskena sine i alle ting, så han kunne vera ein miskunnsam og trufast øvsteprest for Gud og sona syndene til folket.18 Fordi han sjølv har lide og vorte freista, kan han hjelpa dei som blir freista.

Nordsamisk

10 Go son guhte lea sivdnidan ja vuođđudan buot, dáhtui doalvut eatnat mánáid hearvásvuhtii, de fertii gillámušaiguin dahkat ollisin su guhte doalvu sin bestojupmái.11 Dasgo son guhte dahká bassin, ja sii guđet dahkkojuvvojit bassin, leat buohkat ovtta áhčis; danne son ii heahpanatta ge gohčodeames sin vielljanis go cealká:
   12 Mun gulahan du nama vieljaidasan
        ja máinnun du searvegottis.
   13 Son cealká maiddái:
        Mun dorvvastan sutnje.
        Ja dasto cealká:
        Dá mii leat, mun ja dat mánát, geaid Ipmil lea addán munnje.
   14 Go juo dát mánát leat oasálaččat oaččis ja varas, de seammá láhkái son ge lea oasálaš das. Nu son fámohuhtii jápmimiinnis su geas lea jápmima váldi, beargalaga,15 ja luittii luovus buohkaid guđet jápmima balus leat eallinagiset leamaš šlávvan.16 Ii son leat atnimin fuola eŋgeliin, muhto Abrahama nális.17 Danne son fertii juohke dáfus šaddat vieljaidis láhkásažžan, vai sáhtášii váibmoláđis ja oskkáldas bajimušbáhppan Ipmila ovddas soabahit álbmogis suttuid.18 Go son ieš lea gillán ja geahččaluvvon, de sáhttá veahkehit daid guđet geahččaluvvojit.
   

Det ligger i vår natur å håpe på mirakler.

Syke som blir friske, plaga som får fred, det er for godt til å være sant. Og er det noe livet har lært mange av oss, er det at det som er for godt til å være sant, som regel er nettopp det: Usant. At plagene våre blir tatt bort, og sykdommene våre båret, er ikke det et vanvittig budskap? Likevel virker det som det ligger i vår natur å håpe på mirakler. Det skjer når en sjøl, noen i familien eller vennekretsen blir alvorlig sjuke på kropp eller sinn. Det skjer når samliv brister, kjærlighet opphører, arbeidsplasser blir nedlagt, ekstremværet tiltar og krigstruslene blir realitet.  Det er mange som i mørke stunder folder hendene og roper i desperasjon etter mirakler. Tenk om noen greip inn der det så mørkest ut! Finnes det en Gud som ser alt vi plages med, og som kan gjøre noe med det?

Mirakler er et vanskelig tema. Først og fremst fordi det finnes en del lettvint forkynnelse der løftene om mirakler sitter løst.  Det har ført mange fortvila mennesker inn i enda dypere fortvilelse. Likefullt er mirakler en del av den kristne troa. På en måte blir det for enkelt å si at miraklene bare skjer gjennom de små og store hverdagsmiraklene, for Jesus utfører virkelig ekstraordinære mirakler som ikke er hverdagslige. Disse utfører han som tegn på det riket som allerede er her, og som en gang skal bli fullt og helt en realitet: Guds rike.

Det ligger i vår natur å håpe på mirakler. Dette håpet er et håp om at det som er for godt til å være sant, finnes. Og det finnes. Guds rike er ikke usant. Det er allerede her, midt i blant oss.

Del