På innsiden av fasaden

19. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 20,45-21,4

Bokmål

45 Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene:46 «Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.47 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»

1 Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.2 Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,3 og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.4 For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

Nynorsk

45 Medan heile folkemengda høyrde på, sa han til læresveinane:46 «Ta dykk i vare for dei skriftlærde! Dei vil gjerne gå omkring i lange kapper og likar å ta mot helsingar på torget, sitja fremst i synagogane og ha heidersplassane i gjestebod.47 Dei et enkjer ut av huset og held lange bøner for syns skuld. Dei skal få så mykje hardare dom.»

1 Jesus såg opp og fekk sjå at dei rike la gåvene sine i tempelkista.2 Han la òg merke til ei fattig enkje som gav to små koparmyntar.3 Og han sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Denne fattige enkja har gjeve meir enn nokon av dei andre.4 For alle dei andre la gåver i kista av si overflod, men ho gav av sin fattigdom alt det ho hadde å leva av.»

Nordsamisk

45 Buot olbmuid gullut son celkkii máhttájeddjiidasas:46 «Váruhehket čálaoahppavaččain! Sii áinnas váccašit guhkes biktasiiguin ja hálidit ahte olbmot buorástahttet sin márkanšiljuin; sii dáhttot čohkkát synagogaid buoremus sajiin ja boaššumusas go leat guossis.47 Sii háhpohallet leaskkaid dáluid ja lohket guhkes rohkosiid dušše oidnon dihtii. Muhto sii ožžot dađe garraset duomu.»
   

1 Son geahčastii bajás ja oinnii riggáid guđet bidje attáldagaideaset tempelbumbái.2 De fuobmái geafes leaskka gii bijai guokte šlántte,3 ja son celkkii: «Duođaid, mun cealkkán didjiide: Dát geafes leaska lea addán eanet go buot earát.4 Dasgo sii buohkat bidje attáldagaid bumbái valljivuođasteaset, muhto son attii geafivuođastis buot dan mii sus lei mas eallit.»
   

1. lesetekstJes 55,1-3

Bokmål

1 Kom, alle tørste, kom til vannet!
          Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
          Kom, kjøp korn uten penger,
          vin og melk uten betaling!
          
   2 Hvorfor bruke penger
          på det som ikke er brød,
          og arbeid på det som ikke metter?
          Hør nå på meg,
          så skal dere få spise det som godt er,
          og fryde dere over fete retter.
          
   3 Vend øret hit og kom til meg,
          hør, så skal dere leve!
          Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
          min godhet mot David står fast.
          
   

Nynorsk

1 Kom, alle tørste, kom til vatnet!
          De utan pengar, kom og kjøp korn og et!
          Kom, kjøp korn utan pengar,
          vin og mjølk utan betaling!
          
   2 Kvifor bruka pengar
          på det som ikkje er brød,
          og arbeid på det som ikkje mettar?
          Høyr no på meg,
          så skal de få eta det som godt er,
          og fryda dykk over feite retter.
          
   3 Vend øyret hit og kom til meg,
          høyr, så skal de leva!
          Eg vil gjera ei evig pakt med dykk,
          mi miskunn mot David står fast.
          
   

Nordsamisk

1 Bohtet, buohkat geat goikabehtet,
          bohtet čázi lusa,
          bohtet, vaikko dis ii leat ruhta!
          Váldet gortniid,
          vai beassabehtet borrat!
          Bohtet váldit gortniid
          almmá ruđa haga,
          viinni ja mielkki
          almmá mávssu haga!
          
   2 Manne dii golahehpet ruđaid
          dasa mii ii leat láibi
          ja dietnaseattet
          dasa mii ii gallet?
          Guldalehket datte mu,
          de dii beassabehtet herskostallat
          ja návddašit buoiddes borramušaid.
          
   3 Gullet dárkilit ja bohtet mu lusa,
          guldalehket,
          de dii beassabehtet eallit.
          Mun dagan dinguin agálaš lihtu,
          árbmu maid čájehin Davidii, bissu.
          
   

2. lesetekstApg 8,4-24

Bokmål

4 De som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet.5 Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.6 Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde.7 For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet.8 Det ble stor glede der i byen.
   9 En mann ved navn Simon holdt til i byen. Han drev med trolldom så folket i Samaria var helt overveldet. Han påsto at han var noe stort.10 Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles Den store.»11 De sluttet opp om ham fordi han i lang tid hadde overveldet dem med trolldomskunstene sine.12 Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.13 Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.
   14 Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned.15 De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd.16 For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
   18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger19 og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!»20 Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!21 Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.22 Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet.23 For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.»24 Da sa Simon: «Dere må be til Herren for meg, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.»
   

Nynorsk

4 Dei som var spreidde omkring, drog rundt og forkynte Ordet.5 Filip kom ned til hovudstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.6 Og alle som ein følgde godt med på det Filip sa når dei høyrde han og såg dei teikna han gjorde.7 For mange hadde ureine ånder i seg, og dei fór ut med høge skrik, og mange lamme og halte vart lækte.8 Det vart stor glede der i byen.
   9 Ein mann som heitte Simon, hadde fare med trolldom i byen og sett folket i Samaria i stor undring. Han gav seg ut for å vera noko stort.10 Alle var opptekne av han, og både små og store sa: «Han er den Guds kraft som kallast Den store.»11 Dei slutta seg til han fordi han i lang tid hadde sett dei i undring med trolldomskunstene sine.12 Då dei begynte å tru Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi namn, lét dei seg døypa, både menn og kvinner.13 Simon kom òg til tru. Etter at han var døypt, heldt han seg stadig til Filip og undra seg over dei teikn og mektige gjerningar som han såg.
   14 Då apostlane i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei Peter og Johannes dit.15 Dei kom ned og bad for dei truande, at dei måtte få Den heilage ande.16 For Anden var endå ikkje komen over nokon av dei; dei var berre døypte til Herren Jesu namn.17 No la dei hendene på dei, og dei fekk Den heilage ande.
   18 Men då Simon såg at Anden vart gjeven når apostlane la hendene på dei, baud han dei pengar19 og sa: «Gjev meg òg denne makta, så den eg legg hendene på, kan få Den heilage ande!»20 Men Peter sa til han: «Måtte pengane dine gå til grunne saman med deg, du som tenkte at du kunne kjøpa Guds gåve for pengar!21 Du har ingen lut eller del i dette, for hjartet ditt er ikkje rett i Guds auge.22 Vend om frå denne vondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgje deg at du ber slik ein tanke i hjartet ditt.23 For eg ser at du er full av bitter galle og lenkja til vondskap.»24 Då sa Simon: «De må be til Herren for meg, så ikkje noko av det de no har sagt, skal koma over meg.»
   

Nordsamisk

4 Sii geat ledje bieđganaddan juohke guvlui, johtališgohte sárdnideamen evangeliuma.5 Filip bođii vuolás Samaria oaivegávpogii, ja doppe son sárdnidii Kristusa birra.6 Ja olles joávku vuhtiiválde Filipa sániid go guldaledje su ja oidne mearkkaid maid son dagai.7 Dasgo olusiin ledje buhtismeahttun vuoiŋŋat mat vulge sis olggos alla huikasiiguin, ja ollu lápmásat ja skierpmát buoriduvvojedje.8 Dan gávpogis lei stuora illu.
   9 Gávpogis lei muhtun Simmon-nammasaš olmmái guhte lei guhká juo noidodagain čádjidahttán samarialaččaid. Son anii iežas stuorisin.10 Buohkat hálle su birra, ja sihke smávvát ja stuorrát dadje: «Dát olmmái lea Ipmila fápmu, mii gohčoduvvo Stuora Fápmun.»11 Sii guldaledje su, danne go son lei guhkes áiggi čádjidahttán sin noidošemiinis.12 Muhto go sii luhtte Filipii gii sárdnidii evangeliuma Ipmila riikka ja Jesus Kristusa nama birra, de sii gásttašuvvojedje, sihke olbmát ja nissonat.13 Simmon ieš ge oskugođii, ja gásttas maŋŋil son bisui Filipa luhtte ja ovddošii daid mearkkaid ja fámolaš daguid maid oinnii.
   14 Go apoastalat Jerusalemis gulle ahte Samaria lei vuostáiváldán Ipmila sáni, de vuolggahedje Biehtára ja Johanasa dohko.15 Soai bođiiga vuolás ja rohkadalaiga sin ovddas, vai sii oččošedje Bassi Vuoiŋŋa.16 Dasgo Vuoigŋa ii lean velá boahtán guđege badjelii sin searvvis; sii ledje dušše gásttašuvvon Hearrá Jesusa nammii.17 Soai bijaiga gieđaideaskka sin ala, ja sii ožžo Bassi Vuoiŋŋa.18 Muhto go Simmon oinnii ahte Vuoigŋa addojuvvui go apoastalat bijaiga gieđaideaskka sin ala, de son fálai sudnuide ruđaid19 ja dajai: «Addi munnje ge dan fámu, nu ahte dat gean ala mun bijan gieđaidan, oažžu Bassi Vuoiŋŋa!»20 Muhto Biehtár dajai sutnje: «Lehkoset du ruđat ja don garuhuvvon jos oaivvildat ahte sáhtát oastit Ipmila attáldaga ruđain!21 Ii dus leat oassi dahje vuorbi dasa, dasgo du váibmu ii leat vuoiggalaš Ipmila ovddas.22 Jorgal iežat bahávuođastat, ja rohkadala Hearrái ahte son attášii dutnje ándagassii go sáhttet váimmustat diekkáriid oppa jurddašit ge.23 Dasgo mun oainnán ahte don leat dievva bahčavuođa sáhpis ja giddanan vearrivuhtii.»24 Simmon vástidii: «Rohkadalli Hearrái mu ovddas, aman mun deaivvahallat dasa maid doai leahppi dadjan.»

Det er Jesus, gjennom sitt liv, død og oppstandelse, som har kraften som skal til for å nå innenfor fasaden.

Vi har alle en fasade, en utside vi møter verden med. En overflate som beskytter oss, før vi vet hvem vi kan slippe innenfor. Å ha en fasade er en bra ting. Men det kan også bli til noe negativ. Som når det å pynte på fasaden for å bli godt likt, blir det som er viktig. Hvem har vel ikke iblant styrt sine handlinger ut fra hva de tror andre har tenkt om dem?

Jesus advarer mot disse skriftlærde som bruker sin religiøsitet til å skaffe seg posisjon, og bygge seg en fasade. I kontrast til dem møter vi denne fattige enken, som gir av det lille hun har. Sett utenfra er det ikke mye, men dette lille er ekte og uvurderlig. Og forskjellen mellom dem finner vi kanskje her, i de skriftlærdes overfladiskhet, og enkens indre og ekte drivkraft til å gi av det lille hun har.

Å sette opp en fasade over for Gud, som kjenner oss og elsker oss alle, det er liten vits. Det skjønner jeg. Gud ser bak fasaden. Men av og til oppleves det som at det er fasade jeg bygger med min relegiøsitet. Å slippe Jesus inn i livet, på innsiden av fasaden, at det blir ekte, det skjer ikke av seg selv. Og det minner meg om hvor viktig evangeliet er. Det er Jesus, gjennom sitt liv, død og oppstandelse, som har kraften som skal til for å nå innenfor fasaden.

Del