En trang port kan fortsatt åpnes

Bots og bønnedag: PrekentekstLuk 13,22-30

Bokmål

22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
   23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Nynorsk

22 Medan han var på veg til Jerusalem, drog han omkring frå by til by og frå landsby til landsby og underviste.
   23 Då var det ein som spurde: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei:24 «Kjemp for å koma inn gjennom den tronge døra! Mange, seier eg dykk, skal freista å koma inn, men ikkje greia det.25 Når husherren først har reist seg og stengt døra og de står utanfor og bankar på og seier: ‘Herre, lat opp for oss’, då skal han svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå.’26 Då kjem de til å seia: ‘Vi har ete og drukke i lag med deg, og du underviste på gatene våre.’27 Men han skal svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Gå bort frå meg, alle de som gjer urett!28 Og de skal gråta og skjera tenner når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike medan de sjølve er kasta utanfor.29 Frå aust og vest og frå nord og sør skal menneske koma og sitja til bords i Guds rike.30 Då skal nokre som er dei siste, bli dei første, og nokre som er dei første, bli dei siste.»

Nordsamisk

22 Manadettiin Jerusalemii Jesus jođii gávpogiid ja giliid mielde ja oahpahii olbmuid.23 Muhtun jearai sus: «Hearrá, leat go sii hárvát geat bestojuvvojit?» Son celkkii sidjiide:
   24 Gilvalehket vai beassabehtet sisa baskkes poarttas! Mun cealkkán didjiide: Olusat geahččalit beassat sisa, muhto eai lihkostuva.25 Go dáluisit lea čuožžilan ja gidden uvssa, de dii báhcibehtet olggobeallái, ja dii goalkkuhišgoahtibehtet uvssa ja dadjabehtet: «Hearrá, rabas midjiide!» Muhto son vástida didjiide: «Mun in dovdda din, in ge dieđe gos dii bođežehpet.»26 Dalle dadjabehtet: «Mii han leat boradan ja juhkan searválagaid duinna, ja don leat oahpahan min geainnuid alde.»27 Muhto son vástida didjiide: «Mun in dovdda din in ge dieđe gos bođežehpet. Gáidet eret, buot dii verrošeaddjit!»28 Das čierrubehtet ja gižahehpet bániid, go dii oaidnibehtet Abrahama ja Issáha ja Jáhkoba ja buot profehtaid Ipmila riikkas, muhto ieža dii lehpet bálkestuvvon olggobeallái.29 Ja olbmot bohtet nuortan ja oarjin ja davvin ja lullin ja čohkkájit Ipmila riikka beavddis.30 Dalle maŋimuččat šaddet vuosttamužžan, ja vuosttamuččat maŋimužžan.
   

1. lesetekstJer 18,1-10

Bokmål

1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven.4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
   5 Da kom Herrens ord til meg:6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge.8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante.10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
   

Nynorsk

1 Dette ordet kom til Jeremia frå Herren:2 «Stå opp og gå ned til pottemakarens hus! Der skal eg la deg få høyra mine ord.»3 Så gjekk eg ned til pottemakarens hus. Han stod og arbeidde ved dreieskiva.4 Når det karet han heldt på å laga av leire, vart mislukka i pottemakarens hand, laga han det om til eit anna kar, slik han tykte det var rett.
   5 Då kom Herrens ord til meg:6 Israels hus, kan ikkje eg gjera med dykk slik denne pottemakaren gjer med leira? seier Herren. Sjå, som leira i pottemakarens hand, slik er de i mi hand, Israels hus.7 Stundom trugar eg eit folkeslag eller eit rike med å rykkja opp og riva ned og øydeleggja.8 Men dersom det folket eg har truga, vender om frå sin vondskap, angrar eg på det vonde eg hadde tenkt å gjera mot det.9 Stundom lovar eg eit folkeslag eller eit rike at eg vil byggja og planta.10 Men gjer dei då det som vondt er i mine auge, og ikkje høyrer på mi røyst, angrar eg på det gode eg hadde tenkt å gjera mot dei.
   

Nordsamisk
ERR:Det gamle testamentet på nordsamisk fra 1885 er ikke tilgjengelig på internett. En ny oversettelse av Det gamle testamentet er under arbeid.

2. lesetekstRom 2,1-11

Bokmål

1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.6  Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
   

Nynorsk

1 Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same.2 Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt.3 Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom?4 Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending?5 Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom.6  Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort:7 Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv.8 Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente.9 Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar.10 Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar.11 For Gud gjer ikkje forskjell på folk.
   

Nordsamisk

1 Danne dus ii leat mihkkege bealuštusaid, don olmmošriehpu guhte dubmet earáid, gii dal juo leaččat ge. Dasgo go dubmet nuppi, de dubmet iežat, go don han ieš dagat seammá go dat gean dubmet.2 Mii diehtit ahte Ipmil dahká rievttuid go dubme sin geat dahket dakkáriid.3 Muhto don guhte dubmet sin geat dahket dakkáriid, ja ieš ge dagat seammáid, gáttát go ahte sáhtát vealtat Ipmila duomus?4 Dahje badjelgeahčat go don su geažehis buorrevuođa, guhkesmielalašvuođa ja gierdavašvuođa? It go ádde ahte Ipmila buorrevuohta doalvu du jorgalussii?5 Garra ja gáhtameahttun váimmuinat don čohkket moari badjelasat moari beaivvi go Ipmila vanhurskkis duopmu almmustuvvá.6 Dalle son máksá juohkehažžii daguid mielde:7 Sidjiide geat gierdavaččat dahket buori ja ohcet gudni, hearvásvuođa ja nohkameahttunvuođa, son addá agálaš eallima.8 Muhto sii geat jurddašit dušše iežaset ávkki eai ge čuovo duohtavuođa, muhto vearrivuođa, sii ožžot moari ja ráŋggáštusa.9 Áŧestus ja ballu deaivá juohke olbmo gii dahká baháid, ovddimustá juvddálačča ja de greikalačča.10 Muhto hearvásvuođa, gudni ja ráfi oažžu juohkehaš gii dahká buori, ovddimustá juvddálaš ja de greikalaš.11 Dasgo Ipmil ii geahča olbmo hámi beallái.
   

Kan man oppfordre 2017-mennesker om å lene seg til Jesus på korset?

Jesus var god på å samle tilhørere, og underviste en gang om hvordan man kan få en åpnet port til himmelen. Blant de lærde var det mange som trodde det var enkelt å beregne seg til en plass rundt bordet i himmelen. De ville argumentere seg inn himmelporten på grunnlag av sin plettfrie fasade, og dermed måtte Jesus vise dem at de hadde gått glipp av noe viktig. For ingen mennesker kan åpne porten til himmelen på egen hånd. En kommer ikke utenom Jesus.


Kan man oppfordre 2017-mennesker om å lene seg til Jesus på korset? For alle brede piler i samfunnet peker på at den enkelte er sin egen lykkes smed. Og når vi vil realisere oss selv kan vi gjøre det helt alene. Moderne mennesker opererer gjerne med at det er mange veier til himmelen/Gud/et godt liv, og man kan finne fram selv. Jesus sier noe annet.

I år markeres Luther-jubileet Martin Luther skiller skarpt mellom det indre og det ytre menneske. Det indre åndelige menneske kan ikke selv vinne eller fortjene frelse, vi er avhengige av Jesus som gav sitt liv og sonet for synd og skyld. Det indre mennesket trenger ikke de ti bud en gang, der trengs kun nåden, sier Luther. Det er vår neste som trenger at det ytre menneske i oss prøver å følge budene. Det hjelper oss ikke inn i himmelen, men gjør verden til et bedre sted.

Jesus kan åpne en trang port. Slik kan vi ta imot himmelen som en gave.

Del