Livet er ikke enkelt. Det er minst dobbelt.

1. søndag i fastetiden: PrekentekstMatt 16,21-23

Bokmål

21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Nynorsk

21 Frå den tid tok Jesus Kristus til å gjera det klårt for læresveinane at han laut fara til Jerusalem, og at dei eldste, overprestane og dei skriftlærde skulle la han lida mykje. Han skulle bli slegen i hel, og tredje dagen skulle han reisast opp.22 Då tok Peter han til sides og gav seg til å tala han til rette og sa: «Gud hjelpe deg, Herre! Dette må aldri henda deg.»23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føra meg til fall. Du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det som menneska vil.»

Nordsamisk

21 Dan áiggi rájes Jesus čilgegođii máhttájeddjiidasas ahte son ferte mannat Jerusalemii, gos son šaddá gillát vuorrasiid, bajitbáhpaid ja čálaoahppavaččaid gieđaid gaskkas. Son goddojuvvo, muhto bajásčuoččáldahttojuvvo goalmmát beaivvi.22 De Biehtár válddii su sierra ja cuiggodišgođii su: «Ipmil várjalivččii du, Hearrá! Dát ii oaččo dáhpáhuvvat dutnje!»23 Muhto Jesus jorggihii ja celkkii Biehtárii: «Sáhtán, gáidda mu duohkái! Don leat munnje vearránussan, dasgo du jurdagat eai leat Ipmila jurdagat, muhto olbmuid jurdagat.»
   

1. lesetekst1 Mos 4,1-7

2. lesetekst1 Kor 10,10-13

Bokmål

10 Og la oss ikke være misfornøyde og murre, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av ødeleggeren.11 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.
   

Nynorsk

10 Og de må ikkje vera misnøgde og murra, slik nokre av dei murra og vart drepne av øydeleggjaren.11 Det som hende med dei, skulle vera til åtvaring. Det er skrive ned til rettleiing for oss, og til oss er dei siste tider komne.12 Difor må den som trur at han står, passa på at han ikkje fell.13 De har ikkje møtt andre freistingar enn slike som høyrer menneskelivet til. Og Gud er trufast, han skal ikkje la dykk bli freista over evne. Nei, midt i freistinga vil han òg visa ein utveg, så de kan halda ut.
   

Nordsamisk

10 Allet ge nimmor nugo muhtumat sis, sii han gottahalle duššadeaddjái.
   11 Buot dát dáhpáhusat šadde sidjiide ovdamearkan, ja dat čállojuvvojedje midjiide cuigehussan, midjiide geaidda maŋimuš áiggit leat boahtán.12 Dan dihtii váruhehkos son gii navdá iežas čuožžut, amas jorralit!13 Dii ehpet leat deaividan geahččalusaiguin maid olmmoš ii veaje gierdat. Ipmil lea oskkáldas, son ii divtte din geahččaluvvot badjelmearálaččat, muhto dahká sihke geahččalusa ja dan loahpa nu ahte dii gierdabehtet dan.
   

Mye ville vært enklere hvis alt var tydelig, det gode alltid bare godt og det onde lett å avsløre.

Har du noen gang opplevd at noe godt står i veien for noe bedre? Eller at noe viktig står i veien for noe som er helt nødvendig? Jeg synes jeg opplever det hele tiden. Jeg lengter etter fred og ro, noe som er godt i seg selv. Men det må vente til noe som er bedre og viktigere er på plass; et barn som skal ha mat, en venn som trenger trøst, en avtale som venter. Da representerer det gode faktisk en negativ fristelse, selv om det som frister er godt i seg selv. Mye ville vært enklere hvis alt var tydelig, det gode alltid bare godt og det onde lett å avsløre.

Nobelprisvinner i litteratur, den amerikanske artisten Bob Dylan beskrev allerede i 1963 hvordan den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan dekket sitt demoniske budskap bak hvite forkledninger og kristne talemåter. 20 år seinere sang han: You know that sometimes Satan comes as a man of peace. Det er ikke Peter som er ond, det er ordene hans som representerer Satans fristelse. Selv den mest dyptfølte omsorg kan motarbeide Guds vei. Peter var jo oppriktig fortvilet over utsiktene til å miste sin venn og sin Herre! Hadde jeg hatt mot til det, ville jeg trolig sagt det samme: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» 

Ordene traff Jesus på hans aller såreste punkt. Det godes fristelse. Jesus må mobilisere all sin selvdisiplin for å stå imot fristelsen. Da bruker han sterke ord. Peter og jeg kan bare klynge oss til dette at han sa: Vik bak meg, og ikke vik fra meg.

Del