Maria fra Magdala

12. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 8,1-3

Bokmål

1 I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham,2 og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av,3 Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.

Nynorsk

1 I tida som no kom, drog Jesus omkring og forkynte i byar og landsbyar og bar fram den gode bodskapen om Guds rike. Dei tolv var med han,2 og nokre kvinner som hadde vorte lækte for vonde ånder og sjukdomar. Det var Maria med tilnamnet Magdalena, som sju vonde ånder hadde fare ut av,3 Johanna, som var gift med Kusa, ein forvaltar hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med alt det dei eigde, tente dei Jesus og dei tolv.

Nordsamisk

1 Čuovvovaš áiggi Jesus jođii gávpogiid ja giliid mielde, ja sárdnidii ilolaš sága Ipmila riikka birra. Sus ledje mielde dat guoktenuppelogis,2 ja muhtun nissonat ge geat ledje buoriduvvon bahá vuoiŋŋain ja buozalvasain. Sii ledje Márjá, geas lei lassinamman Magdalena, ja geas ledje áddjojuvvon olggos čieža bahá vuoiŋŋa,3 Johánná, gii lei náitalan Kuzain, Kuza lei Herodesa ámmátolmmái, ja Susánná ja ollu earát; sii veahkehedje sin opmodagaideasetguin.
   

1. lesetekstJes 49,13-16

2. lesetekst2 Kor 9,1-8

Bokmål

1 Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange.3 Nå sender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt.4 Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dere uforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss – for ikke å snakke om dere!5 Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
   6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
          
   8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
          så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
          ja, har overflod til all god gjerning.

Nynorsk

1 No treng eg vel ikkje skriva til dykk om tenesta for dei heilage,2 for eg veit kor villige de er. Her i Makedonia rosar eg dykk og seier at de i Akaia har vore klare sidan i fjor. Og iveren dykkar har inspirert mange.3 No sender eg desse brørne til dykk, så det skal visa seg at det ikkje var tomme ord vi fór med når vi rosa dykk for dette, men at de er klare, som eg har sagt.4 Eg vil ikkje at det skal koma nokon frå Makedonia saman med meg og finna at de ikkje er førebudde. For då ville heile tiltaket berre føra skam over oss – for ikkje å snakka om dykk!5 Eg syntest difor eg var nøydd til å be brørne fara til dykk på førehand og i god tid samla inn den gåva som de har lova. Så kan ho liggja ferdig som ei velsigning og ikkje som ei gniargåve.
   6 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning.7 Kvar må gje det han har bestemt seg for i sitt eige hjarte, ikkje med ulyst eller av tvang. For Gud elskar ein glad gjevar.
          
   8 Og Gud er mektig til å gje dykk alle gåver i rikt mål,
          så de alltid og i alle høve skal ha alt de treng,
          ja, ha overflod til all god gjerning.

Nordsamisk

1 In mun dárbbaš čállit didjiide dan veahki birra mii lea bassi olbmuid várás,2 dasgo mun dieđán man geargadat dii lehpet veahkehit, ja mun lean rábmon din makedonialaččaide cealkkedettiin ahte dii akaialaččat leiddet juo diibmá gárvásat. Ja dat áŋgirvuohta man dii lehpet čájehan, lea šaddan arvvosmahttojupmin olusiidda.3 Dál mun vuolggahan oskuvieljaid din lusa amas min rápmi din hárrái šaddat duššin ja vai dii livččiidet gárvásat, nugo mun lean cealkán.4 Dasgo jos muhtun makedonialaččat boađášedje mu fárus ja gávnnašedje din ráhkkankeahttájin, de dat šattašii midjiide heahpadin, ja velá didjiide ge, go mii leat luohttán didjiide.5 Dan dihtii mun atnen dárbbašlažžan bivdit oskuvieljaid mannat din lusa min ovdal ja ovddalgihtii gárvvistit dan attáldaga man dii lehpet lohpidan, vai dat livččii gárvvis ja čájehivččii ahte dii addibehtet árvasit, ehpet ge hánástala.
   6 Muhto muitet: Dat gii gilvá hátnásit, láddje hátnásit, ja dat gii gilvá valljugasat, láddje ge valljugasat.7 Addos juohkehaš váimmus mielde, allos vuostemielain dahje bákkus, dasgo Ipmil ráhkista ilolaš addi.8 Ja Ipmilis lea fápmu addit didjiide árvasit buot su árpmus, vai dis álelassii ja juohke dáfus livččii buot maid dárbbašehpet, ja sáhtášeiddet dahkat buot buori,

Av alle ting jeg vet lite om er dette én: Hvordan er det å være kvinne? Jesus hadde heller ingen personlig erfaring av dette. Men han hadde en mor. Og han hadde etter hvert nære venner og etterfølgere som var kvinner.

Maria fra fiskelandsbyen Magdala ved Genesaretsjøen var en av dem, en kvinne som bar med seg en stor fortvilelse og en tilsvarende stor hengivenhet. Ofte blir hun framstilt som prostituert eller som besatt, men vi vet ikke hva det var som hadde skadet henne. Maria levde med dype sår. Hun ble ikke sett og anerkjent for den hun var. Derfor var hun i en elendig forfatning da hun møtte Jesus, et møte som snudde alt på hodet og førte henne inn i fellesskapet av etterfølgere.

Kvinner har gang på gang måttet kjempe for å ha en naturlig og likeverdig plass i det kristne fellesskapet, slik Jesus ga dem. Mange har måttet bære dype sår fordi deres liv og deres tjeneste ikke ble sett og anerkjent. Samtidig har kvinner i mange kulturer opplevd at nettopp kirken og troen på Jesus har gitt dem verdighet og frihet fra misbruk og undertrykking. Et møte med Jesus gjorde den avgjørende forskjell for Maria fra Magdala. Et møte med Jesus gjør daglig den store forskjellen for tusenvis av kvinner og menn i den verdensvide kirke.

Jeg kan være den jeg er i følge med Jesus: Egen kjønnsbestemmelse er en avgjørende del av identiteten. I Jesu følge er min dypeste identitet anerkjent.

Jeg kan gi det jeg har i følge med Jesus: Mine gaver og mine midler er aldri bare mine. «Intet er vårt, alt er ditt, alt er vårt i deg!»

Del