På tørre bunnen

2. søndag i åpenbaringstiden: PrekentekstMark 1,3-11

Bokmål

3  En røst roper i ødemarken:
           Rydd Herrens vei,
           gjør hans stier rette!
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes.10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
   

Nynorsk

3  Ei røyst ropar i øydemarka:
           Rydd Herrens veg,
           gjer stigane hans rette!
4 Slik stod døyparen Johannes fram i øydemarka. Han forkynte ein omvendingsdåp som gav tilgjeving for syndene.5 Frå heile Judea og Jerusalem drog alle ut til han. Dei sanna syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva.6 Johannes gjekk i ei kappe av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet, og han levde av grashopper og villhonning.7 Han forkynte: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg, og eg er ikkje verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans.8 Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage ande.»9 På den tida kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan.10 Straks han steig opp av vatnet, såg han himmelen dela seg, og han såg Anden dala ned over seg som ei due.11 Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar, i deg har eg mi glede.»
   

Nordsamisk

3 Jietna čuorvu meahcis:
        Válmmaštehket geainnu Hearrái,
        njulgejehket su bálgáid!
   4 Nu gásttašeaddji Johanas sárdnidišgođii meahcis ahte olbmot galge dahkat jorgalusa ja gásttašuvvot suttuid ándagassii addojupmin.5 Oppa Judea ja buot Jerusalema ássit vulge su lusa. Sii dovddastedje suttuideaset, ja Johanas gásttašii sin Jordaneanus.6 Johanasas ledje badjelis kamelguolgabiktasat ja sus lei náhkkeboagán alimiiddis birra, ja su borramuš lei rásselohkut ja meahccehonnet.7 Son sárdnidii: «Mu maŋŋil boahtá son gii lea gievrrat go mun; mun in leat dohkálaš njahkalit nuollat su gámavuoddagiid ge.8 Mun lean gásttašan din čáziin, muhto son gásttaša din Bassi Vuoiŋŋain.»
   9 Daid beivviid bođii Jesus Nasaretas Galileas, ja Johanas gásttašii su Jordaneanus.10 Dakkaviđe go Jesus čuožžilii čázis, de oinnii almmi leahkkaseamen ja Vuoiŋŋa boahtimin su badjelii duvvá hámis.11 Ja almmis gullui jietna: «Don leat mu Bárdni gean mun ráhkistan, don leat mu miela mielde.»
   

1. lesetekst2 Mos 1,22-2,10

2. lesetekstEf 1,7-12

Bokmål

7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
   8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
   9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
   10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
          
   11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje.
          
   12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp
          til Kristus.
          
   

Nynorsk

7 I han har vi fridomen,
          kjøpt med hans blod,
          tilgjeving for syndene.
          For så rik er Guds nåde,
          
   8 som han lét strøyma over oss
          med all visdom og forstand,
          
   9 då han gjorde kjent for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjera i han.
          
   10 Han ville fullføra sin frelseplan
          då tida var fullmogen:
          å samla alt til eitt i Kristus,
          alt i himmelen og på jorda i han.
          
   11 I han fekk vi òg arverett,
          slik det frå først var tiltenkt oss
          etter forsettet til han som gjennomfører alt
          etter sin eigen plan og vilje,
          
   12 så vi som alt har sett vår von
          til Kristus,
          skal vera til lov og pris
          for hans herlegdom.
          
   

Nordsamisk

7 Su varas mis lea lonástus
        ja suttuid ándagassii addojupmi.
        Nu rikkis lea Ipmila árbmu
   8 man son valljugasat lea golggahan midjiide
        ja addán midjiide buot viisodaga ja jierbmáivuođa.
   9 Son lea almmuhan midjiide dáhtus čiegusvuođa
        man son ieš lei mearridan ovddalgihtii,
   10 ahte galggai ollašuhttit áigumušas go áigi dievai:
        Son dáhtui ovttastahttit buot Kristusis,
        buot dan mii lea almmis ja eatnama alde.
   11 Su siste mii leat maiddái ožžon árbeoasi,
        mii geat ovddalgihtii leimmet mearriduvvon dasa,
        dasgo son duddjo buot
        iežas áigumuša ja dáhtu mielde,
   12 vai mii šattašeimmet rámádussan su hearvásvuhtii,
        mii geat ovdal juo leat dorvvastan Kristusii.
   

Når himmelen deler seg, er det veien til Gud som blir åpen.

I dagens tekst er det en helt spesiell bibelsk sammenheng som skjuler seg i handlingen. For da Jesus ble døpt, delte himmelen seg. Har vi ikke hørt om noe som likner før?

Joda, i Bibelen finnes flere liknende fortellinger. Vi husker Moses, som med Faraos soldater halsende etter seg, deler vannet i Sivsjøen, så folket kan gå over på tørre bunnen. Eller hva med profeten Elia, som sammen med sin disippel Elisja skal over elven Jordan, men strømmen er stri og elva er for stor. Da ruller Elia kappen sin sammen, og slår den mot vannet, og plutselig deler det seg, så de kan gå over på tørre bunnen. Og på vei hjem fra Jordan gjør Elisja det samme. Alle disse fortellingene skulle si oss at Gud var med dem som delte vannet, på en helt spesiell måte.

850 år etter Elia står Jesus der sammen med Johannes døperen, ved elva Jordan. Men nå er det ikke vannet som deler seg, men selve himmelen – Gud har aldri vært så nær! Når vannet delte seg, fikk menneskene fritt leide over en sjø eller en elv det kunne virke umulig å krysse. Når himmelen deler seg, er det veien til Gud som blir åpen.  

Jesus forkynte at himlenes rike er midt i blant oss. Jeg tror det fortsatt er sånn. At himmelen fortsatt er vidåpen. At vi kan se glimt av Gud og det evige her og nå. At vi plutselig, i hellige øyeblikk, får vandre på tørre bunnen til Gud.

Del