22. søndag i treenighetstiden

22. søndag i treenighetstiden: PrekentekstOrdsp 6,20-23a

Bokmål

20 Hold fast på din fars bud, min sønn,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   21 Bind dem alltid til ditt hjerte,
          knytt dem om halsen!
          
   22 Når du går, skal de lede deg,
          når du ligger, skal de verne deg,
          og når du våkner, skal de tale til deg.
          
   23 For budet er en lykt, rettledningen et lys,
          formaning og tilrettevisning er veien til livet.
          
   

Nynorsk

20 Son min, hald fast på boda som far din gav deg,
          forkast ikkje rettleiing frå mor di!
          
   21 Bind dei alltid til hjartet ditt,
          knyt dei om halsen!
          
   22 Når du går, skal dei leia deg,
          når du ligg, skal dei verna deg,
          og når du vaknar, skal dei tala til deg.
          
   23 For bodet er ei lykt og rettleiinga eit lys,
          formaning og tilrettevising er vegen til livet.
          
   

Nordsamisk

20 Bártnážan, doala áhčát báhkkomiid,
          ale hilggo eatnát oahpahusa.
          
   21 Ane daid álelassii váimmu vuostá,
          čuolbmat daid čeabeha birra.
          
   22 Dat láidejit du go don vádjolat,
          várjalit du go don veallát,
          ja go don gohccát, de dat sárdnot dutnje.
          
   23 Báhkkon lea lámpá,
          oahpahus lea čuovga,
          cuiggodeaddji bagadus
          lea eallima geaidnu.
          
   

1. lesetekstFil 2,1-4

Bokmål

1 Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.

Nynorsk

1 Om det no er trøyst i Kristus, glød i kjærleiken, fellesskap i Anden, om det finst medkjensle og miskunn,2 så gjer mi glede fullkomen: Ha same sinnelaget og same kjærleiken, ver eitt i sjel og sinn.3 Gjer ikkje noko av sjølvhevding eller lyst til tom ære, men ver audmjuke og set dei andre høgare enn dykk sjølve.4 Tenk ikkje berre på dykkar eige beste, men òg på det som er godt for dei andre.

Nordsamisk

1 Jos dasto Kristusis lea jeđđehus, ráhkislaš árvvosmahttin, searvevuohta man Vuoigŋa addá, ja jos lea njuorasvuohta ja árkkálmastinvuohta din gaskkas,2 de dahket dál mu ilu ollisin: Atnet searvevuođa ovttain ráhkisvuođain, ovttain jurdagiin ja mielain.3 Allet daga maidege dušše vuovdnáivuođa ja guoros gudneáŋgirvuođa dihtii, muhto lehket ustitlaččat ja atnet earáid alibun go iežadet.4 Allet jurddaš dušše iežadet ávkki, muhto maiddái earáid ávkki.

2. lesetekstJoh 12,35-36

Bokmål

35 Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.36 Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.

Nynorsk

35 Jesus svara: «Endå ei lita stund er lyset mellom dykk. Gå så lenge de har lyset, så ikkje mørkret skal falla på dykk. Den som går i mørkret, veit ikkje kvar han kjem av.36 Tru på lyset så lenge de har lyset, så de kan bli born av lyset.» Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han bort og løynde seg for dei.

Nordsamisk

35 Jesus vástidii: «Velá oanehassii lea čuovggas din luhtte. Vádjolehket dan botta go dis lea čuovggas, amas seavdnjadas boahtit din ala. Dat guhte vádjola seavdnjadasas, ii dieđe gosa manná.36 Oskot čuovgasii dan botta go dis ain lea čuovggas, vai šattašeiddet čuovgasa mánnán.» Go Jesus lei cealkán dán, de manai eret sin luhtte ja čiehkádii sis.
   

Kanskje hviler bibeltekstene på et jordsmonn av kjærlighet, Guds kjærlighet til oss.

«Formaning og rettledning». De fleste av oss har ikke umiddelbart positive assosiasjoner til slike ord. De minner om autoritær styring med liten mulighet til medvirkning. I vår tid er vi opptatt av medvirkning, selvbestemmelse og lyttende holdning. Det som gjelder deg selv, skal du få være med og bestemme over. Stemmen fra mor og far, eller andre autoriteter, kan ikke være det eneste gjeldende.

Og samtidig: Vi bærer med oss, og preges av, mors og fars stemme, hele livet. Og selv om en slik arv kan ha opptil flere krevende sider, så opplever de fleste også at det er mye godt formidlet til oss av veiledning og visdom fra de som har brakt oss til verden og oppfostret oss.

Denne søndagens prekentekst fra Ordspråkene trenger vi ikke lese ukritisk. Å holde fast på fars bud og mors rettledning kan gjøres gjennom sunn refleksjon. Å arbeide med arven som er gitt oss, innebærer å ta den inn, kjenne på den, og gjøre den til vår. Men det kan også innebære å avvise den delen av arven som oppleves usunn og skadelig, eller som hører til i en annen tid.

På samme måte med bibeltekstene: De er nedarvet og overgitt til oss, men vi forsøker å forstå dem i lys av vår samtid, tolke dem, og slik gjøre dem til våre. Og kanskje hviler bibeltekstene på et jordsmonn av kjærlighet, Guds kjærlighet til oss, på samme måte som mors og fars kjærlighet danner grunnlag for all god veiledning og formaning overfor neste generasjon.

Del