«Jula varer helt til påske»…!

3. søndag i åpenbaringstiden: PrekentekstJoh 4,4-26

Bokmål

4 Han måtte reise gjennom Samaria,5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
   7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
   16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Nynorsk

4 Han måtte dra gjennom Samaria,5 og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin.6 Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen.
   7 Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.»8 For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat.9 «Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar.10 Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.»11 «Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå?12 Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?»13 Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att.14 Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.»15 Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.»
   16 Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.»17 «Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus.18 «For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.»19 «Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna.20 «Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.»21 Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far.22 De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane.23 Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha.24 Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.»25 Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.»26 Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»

Nordsamisk

4 Son fertii johtit Samaria čađa,5 ja son bođii gávpogii mii gohčoduvvo Sykarin. Dat lea dan eananbihtá lahka man Jáhkot attii bárdnásis Jovssehii.6 Doppe lei Jáhkoba gáivo. Jesus lei váiban vázzimis, ja čohkánii gáivvo gurrii. Dát lei guđat diimmu birrasiid.
   7 De bođii Samaria nisu viežžat čázi. Jesus cealká sutnje: «Atte munnje juhkat.»8 Su máhttájeaddjit ledje mannan gávpogii oastit borramuša.9 Nisu dadjá: «Mo don guhte leat juvddálaš, sáhtát bivdit juhkat mus, Samaria nissonis?» Dasgo juvddálaččat eai servvoštala samarialaččaiguin.10 Jesus vástidii sutnje: «Jos don dovddašit Ipmila attáldaga ja dieđášit gii dat lea guhte dáhttu juhkat, de don bivddášit sus ja son attášii dutnje ealli čázi.»11 Nisu dajai: «Hearrá, dus ii leat lihtti ge mainna geasášit bajás čázi, ja gáivo lea čieŋal. Gos don dalle válddášit dan ealli čázi?12 It dal don leat stuorit go min máttar Jáhkot gii attii midjiide gáivvo ja ieš jugai das, nugo su bártnit ja su šibihat ge?»13 Jesus vástidii sutnje: «Juohkehaš guhte dán čázis juhká, son šaddá fas goikui.14 Muhto dat guhte juhká dan čázis maid mun attán, ii goikka šat goassege. Dat čáhci maid mun attán sutnje, šaddá su siste ájan mii álo golgá ja addá agálaš eallima.»15 Nisu dadjá sutnje: «Hearrá, atte munnje dan čázi aman goassege šat goikat ja dárbbašit dáppe fitnat viežžamin čázi.»
   16 Jesus celkkii sutnje: «Mana viežžat boatnját ge deike.»17 Nisu vástidii: «Ii mus leat boadnjá.» Jesus celkkii: «Duođa cealkkát go dajat ahte dus ii leat boadnjá,18 dasgo dus leat leamaš vihtta olbmá, ja dat gii dus dál lea, ii leat du boadnjá. Die dadjet duođa.»19 Nisu dajai: «Hearrá, mun oainnán ahte don leat profehta.20 Min máddarat leat bálvalan Ipmila dán vári alde, ja dii dadjabehtet Jerusalema danin báikin gos olmmoš galgá rohkadallat.»21 Jesus cealká sutnje: «Oskko munnje, nisu, áigi boahtá go ehpet bálval Ipmila ehpet dán vári alde ehpet ge Jerusalemis.22 Dii bálvalehpet dan maid ehpet dovdda, muhto mii bálvalit dan maid dovdat, dasgo bestojupmi boahtá juvddálaččain.23 Muhto áigi boahtá, ja lea dál juo, go duođalaš rohkadallit bálvalit Áhči vuoiŋŋas ja duohtavuođas. Dasgo dakkár rohkadalliid Áhčči dáhttu.24 Ipmil lea vuoigŋa, ja dat guhte bálvala su, ferte bálvalit vuoiŋŋas ja duohtavuođas.»25 Nisu dajai: «Mun dieđán ahte Messias boahtá,» – Messias lea seammá go Kristus – «ja go son boahtá, de almmuha midjiide buot.»26 Jesus cealká sutnje: «Mun dat lean, mun guhte sártnun duinna.»
   

1. lesetekstJes 55,1-3

Bokmål

1 Kom, alle tørste, kom til vannet!
          Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
          Kom, kjøp korn uten penger,
          vin og melk uten betaling!
          
   2 Hvorfor bruke penger
          på det som ikke er brød,
          og arbeid på det som ikke metter?
          Hør nå på meg,
          så skal dere få spise det som godt er,
          og fryde dere over fete retter.
          
   3 Vend øret hit og kom til meg,
          hør, så skal dere leve!
          Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
          min godhet mot David står fast.
          
   

Nynorsk

1 Kom, alle tørste, kom til vatnet!
          De utan pengar, kom og kjøp korn og et!
          Kom, kjøp korn utan pengar,
          vin og mjølk utan betaling!
          
   2 Kvifor bruka pengar
          på det som ikkje er brød,
          og arbeid på det som ikkje mettar?
          Høyr no på meg,
          så skal de få eta det som godt er,
          og fryda dykk over feite retter.
          
   3 Vend øyret hit og kom til meg,
          høyr, så skal de leva!
          Eg vil gjera ei evig pakt med dykk,
          mi miskunn mot David står fast.
          
   

Nordsamisk

1 Gullet, buohkat geat goikabehtet,
          bohtet čázi lusa!
          Bohtet diinai geain ii leat ruhta,
          ostet gortniid nuvttá ja borret,
          váldet viinni ja mielkki
          almmá mávssu haga!
          
   2 Manne dii golahehpet ruđa
          dakkárii mii ii leat láibi,
          lonuhehpet dietnaseattet
          dasa mii ii gallet?
          Gullet datte mu,
          de beassabehtet herskostallat
          ja návddašit buoiddes borramušaid.
          
   3 Jorgalehket bealji mu beallái
          ja bohtet mu lusa,
          guldalehket dárkilit,
          de beassabehtet eallit!
          Mun dagan dinguin agálaš lihtu
          ja lohpidan leat oskkáldas,
          nugo ledjen oskkáldas Davidii.
          
   

2. lesetekstÅp 22,16-17

Bokmål

16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
   

Nynorsk

16 Eg, Jesus, har sendt min engel for å vitna om dette for dykk i forsamlingane. Eg er Davids rotskot og ætt, den klåre morgonstjerna.»17 Anden og brura seier: «Kom!» Og den som høyrer det, skal seia: «Kom!» Den som tørstar, skal koma, og den som vil, skal få livsens vatn som gåve.
   

Nordsamisk

16 Mun, Jesus, lean vuolggahan eŋgelan din lusa duođaštit dán searvegottiin. Mun lean Dávveda vesá ja sohka, šerres guovssonásti.»
   17 Vuoigŋa ja moarsi cealkiba: «Boađe!» Ja dat guhte gullá dán, celkos: «Boađe!» Dat guhte goiká, bohtos, ja dat guhte dáhttu, ožžos eallima čázi nuvttá.
   

Ansikt til ansikt med Jesus oppdager kvinnen at han viser vei og jordens mennesker lærer Gud selv å kjenne gjennom ham.

Den ortodokse kirke feiret julen sist helg, og dermed har hele Guds menighet fått feire at «det lille barn i Betlehem, han var en konge stor».  Vi har fortalt og sunget om barnet i krybben, så nå er det på tide å rydde bort julen.

Kurt Nilsen synger: «Him’len på jord – en nåde så stor; eg er’kje aleine her eg bor». Sangen har blitt en fersk klassiker som omfatter hele kirkeåret: Den varer fra vugge til grav. Vi blir berørt av det som skjer i julen, men også av «en nåde så stor». Vi inviteres av Gud selv til å tro at Jesus, som gjennom sitt liv, ble en av oss.  Gjennom påskens hendelser har Jesus blitt «Kristus», verdens frelser. Slik skaper Jesus det som skal til for å bygge «det kristne fellesskap» og kan leve årets rytme og troens kretsløp samtidig.  

Det er denne årvåkenheten vi merker når Jesus møter kvinnen ved Sykars brønn. Jesus ber den samaritanske kvinnen om vann; som jøde skal han ikke innlate seg på en samtale med en «uren» kvinne. Enda verre fordi hun lever utenfor ekteskap! Jesus viser henne hele sannheten, også hennes «feilskjær» i livet. Men ansikt til ansikt med Jesus oppdager kvinnen at han viser vei og jordens mennesker lærer Gud selv å kjenne. Den milde og kjærlige Gud utfordrer kvinnen – og oss - til å tro det som er lovet.

Jesus er altså som «frelser» noe mer enn ritualer og tradisjoner. Han lærer oss å stole på Kristus – også i evigheten.

Del