Skammen i morbærtreet

7. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 19,1-10

Bokmål

1 Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen.2 Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik.3 Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.4 Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi.5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.»6 Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.7 Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.»8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.»9 Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Nynorsk

1 Så kom Jesus til Jeriko og drog gjennom byen.2 Der var det ein mann som heitte Sakkeus; han var overtollar og svært rik.3 Han ville gjerne sjå kven Jesus var, men kunne ikkje koma til for folkemengda, for han var liten av vekst.4 Difor sprang han i førevegen og klatra opp i eit morbærtre så han kunne få sjå han, for der kom han til å gå forbi.5 Då Jesus kom dit, såg han opp og sa til han: «Sakkeus, skund deg og kom ned! For i dag må eg ta inn i ditt hus.»6 Då skunda han seg ned og tok imot Jesus med glede.7 Men alle som såg det, murra og sa: «Han har teke inn hos ein syndig mann.»8 Men Sakkeus steig fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt eg eig, gjev eg til dei fattige, og har eg truga pengar frå nokon, gjev eg fire gonger så mykje tilbake.»9 Då sa Jesus til han: «I dag er frelse komen til dette huset. For han er òg ein Abrahams son.10 For Menneskesonen er komen for å leita etter dei bortkomne og berga dei.»

Nordsamisk

1 Son bođii Jerikoi ja manai gávpoga čađa.2 Doppe lei olmmái gean namma lei Sakkeus; son lei tuolláriid oaivámuš ja hui rikkis.3 Son hálidii sakka oaidnit makkár olmmoš Jesus lea, muhto lei uhcci šattus ii ge beassan su lahka olbmuid dihtii.4 De son viegai ovddabeallái ja gavccui muhtun meahccefiikkonmurrii vai beasašii oaidnit Jesusa, muhtun báikkis gokko Jesus lei mannamin meattá.5 Ja go Jesus bođii dohko, de geahčastii bajás ja celkkii sutnje: «Sakkeus, doama vuolás! Dasgo odne mun áiggun boahtit du dállui.»6 Sakkeus doapmalii vuolás ja vuostáiválddii su iluin.7 Muhto buohkat geat oidne dan, nimmoredje ja dadje: «Son manná guossin suttolaš olbmá dállui!»8 Muhto Sakkeus loaiddastii ovdan ja dajai Hearrái: «Hearrá, beali opmodagainan áiggun addit gefiide, ja jos leaččan váldán geasge ruđaid vearrivuođain, de attán daid fas sutnje njealjegeardásaččat.»9 Jesus celkkii sutnje: «Odne lea bestojupmi boahtán dán vissui. Dasgo son ge lea Abrahama bárdni,10 ja Olbmobárdni lea boahtán ohcat ja beastit su gii lea láhppon.»
   

1. lesetekstOrdsp 30,7-9

2. lesetekst1 Tim 6,17-19

Bokmål

17 Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.18 De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre.19 Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.
   

Nynorsk

17 Byd dei som er rike i denne verda, at dei ikkje må vera hovmodige og setja sitt håp til den usikre rikdomen, men til Gud. Han gjev oss rikeleg av alt, så vi kan nyta det.18 Dei skal gjera godt, vera rike på gode gjerningar, gje med raus hand og villig dela med andre.19 Slik samlar dei seg ein skatt som blir ein god grunnvoll for tida som kjem, så dei kan gripa det verkelege livet.
   

Nordsamisk

17 Rávve sin geat leat riggát dán máilmmis amaset sii čeavlástallagoahtit ja bidjat doaivageaset nohkavaš riggodahkii, muhto baicca Ipmilii. Son addá midjiide valljugasat buot buriidis, vai mii beassat návddašit daid.18 Rávve sin dahkat buriid, riggut buriin daguin, leat buorredáhtolaččat ja mielas juogadit earáiguin.19 Dan láhkái sii čohkkejit alcceseaset dávvira mii lea buorre vuođđu boahttevaš áiggiide, nu ahte sii sáhtášedje dohppet duođalaš eallima.
   

Den som hadde hatt et tre å gjemme seg i når en skamma seg!

Fortellinga om Sakkeus er kjent for mange. Den er spesielt kjær for barn fordi den handler om å være liten av vekst. Og barn er ofte lave av vekst. Men det viktigste i fortellinga om Sakkeus ikke er høyden hans. Det er skammen hans. Og voksne er ofte fulle av skam.

Sakkeus er en tvilsom figur i det jødiske samfunnet. Han er en overløper som krever inn skatt fra jødene for de romerske myndighetene. I Det nye testamente er toller og synder noe som brukes omtrent synonymt. Tollerne var okkupasjonsmaktens tjenere. De ble rike, men det var nok en rikdom med bismak. For hva skal en med penger hvis en ikke har noen å bruke dem sammen med?

Derfor var det en ensom mann som sto der i Jeriko den dagen ryktene gikk om at Jesus fra Nasaret var i byen. Det var mange som ville se ham, og det ville Sakkeus også. Vel vitende om at han lite populær, klatra han opp i et tre for å se over folkemengden, lav som han var.

Men han fikk ikke gjemme seg i fred. Jesus så ham. Jesus så skammen hans, kalte ham ned fra treet og inviterte seg selv hjem til ham. Når skammen ble sett av Jesus, uten fordømmelse, skjedde det noe med Sakkeus. Han ble forvandla. Han bestemte seg for å gjøre opp for seg og dele pengene sine med andre.

Det finnes en Sakkeus i oss alle. Ikke fordi vi er overløpere som tjener en okkupasjonsmakt. Men det er andre ting i livet vårt som ikke tåler innsyn, og som vi derfor skammer oss over. Og da er det fristende å gjemme seg.
Jesus ønsker å plukke oss ned fra trærne. Han ser skammen vår uten fordømmelse. Og da skjer det noe også med oss.

Del