Vær frimodig!

Kristi åpenbaringsdag: PrekentekstLuk 2,40-52

Bokmål

40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
   51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Nynorsk

40 Og guten voks og vart sterk. Han vart fylt av visdom, og Guds nåde var over han.41 Kvart år fór Jesu foreldre til Jerusalem i påskehøgtida.42 Og då han var tolv år, drog dei som vanleg dit opp til høgtida.43 Men då høgtidsdagane var til ende og dei skulle fara heim, vart guten Jesus verande att i Jerusalem, og foreldra hans la ikkje merke til det.44 Dei tenkte han var med i følgjet, og fór ei dagsreise fram før dei tok til å leita etter han mellom slektningar og kjenningar.45 Sidan dei ikkje fann han, fór dei attende til Jerusalem og leita etter han der.46 Men først etter tre dagar fann dei han i tempelet. Der sat han midt blant lærarane og lydde på dei og stilte spørsmål.47 Og alle som høyrde på han, undra seg over kor klok han var og kor godt han svara.48 Då foreldra fekk sjå han, vart dei slegne av undring, og mor hans sa: «Kvifor har du gjort dette mot oss, barnet mitt? Far din og eg har leita etter deg og vore så redde.»49 Men han svara: «Kvifor leita de etter meg? Visste de ikkje at eg må vera i huset åt Far min?»50 Men dei skjøna ikkje kva han meinte med dette.
   51 Så vart han med dei heim til Nasaret og var lydig mot dei. Men mor hans gøymde alt dette i hjartet sitt.52 Og Jesus gjekk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og menneske.

Nordsamisk

40 Ja bárdni stuorui ja gievrrui, ja son lei dievva viissisvuođas, ja Ipmila árbmu lei su badjel.
   41 Juohke jagi Jesusa vánhenguovttos láviiga mannat Jerusalemii beassášbasiide.42 Go Jesus lei guoktenuppelot jagi boaris, de sii manne dohko bajás, nugo lei vierru basiid áiggi.43 Muhto go bassebeaivvit ledje vássán, ja sii vulge fas ruoktot, de bárdni bázii Jerusalemii, almmá vánhemiiddis dieđekeahttá.44 Soai gáttiiga ahte son lei sin fáru mielde, ja olles beaivi manai ovdal go jearahišgođiiga fulkkiin ja ustibiin.45 Go soai eaba gávdnan su, de máhcaiga Jerusalemii ohcat su doppe.46 Golmma beaivvi geažes gávnnaiga su tempelis. Son lei čohkkámin oahpaheddjiid gaskkas, guldalii sin ja jearahalai sis.47 Buohkat geat gulle su, imaštalle su jierpmi ja vástádusaid.48 Vánhenguovttos hirpmástuvaiga sakka go oinniiga su, ja su eadni dajai sutnje: «Mánážan, mo don sáhttet dahkat dán munnuide? Moai áhčiinat letne ohcan du baluin.»49 Muhto son vástidii: «Manne doai ozaide mu? Eahppi go ipmirdan ahte mun ferten leat Áhččán viesus?»50 Muhto eaba soai árvidan maid son oaivvildii dáinna.
   51 De son manai sudnuin vuolás Nasaretii ja lei jegolaš sudnuide. Su eadni vurkii buot dáid váibmosis.52 Ja Jesus ovdánii agis ja viissisvuođas ja lei illun Ipmilii ja olbmuide.
   

1. lesetekstJes 49,1-7

2. lesetekstRom 15,4-6

Bokmål

4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.6 Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.

Nynorsk

4 Og alt som før er skrive, er skrive for at vi skal læra av det: Vi skal få håp gjennom det tolmod og den trøyst som skriftene gjev.5 Må Gud sjølv, som gjev tolmod og trøyst, gje dykk alle same sinn etter Kristi Jesu vilje.6 Då kan de samstemde og med éin munn prisa Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.

Nordsamisk

4 Buot mii ovdal lea čállojuvvon čállagii, lea čállojuvvon midjiide oahpahussan, vai mii doalašeimmet gitta doaivvusteamet ja oččošeimmet dan gierdavašvuođa ja jeđđehusa maid čála addá midjiide.5 Vare Ipmil, gii addá gierdavašvuođa ja jeđđehusa, dagašii din ovttamielalažžan Jesus Kristusa dáhtu mielde,6 vai dii ovttamielalaččat sáhtášeiddet máidnut Ipmila, Hearrámet Jesus Kristusa Áhči.
   

Barna drar gjerne foreldrene frimodig i armen, og finner en plass langt frem i kirken.

De siste årene har jeg vært så heldig å få være prest i en liten og svært trivelig kirke. Her har jeg fått være med på barnekorøvinger, 4årsboksamlinger, dåpssamtaler og mye mer. Det er ingen tvil om at bygda er glad i kirka si, og tar godt vare på den. Folk nærmer seg rommet med stor ærbødighet, og som så mange andre steder fyller de opp benkene bakfra. Ja, bortsett fra når det er barn der da. De drar gjerne foreldrene frimodig i armen, og finner en plass langt frem. Spesielt de som har vært i kirka nylig, på barnekorøvelse eller 6årsboksamling eller noe annet. Og de beveger seg gjerne rundt i rommet på en nysgjerrig og naturlig måte.

Det er klart, alle kan ikke gå vilkårlig rundt i kirka under gudstjenesten, jeg er ikke for fullt anarki i kirkene våre. Nei, jeg setter pris på den ærbødighet folk flest viser. Men jeg tror også vi har litt å lære av Jesus som 12åring i tempelet, og av barnas frimodighet i kirka. Selvsagt vet jeg at fortellingen om Jesus i tempelet skal vise oss noe, åpenbare for oss, at Jesus er Guds sønn. Men vi er også Guds barn, og kan også få kalle Gud for Far, slik Jesu har lært oss. Og som Jesus som 12åring i tempelet, og som de mange barna jeg har møtt i kirka, skal vi også få lov til å kjenne oss hjemme i Guds hus.

Del