«Og hun tørket føttene hans med håret sitt»  Utsnitt fra maleri av Kirsten Opstad og Stein Are Sandbeck

Hvorfor plager dere henne?

Palmesøndag: PrekentekstMatt 26,6-13

Bokmål

6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Nynorsk

6 Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske,7 kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords.8 Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til?9 Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.»10 Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg.11 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.12 Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi.13 Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Nordsamisk

6 Go Jesus lei Betanias, spihtálaš Simmona viesus,7 de bođii su lusa nisu geas lei divrras hádjavuoiddas alabástalihti dievva. Son leikii dan Jesusa oaivái go son lei čohkkámin beavddis.8 Máhttájeaddjit oidne dán ja suhtte. Sii dadje: «Masa lea diekkár skihtardeapmi ávkin?9 Vuoidasa han livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja addit ruđaid gefiide.»10 Muhto Jesus fuobmái dán ja celkkii sidjiide: «Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu.11 Geafit gal leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte.12 Go son leikii dán vuoidasa mu rupmaša badjel, de son vuoiddai mu hávdádeami várás.13 Duođaid, mun cealkkán didjiide: Gos ihkinassii oppa máilmmis dát evangelium sárdniduvvo, muitaluvvo maiddái dát dahku su muitun.»
   

1. lesetekstJes 56,6-8

Bokmål

6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
          som vil gjøre tjeneste for ham
          og elske Herrens navn
          og være hans tjenere,
          alle som holder sabbaten
          og ikke vanhelliger den,
          men holder fast ved min pakt,
          
   7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
          og lar dem glede seg i mitt bønnehus.
          Brennoffer og slaktoffer fra dem
          gir velvilje på mitt alter.
          For mitt hus skal kalles
          et bønnens hus for alle folk,
          
   8 sier Herren Gud,
          som samler Israels fordrevne.
          Enda flere vil jeg samle
          enn dem som alt er samlet.
          
   

Nynorsk

6 Og dei framande som har slutta seg til Herren,
          som vil gjera teneste for han
          og elska Herrens namn
          og vera hans tenarar,
          alle som held sabbaten
          og ikkje vanhelgar han,
          men held fast ved mi pakt,
          
   7 dei fører eg til mitt heilage fjell
          og lèt dei gleda seg i mitt bønehus.
          Brennoffer og slaktoffer frå dei
          gjev velvilje på mitt altar.
          For mitt hus skal kallast
          eit bønehus for alle folk,
          
   8 seier Herren Gud,
          som samlar Israels fordrivne.
          Endå fleire vil eg samla
          enn dei som alt er samla.
          
   

Nordsamisk

6 Vierrásat geat servet Hearrái
          ja dáhttot bálvalit su,
          geat ráhkistit Hearrá nama
          ja gudnejahttet su,
          buohkat geat dollet sabbaha
          eaige basehuhte dan,
          muhto dollet mu lihtu,
          
   7 besset boahtit mu bassi várrái.
          Sii ožžot illudit, go sii rohkadallet doppe.
          Mun válddán vuostá sin boaldinoaffariid
          ja njuovvanoaffariid
          maid sii buktet mu áltára ala.
          Ja mu tempel gohččojuvvo viessun
          gos buot álbmogat ožžot rohkadallat.
          
   8 Ná cealká Hearrá Ipmil,
          son gii čohkke biđgejuvvon Israela:
          - Velá eanebuid mun čohkken deike
          daid lusa
          geat leat juo čohkkejuvvon.
          
   

2. lesetekstRom 3,21-26

Bokmål

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell,23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.

Nynorsk

21 Men no er Guds rettferd, som lova og profetane vitnar om, openberra utanom lova.22 Dette er Guds rettferd som blir gjeven ved trua på Jesus Kristus til alle som trur. Her er det ingen skilnad,23 for alle har synda og manglar Guds herlegdom.24 Men ufortent og av hans nåde blir dei kjende rettferdige, frikjøpte i Kristus Jesus.25 Han har Gud stilt synleg fram, så han med sitt blod skulle vera soningsstaden for dei som trur. Slik viste Gud si rettferd. For han hadde før, i sitt tolmod, halde tilbake straffa for dei syndene som var gjorde.26 Men i vår tid ville han visa si rettferd, både at han sjølv er rettferdig, og at han seier rettferdig den som trur på Jesus.

Nordsamisk

21 Muhto dál Ipmil lea almmustahttán vanhurskkisvuođas fuolakeahttá lágas, nugo láhka ja profehtat duođaštit.22 Dát lea Ipmila vanhurskkisvuohta mii boahtá oskkus Jesus Kristusii, buohkaide geat oskot. Dás ii leat mihkkege erohusaid,23 dasgo buohkat leat suddudan, ja sis váilu Ipmila hearvásvuohta.24 Muhto ánssáškeahttá sii ožžot vanhurskkisvuođa su árpmus, go Kristus Jesus lea lonistan sin.25 26 Su lea Ipmil ásahan oaffarin, go son dagai su vara soabahussan sidjiide geat oskot. Nu lea Ipmil čájehan vanhurskkisvuođas, go guhkesmielalašvuođastis guđii ráŋggáškeahttá vássán áiggiid suttuid. Muhto dál dán áiggis son čájeha vanhurskkisvuođas, ahte son lea ieš vanhurskkis ja cealká vanhurskkisin su guhte osku Jesusii.
   

Vi er på vei opp til Jerusalem, og har vært det siden askeonsdag.
Dette er siste etappe.

Vi går med palmesøndag inn i den stille uke. I år igjen. Skjærtorsdag med svik og måltid. Langfredag med korsfestelse og død. Vi vet at han skal bli pint under Pontius Pilatus, korsfestes, dø og bli begravet.

Disiplene hadde fått mange frampek, og de forsto antagelig likevel ingenting. I stedet kritiserte de den navnløse kvinna for å sløse med kostbar salve. Men Jesus forsvarte henne og kalte det gode gjerninger.

Alle evangeliene har sin versjon av fortellingen om kvinna som salva Jesu hode eller føtter mot slutten av livet hans. Tolkningene av fortellingene om denne salvelseshandlingen er flere og tvetydige:

En takknemlighets- og kjærlighetshandling fordi han på en eller annen måte i forkant hadde møtt henne med respekt og verdighet.

En parallell til den gammeltestamentlige tradisjonen med kongesalving. Her salves han som kort tid i forveien, ble møtt med jubel og palmegreiner da han kom ridende inn i Jerusalem på et esel og oppfylte profetien fra det gamle testamentet: «Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel».

Et frampek på Jesus egen død og begravelse. Og vi kan kjenne igjen tradisjonen med å balsamere lik fra fortellingen om kvinnene som var på vei til graven, og hadde med seg velduftende oljer.

Her er det ei kvinne som med sine gode gjerninger salver menneskesønnen som en konge til hans gravferd, mens han ennå er i live. Og det var så betydningsfullt at Jesus reiste et minne over henne; hun skal aldri bli glemt.

Del