1. søndag i adventstiden

1. søndag i adventstiden: PrekentekstMatt 21,1-11

Bokmål

1 
    Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.»4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
          
   5  Si til datter Sion:
           Se, din konge kommer til deg,
           ydmyk er han og rir på et esel
           og på trekkdyrets fole.
6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien.9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
           Hosianna, Davids sønn!
           Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
           Hosianna i det høyeste!
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Nynorsk

1 
    Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg2 og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg.3 Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.»4 Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten:
          
   5  Sei til dotter Sion:
           Sjå, kongen din kjem til deg,
           audmjuk er han og rid på eit esel
           og på folen til eit trekkdyr.
6 Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt.7 Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå.8 Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.9 Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa:
           Hosianna, Davids son!
           Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
           Hosianna i det høgste!
10 Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»11 Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

Nordsamisk

1 Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása2 ja celkkii sudnuide: “Manni don gillái mii do oidno. Dallán go joavdabeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena ja várssá dan bálddas. Čoavdi daid ja bukti munnje.3 Jos muhtin dadjá dudnuide juoidá, de daddji ahte Hearrá dárbbaša daid, muhto vuolggaha daid fargga ruoktot.”4 Dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat mii lea celkojuvvon profehta bokte:5  Celket nieida Sionii: Geahča, du gonagas boahtá du lusa! Son lea vuollegaš ja riide áseniin, fievrošibiha várssáin.6 Máhttájeaddji guovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon.7 Soai buvttiiga ásena ja várssá ja bijaiga daid ala oalgebiktasiiddiska, ja Jesus čohkánii ásena čielgái.8 Eatnagat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, soapmásat čuhppe muorain ovssiid ja gilve daid geainnu ala.9 Ja olbmot geat vázze su ovddas ja maŋis, čurvo: “ Hosianna, Davida bárdni! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Hosianna allagasas!”
   10 Go son bođii Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: “Gii son lea?”11 Olbmot dadje: “Son lea Jesus, profehta Nasaretis Galileas eret.”

1. lesetekstSal 24,1-10

Bokmål

1 En salme av David.
        
          Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
          verden og de som bor der, er hans.
          
   2 For han har grunnlagt jorden på havet,
          grunnfestet den på strømmende vann.
          
   3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
          hvem får stå på hans hellige sted?»
          
   4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
          som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
          
   5 Han får velsignelse av Herren
          og rettferd fra Gud, sin frelser.»
          
   6 «Dette er en slekt som vender seg til ham,
          som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»
          
   7 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
   8 «Hvem er denne ærens konge?»
          « Herren, sterk og mektig,
           Herren, mektig i strid.»
          
   9 «Løft hodet, dere porter,
          ja, løft dere, eldgamle dører,
          så ærens konge kan dra inn!»
          
   10 «Hvem er han, denne ærens konge?»
          « Herren Sebaot, han er ærens konge.»

Nynorsk

1 Ein salme av David.
        
          Jorda og det som fyller henne, høyrer Herren til,
          verda og dei som bur der, er hans.
          
   2 For han har grunnlagt jorda på havet,
          grunnfest henne på strøymande vatn.
          
   3 «Kven kan gå opp på Herrens fjell,
          kven får stå på hans heilage stad?»
          
   4 «Den som har skuldfrie hender og eit reint hjarte,
          som ikkje lengtar etter løgn og ikkje gjer falsk eid.
          
   5 Han blir velsigna av Herren
          og får rettferd frå Gud, sin frelsar.»
          
   6 «Dette er ei slekt som spør etter han,
          som søkjer ditt andlet, Jakobs Gud.»
          
   7 «Lyft dykkar hovud, de portar,
          ja, lyft dykk, de eldgamle dører,
          så kongen, den herlege, kan koma inn!»
          
   8 «Kven er då kongen, den herlege?»
          « Herren, sterk og mektig,
           Herren, mektig i strid.»
          
   9 «Lyft dykkar hovud, de portar,
          ja, lyft dykk, de eldgamle dører,
          så kongen, den herlege, kan koma inn!»
          
   10 «Kven er han då, kongen, den herlege?»
          « Herren Sebaot, han er kongen, den herlege.»

Nordsamisk

1 Davida sálbma.
        
          Eanan ja buot mii dan deavdá,
          gullá Hearrái,
          máilbmi ja dat geat ásset das,
          leat su.
          
   2 Son lea vuođđudan
          eatnama meara ala,
          ceggen dan rávnnjiid badjelii.
          
   3 Gii oažžu mannat Hearrá várrái,
          gii beassá čuožžut su bassibáikkis?
          
   4 Dat geas leat vigihis gieđat
          ja buhtis váibmu,
          gii ii váinnut behtolašvuođa
          iige vuortno vearrut.
          
   5 Sutnje Hearrá addá
          buressivdnádusa,
          bestojumi Ipmil
          atná su vanhurskkisin.
          
   6 Dát lea dat álbmot mii ohcá du,
          mii boahtá du muođuid ovdii,
          Jakoba Ipmil.
          
   7 Bajidehket oaivvi, poarttat,
          badjánehket, agálaš uvssat,
          vai gudni gonagas boahtá sisa!
          
   8 Gii lea gudni gonagas?
          Son lea Hearrá, gievra ja veagalaš,
          Hearrá, veagalaš soahtat.
          
   9 Bajidehket oaivvi, poarttat,
          badjánehket, agálaš uvssat,
          vai gudni gonagas boahtá sisa!
          
   10 Gii lea gudni gonagas?
          Son lea Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.
          Son lea gudni gonagas.

2. lesetekstRom 13,11-12

Bokmål

11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.

Nynorsk

11 Dessutan veit de kor langt det lid: Timen er komen då de må vakna opp av søvnen, for frelsa er oss nærare no enn då vi kom til trua.12 Natta lid, og det stundar mot dag. Lat oss difor leggja bort dei gjerningane som høyrer mørkret til, og kle oss i den rustning som høyrer lyset til.

Nordsamisk

11 Diihan diehtibehtet mii áiggiid dál lea. Boddu lea juo boahtán lihkkat nahkáriin, dasgo bestojupmi lea dál lagabus go dalle go oskugođiimet.12 Idja lea fargga gollan, beaivi lea lahka. Bidjot dan dihte eret seavdnjadasa daguid ja gárvodehkot čuovgasa ruovdegárvvuid.

Vi går inn i den mørkeste tida av året. Samtidig kommer det til å skinne flere lys i mørket enn det gjør i noen annen måned.

Denne uka kommer stjerner opp i vinduer. Og folk finner frem staker og skal tenne første lys på første søndag i advent. Vi går inn i den mørkeste tida av året. Samtidig kommer det til å skinne flere lys i mørket enn det gjør i noen annen måned.
Det er både nydelig og kontrastfylt på en gang. Akkurat som adventstida selv.

Mange gleder seg og mange gruer seg. Det virvles opp både gode og vanskelige minner. Gode og krevende livssituasjoner. Fryd og frykt.

Adventstida, sånn som mange spesielle dager og perioder, fungerer som et forstørrelsesglass; det som er godt blir bedre og det som er vondt blir mer vanskelig.

Både i sjømannskirker og norske kirker kommer vi på søndag til å lese fra Bibelen om Jesus som rir inn i Jerusalem på palmesøndag. Det er også litt kontrastfylt at vi får høre om en voksen mann mens vi starter ventetida for han som kommer som et lite barn.

Gud i det høye ble menneske i det lave. Knytta jord og himmel sammen. Kjente på både glede og sorg, felleskap og ensomhet. Og erfarte noe om hvordan det er å være barn, ungdom og voksen.

Som sitt siste løfte, lova Jesus å være med oss alle dager og alle slags dager. Så når vi tenner lys og henger opp ledestjerner, så er det for å minne oss om nettopp det, at selv i det mørkeste kommer Gud nær og at hverken vi eller jorden er forlatt.

Velsigna adventstid!

Del