Maleri av Paula Modersohn-Becker

22. søndag i treenighetstiden

22. søndag i treenighetstiden: PrekentekstLuk 10,25-37

Bokmål

25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»30 Jesus tok dette opp og sa:
        «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
   36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?»37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Nynorsk

25 Då steig det fram ein lovkunnig. Han ville setja Jesus på prøve og sa: «Meister, kva skal eg gjera så eg kan arva evig liv?»26 «Kva står skrive i lova?» sa Jesus. «Korleis les du?»27 Han svara: « Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt og av alt ditt vit, og elska nesten din som deg sjølv.»28 Då sa Jesus: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»29 Men mannen ville gjera seg rettferdig og spurde: «Kven er så nesten min?»30 Jesus tok dette opp og sa:
        «Ein mann var på veg frå Jerusalem ned til Jeriko. Då fall han i hendene på røvarar. Dei reiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja der halvdød.31 Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk utanom og forbi.32 Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekk rett forbi.33 Ein samaritan som var ute på reise, kom òg den vegen. Og då han fekk sjå mannen, fekk han inderleg medkjensle med han.34 Han gjekk bort til mannen, helte olje og vin på såra hans og la forbinding på dei. Så lyfte han mannen opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel med han.35 Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: ‘Sørg vel for mannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem tilbake.’
   36 Kven av desse tre tykkjer du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»37 «Den som viste miskunn mot han», svara den lovkunnige. Då sa Jesus: «Gå du og gjer som han.»

Nordsamisk

25 Muhtun láhkadovdi dáhtui geahččalit Jesusa. Son dajai: “Oahpaheaddji, maid mun galggan dahkat vai árben agálaš eallima?”26 Jesus jearai: “Mii lea čállojuvvon láhkii? Maid don ieš das logat?”27 Olmmái vástidii: “ Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus ja oppa sielus ja oppa fámus ja oppa mielas, ja lagamuččat nugo iežat.28 Jesus celkkii: “Don vástidit riekta. Daga nie, de oaččut eallit.”29 Muhto olmmái vikkai čájehit iežas vuoigatlažžan ja jearai: “Gii dalle lea mu lagamuš?”30 Jesus vástidii su gažaldahkii ná:
        “Muhtun olmmái lei mannamin Jerusalemis Jerikoi, go rievvárat fallehedje su. Rievvárat nuolahedje su ja illastedje su. De sii vulge ja guđđe su dasa beallejábmin.31 Dan geainnu deaivvai vádjolit báhppa, muhto go son oinnii olbmá, de son garvvii ja manai meaddel.32 Nu dagai maiddái levilaš gii deaivvai boahtit dasa: Go son oinnii olbmá, de songe garvvii ja manai meaddel.33 Muhto muhtun samarialaš bođii mátkkoštettiin olbmá guovdu, oinnii su ja árkkášii su njuorrasit.34 Son manai su lusa, golggahii oljju ja viinni su háviide ja čanai daid. De son bajidii olbmá iežas ásena sealgái, doalvvui su guossevissui ja divššui su.35 Maŋit iđida son válddii burssas guokte denára, attii daid guosseviesu isidii ja dajai: ‘Divššo su, ja maid don velá eambbo golaheaččat, dan mun mávssán go boađán ruoktot.’
   36 Guhtemuš dán golbmasis orru du mielas leamaš dan olbmá lagamuš gii lei šaddan rievváriid gihtii?”37 Láhkadovdi vástidii: “Dat gii čájehii sutnje váibmoláđisvuođa.” Jesus celkkii: “Mana ja daga seammá láhkái.”

1. lesetekst3 Mos 19,1-2.16-18.33-34

Bokmål

1 Herren sa til Moses:2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
   

16 Du skal ikke gå rundt og baktale ditt eget folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.17 Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld.18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
   

33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham.34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
   

Nynorsk

1 Herren sa til Moses:2 Tal til heile Israels forsamling og sei til dei: De skal vera heilage, for eg, Herren dykkar Gud, er heilag.
   

16 Du skal ikkje gå omkring og baktala ditt eige folk. Du skal ikkje stå nesten din etter livet. Eg er Herren.17 Du skal ikkje bera hat til bror din i hjartet, men du skal tala landsmannen din til rette, så du ikkje fører synd over deg for hans skuld.18 Du skal ikkje ta hemn og ikkje bera agg til landsmennene dine, men du skal elska nesten din som deg sjølv. Eg er Herren.
   

33 Når ein innflyttar bur i landet hos dykk, skal de ikkje gjera urett mot han.34 Innflyttaren som bur hos dykk, skal vera som ein av dykkar eigne landsmenn. Du skal elska han som deg sjølv. For de har sjølve vore innflyttarar i Egypt. Eg er Herren dykkar Gud.
   

Nordsamisk

1 Hearrá sártnui Mosesii:
   2 Cealkke oppa Israela searvegoddái: Lehket basit, dasgo mun, Hearrá, din Ipmil, lean bassi.

16 It oaččo vázzit birra ja bostalit iežat vieljaid, it oaččo bivdit lagamuččat heakka. Mun lean Hearrá.17 It oaččo vašuhit vieljat, muhto cuiggot su, amat šaddat sivalažžan su dihte.18 It oaččo mávssahit geasage itge vašuhit álbmogat olbmuid, muhto ráhkis lagamuččat nugo iežat. Mun lean Hearrá.
   

33 Jos soames vieris ássá din eatnamii, de ehpet oaččo soardit su.34 Vieris gii ássá din luhtte galgá leat didjiide dego eatnamis riegádan olmmoš. Ráhkis su dego iežat, dasgo diihan maid leiddet vierrásat Egyptas. Mun lean Hearrá, din Ipmil.
   

2. lesetekstJak 2,1-9

Bokmål

1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!»4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
   8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.

Nynorsk

1 Mine sysken, de kan ikkje tru på vår Herre Jesus Kristus, herlegdomens Herre, og samtidig gjera forskjell på folk.2 Set at det kjem to menn inn i forsamlinga dykkar – den eine i staselege klede og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klede.3 Då legg de merke til han i dei staselege kleda og seier: «Kom hit og finn deg ein god plass!» Men til den fattige seier de: «Du kan stå der!» eller: «Set deg her ved føtene mine!»4 Har de ikkje då skapt eit skilje mellom dykk? Har de ikkje vorte dommarar med vonde tankar?5 Høyr no, mine kjære sysken: Har ikkje Gud valt ut dei fattige i verda til å vera rike i trua og til å arva det riket han har lova dei som elskar han?6 Men de har forakta den fattige! Er det ikkje dei rike som undertrykkjer dykk og dreg dykk fram for domstolen?7 Er det ikkje dei som spottar det gode namnet som er nemnt over dykk?
   8 Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett.9 Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar.

Nordsamisk

1 Vieljažiiddán, dii geat oskubehtet Hearráseamet Jesus Kristusii, hearvásvuođa Hearrái, allet geahča olbmo hápmái.2 Jurddašehket ahte din čoakkalmassii boahtá olmmái gii lea gárvodan čáppa biktasiid ja geas lea gollen suorpmas, ja oktanaga suinna maiddái geafes olmmái gii lea gárvodan duolva biktasiid.3 Jos dii atnibehtet stuorit árvvus dan geas leat čáppa biktasat, ja dadjabehtet sutnje: “Čohkket dása, dá lea buorre sadji”, muhto geafes olbmái: “Čuoččo don dies”, dahje “Čohkán dása láhttái mu julggiid gurrii,”4 de almma dii dalle lehpet sivalaččat olbmuid vealaheapmái? Almma dii dalle lehpet šaddan duopmárin ja dubmebehtet vuoigatmeahttumit?
   5 Gullet, ráhkis vieljažiiddán: Almma Ipmil lea válljen daid geat máilmmi čalmmiin leat geafit, leat riggát oskkus ja árbet dan riikka maid son lea lohpidan daidda geat su ráhkistit?6 Muhto dii heahppášuhttibehtet geafes olbmo. Eaigoson aiddo riggát din vealat ja gease din dikki ovdii?7 Eaigoson aiddo sii bilkit dan buori nama mii lea celkojuvvon din badjelii?
   8 Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta.9 Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun.

Det enkle er ofte det vanskelige

Noen synes at det er mye som er vanskelig å forstå i Bibelen.
Det er jo helt riktig.
Det vanskeligste i Bibelen er nok allikevel ikke det vi ikke forstår, men det som er lett å forstå, men vanskelig å gjøre noe med.

Denne søndagens tekster er fulle av gode oppfordringer og eksempler på dette:

«Du skal ikke gå rundt og baktale ditt eget folk»

«Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet»

«Du skal ikke ta hevn»

«Du skal elske din neste som deg selv»

«Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn»

«Dere kan ikke tro på Jesus og samtidig gjøre forskjell på folk»

Jesus spurte: Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for han som ble overfalt av røvere?»Mannen svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Tenk om vi kunne bruke litt mindre tid på å diskutere det som er vanskelig å forstå og det som er vanskelig å bli enige om. Så kunne vi bruke litt mer tid på å oppmuntre hverandre til det som er enkelt å forstå, men vanskelig å gjøre noe med.

Det hadde vært noe det!

Del