7. søndag i treenighetstiden

7. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMark 5,25-34

Bokmål

25 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.26 Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.27 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.28 For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»29 Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.30 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»31 Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!»32 Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.33 Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var.34 Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

Nynorsk

25 Det var ei kvinne der som hadde hatt blødingar i tolv år.26 Ho hadde lide mykje hos mange legar, og ho hadde brukt alt ho eigde, utan å få hjelp; det hadde heller vorte verre med henne.27 Ho hadde fått høyra om Jesus, og no kom ho bakanfrå i folkemengda og rørte ved kappa hans.28 For ho tenkte: «Om eg så berre får ta i kleda hans, blir eg frisk.»29 Då stansa blodet med ein gong, og ho kjende det på seg at ho var lækt og kvitt plaga.30 Med det same kjende Jesus at det gjekk ei kraft ut frå han, og han snudde seg i mengda og spurde: «Kven var det som rørte ved kleda mine?»31 «Du ser korleis folket trengjer seg innpå deg», svara læresveinane, «og så spør du kven som rørte ved deg!»32 Men Jesus såg seg om etter den som hadde gjort det.33 Kvinna var så redd at ho skalv, for ho visste kva som hadde hendt med henne. No kom ho og kasta seg ned for han og fortalde han alt som det var.34 Då sa han til henne: «Trua di har frelst deg, dotter. Gå i fred. Ver frisk og kvitt plaga di.»

Nordsamisk

25 Das lei maid nisson gii lei gillán vardima guoktenuppelohkái jagi.26 Son lei leamaš máŋgga dálkkasteaddji divššus ja lei gillán olu. Son lei golahan buot mii sus lei, iige lean ožžon maidege vehkiid, muhto lei baicca hedjonan.27 Son lei gullan mii muitaluvvui Jesusa birra, ja dál son bođii olbmuid gaskka Jesusa duohkái ja guoskkahii su biktasiid maŋil,28 dasgo son jurddašii: “Jos beasašin guoskkahit su biktasiid, de mun dearvvašmuvan.”29 Dallánaga vardin bisánii, ja son dovddai rupmašis ahte lei buorránan givssistis.30 Jesus dovddai dalán ahte sus lei vuolgán fápmu. Son jorggihii olbmuid siste ja jearai: “Gii guoskkahii mu biktasiid?”31 Máhttájeaddjit dadje sutnje: “Don oainnát ahte olbmot bahkkejit du ala, ja jearat: Gii guoskkahii mu?”32 Muhto Jesus geahčai iežas birra vai beassá oaidnit gii dan lei dahkan.33 Nisson doarggistii balus, danin go son diđii mii lei dáhpáhuvvan sutnje. Son bođii Jesusa ovdii, luoitádii eatnamii ja muitalii buot mii lei dáhpáhuvvan.34 Jesus celkkii sutnje: “Nieiddažan, du osku lea buoridan du. Mana ráfis, don leat buorránan givssistat.”

1. lesetekstSalme 8,2-10

Bokmål

2 Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden,
du som har bredt ut din prakt over himmelen!

3 Fra småbarns og spedbarns munn
har du reist et vern mot dem som står deg imot,
for å gjøre ende på fienden og hevneren.

4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der,

5 hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?

6 Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære.

7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:

8 småfe og storfe i samlet flokk,
de ville dyrene på marken,

9 fuglene under himmelen og fisken i havet,
alt som ferdes på havets stier.

10 Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

Nynorsk

2 Herre, vår herre,
kor herleg ditt namn er over heile jorda,
du som har breidd ut din glans på himmelen!

3 Frå munnen på småborn og spedborn
har du reist eit vern mot dei som står imot deg,
for å gjera ende på fienden og hemnaren.

4 Når eg ser din himmel, eit verk av dine fingrar,
månen og stjernene som du har sett der,

5 kva er då eit menneske – at du hugsar på det,
eit menneskebarn – at du tek deg av det?

6 Du sette han lite lågare enn Gud
og krona han med herlegdom og ære.

7 Du sette han til herre over det dine hender har skapt,
alt la du under hans føter:

8 småfe og storfe i samla flokk,
dei ville dyra på marka,

9 fuglane under himmelen og fiskane i havet,
alt som ferdast på havsens stigar.

10 Herre, vår herre,
kor herleg ditt namn er over heile jorda!

Nordsamisk

2 Hearrá, min Ipmil, man veagalaš
du namma lea eatnama alde,
don leat lebben hearvásvuođat albmái!

3 Uhcahaččaid
ja njammimánáid njálmmis
don leat vuođđudan alccesat
suoji vašálaččaidat vuostá,
vai beasat bissehit juohke vuostálasti
ja mávssaheaddji.

4 Go mun oainnán du almmi
maid du suorpmat leat dahkan,
mánu ja násttiid
maid don leat ráhkadan,

5 de mii dalle lea olmmoš,
go don muittát su,
olbmománná,
go don anát sus fuola?

6 Don dahket su goasii Ipmila
láhkásažžan,
kruvnnidit su hearvásvuođain
ja gudniin.

7 Don diktet su ráđđet
gieđaidat daguid,
bidjet buot su julggiid vuollái:

8 Sávzzaid ja vuovssáid, buot omiid,
velá meahci spiriidge,

9 almmi lottiid ja meara guliid,
buot mat johtet meara bálgáid.

10 Hearrá, min Ipmil,
man veagalaš du namma lea
oppa eatnamis!

2. lesetekst1. Kor 1,26-31

Bokmål

26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt.27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe,29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,31 for atden som er stolt, skal være stolt av Herren,slik det står skrevet.

Nynorsk

26 Sjå berre kven de sjølve er, sysken, de som vart kalla: ikkje mange vise etter menneskelege mål og ikkje mange mektige eller av fornem slekt.27 Men det som går for å vera dårskap i verda, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera dei vise til skamme. Det som blir rekna som veikt i verda, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera det sterke til skamme.28 Ja, det som står lågt i verda, det som blir sett ned på, det som ikkje er noko, det valde Gud seg ut, så han kunne gjera til inkjes det som er noko,29 for at ingen menneske skal ha noko å vera stolte av for Gud.30 De er hans verk i Kristus Jesus, han som har vorte vår visdom frå Gud, vår rettferd, helging og utløysing,31 såden som er stolt, skal vera stolt av Herren,slik det står skrive.

Nordsamisk

26 Jurddašehket, vieljažiiddán, mat dii leiddet dalle go rávkojuvvuidet; eai din gaskkas lean galle viisása olmmošlaččat árvaluvvon, eai galle fámolačča, eai galle allanálaga.27 Muhto mii máilmmis adnojuvvo jallavuohtan, dan Ipmil válljii vai beassá heahppášuhttit viisásiid. Dan mii máilmmis adnojuvvo headjun, dan Ipmil válljii vai beassá heahppášuhttit dan mii lea fámolaš.28 Dan mii máilmmis ii adnojuvvo mange vearan ja badjelgehččojuvvo, dan mii ii leat mihkkege, dan Ipmil válljii vai beassá dahkat duššin dan mii adnojuvvo maninge,29 vai ii oktage olmmoš sáhte rámádallat Ipmila ovddas.30 Dat mat dii lehpet Kristus Jesusis, lea Ipmila dahku. Su Ipmil lea addán midjiide viisodahkan, vanhurskkisvuohtan, bassindahkkojupmin ja lonástussan.31 Nu ollašuvvá dat mii lea čállojuvvon:Dat gii rámádallá, rámádallos Hearrás.


Hun snek seg innpå

Har du sneket deg innpå noen gang? Hatt lyst til noe, men likevel kjent at du ikke helt turte? Har du gjort noe i skjul? Jeg tror de fleste av oss kan svare ja på disse spørsmålene. Jeg tror at sånn er det å være menneske, det er ikke alt vi vil fortelle til alle, det er ikke alt vi orker å konfronteres med. Det er greit, sånn er det. Men det er slitsomt.

Kvinnen sniker seg innpå Jesus bakfra. Det er mange som sniker seg innpå Jesus, forteller evangeliene oss. Og jeg tror det er mange som har sneket seg innpå Jesus etter den tid også. Noen sitter på bakerste kirkebenk, noen folder hendene bare under dyna når ingen ser, noen går hele livet med troen og håpet uten noen gang å basunere det ut. Gjennom tiden har mange kristne snakket ned og ikke tatt godt imot folk som har levd slik. Men Jesus behandler ikke folk forskjellig. Jesus møter kvinnen og hun blir helbredet. Hun får ikke kjeft eller påført skam. Jesus oppsøker de han ser titter, han tar imot de som kom til han i skjul OG han kom til de som ropte på ham og de som ble ført til ham. Jesus tar imot alle når de kommer. For Jesus vet livet er slitsomt og at vi trenger å bli tatt imot. Så kom som du vil og klarer. Av Jesus kan du vite at du vil bli tatt imot!

Del