Fastelavnssøndag

Fastelavnssøndag: PrekentekstLuk 18,31-34

Bokmål

31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

Nynorsk

31 Så tok han dei tolv til sides og sa til dei: «Sjå, vi dreg opp til Jerusalem, og alt som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.32 Han skal gjevast over til heidningane og bli spotta og mishandla og spytta på,33 og dei skal piska han og slå han i hel. Og tredje dagen skal han stå opp att.»34 Men dei skjøna ikkje noko av dette. Det var løynt for dei, og dei forstod ikkje det han sa.

Nordsamisk

31 Son čohkkii dan guoktenuppelohkása lusas ja celkkii sidjiide: «Gehččet, mii mannat bajás Jerusalemii, ja doppe ollašuvvá buot maid profehtat leat čállán Olbmobártni birra.32 Son addojuvvo báhkiniid háldui, ja sii bilkidit ja givssidit ja čolget su.33 Sii spihččejit ja goddet su, muhto goalmmát beaivvi son bajásčuožžila.»34 Dás sii eai ádden maidege. Dat lei čihkkojuvvon sidjiide, eai ge sii árvidan maid son oaivvildii.
   

1. lesetekstJes 52,13-15

Bokmål

13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   

Nynorsk

13 Sjå, min tenar skal ha framgang,
          han skal opphøgjast og lyftast opp og bli svært høg.
          
   14 Slik mange vart forfærde over deg
          – så øydelagd var han,
          han likna ikkje ein mann,
          han såg ikkje ut som eit menneske –
          
   15 slik skal mange folkeslag undrast,
          for hans skuld skal kongar lata att sin munn.
          For det som ikkje vart fortalt dei, skal dei sjå,
          og det dei ikkje høyrde, skal dei skjøna.

   

Nordsamisk

13 - Mu bálvaleaddji ovdána:
          Son šaddá allagin, fámolažžan
          ja sakka stuorisin.
          
   14 Eatnagat suorganedje go oidne su,
          nu illastuvvon lei su neahku,
          su hápmi lei illá šat olbmo hápmi.
          
   15 Muhto son sáhttá vel ipmašii
          ollu álbmogiid,
          gonagasat jávohuvvet go oidnet su,
          danin go dan mii sidjiide
          ii lean goassege muitaluvvon,
          sii besset oaidnit,
          dan maid sii eai lean goassege gullan,
          sii besset dál vásihit.

2. lesetekst1 Tim 2,1-6a

Bokmål

1 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over,4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
          
   5 For Gud er én
          og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
          mennesket Kristus Jesus,
          
   6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.
          Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,

Nynorsk

1 Framfor alt legg eg dykk på hjartet å bera fram bøn og påkalling, forbøn og takk for alle menneske.2 Be for kongar og alle som er i leiande stillingar, så vi kan leva eit stilt og fredeleg liv med gudsfrykt og vørdnad i alt vi gjer.3 Dette er godt og noko Gud, vår frelsar, gleder seg over,4 han som vil at alle menneske skal bli frelste og læra sanninga å kjenna.
          
   5 For Gud er éin,
          og éin mellommann er det mellom Gud og menneske,
          mennesket Kristus Jesus,
          
   6 han som gav seg sjølv som løysepenge for alle.
          Det var vitnemålet då tida var komen,

Nordsamisk

1 Dál mun rávven din ovddimustá buktit ovdan átnumiid ja rohkosiid, ovddasrohkosiid ja giitalusaid buot olbmuid ovddas.2 Rohkadallet gonagasaid ovddas ja buohkaid ovddas geain lea mearridanváldi, vai mii beasašeimmet eallit jaskes ja ráfálaš eallima, ipmilbalolašvuođas ja gudnálašvuođas.3 Dákkár rohkos lea buorre ja dohkálaš Ipmilii, min beastái,4 guhte dáhttu buot olbmuid bestojuvvot ja dovddiidit duohtavuođa.5 Dasgo
        Ipmil lea okta
        ja okta lea gaskaolmmái Ipmila ja olbmuid gaskkas,
        olmmoš Kristus Jesus,
   6 guhte attii iežas lonástussan buohkaid ovddas. Dát lei duođaštus go rivttes áigi dievai,

I bakvendtland, der kan alt gå an

På søndag vil mange kirker fylles med masker og kostymer, fastelavnsris og boller, ablegøyer og karneval.

Karnevalet har gamle tradisjoner og feires over hele verden. Det handler om mer enn å kle seg ut. Under karnevalet blir kjente hierarki og strukturer utfordra, latterliggjort og oppheva.

I gamledager og i samfunn som er mer autoritære enn vårt, har dette poenget antagelig vært viktigere enn det er hos oss. Under denne ene festen har det vært tillat å gjøre narr av både kirkelige og verdslige autoriteter. Det utfordret når tiggeren ble kledd ut som borgermester og omvendt. Og noen utfordres fremdeles når menn kler seg ut som kvinner i karnevalsparadene vi får se fra Latin-Amerika.

Det fremstår antagelig mer uskyldig når helt vanlige gutter og jenter denne uka, i både barnehager og på karnevalsgudstjenester, blir prinser og prinsesser, når alminnelige mennesker får være superhelter og seriøse voksne kler seg ut som klovner eller kaniner.

Under karnevalet snus rollene på hodet. Det er lek, men leken har et snev av alvor. Karnevalet er en forsmak på Guds rike. Og Guds rike er et slags bakvendtland der rollene også skal snus på hodet; de første skal bli de siste, utafor blir innafor og de minste skal være de største.

Disiplene skjønte ikke noe av dette, og det er vel ikke så rart. Logikken likner ikke det skjema vi vanligvis følger. Det som skjedde i Jerusalem er kanskje den aller største karnevalsfortellingen av alle; han som ble overgitt, hånt, mishandlet, spyttet på, pisket og slått i hjel, han sto også opp igjen!

Del