Photo by Thibault Mokuenko on Unsplash

Kristi forklarelsesdag

Kristi forklarelsesdag: PrekentekstLuk 9,28-36

Bokmål

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Nynorsk

28 Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.29 Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite.30 Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia.31 Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem.32 Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han.33 Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa.34 Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle.35 Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!»36 Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Nordsamisk

28 Sullii gávcci beaivvi maŋŋil go Jesus lei cealkán dán, son válddii fárrosis Biehtára, Johanasa ja Jáhkoba ja manai várrái rohkadallat.29 Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai áibbas, ja su biktasat šadde vielgadin ja šearradin.30 Fáhkka guokte olbmá, Movsses ja Elia, leigga sártnodeamen suinna.31 Soai oidnuiga hearvásvuođas ja hálaiga suinna su jápmima birra, man son fertii ollašuhttit Jerusalemis.32 Biehtár ja su guoimmit ledje lossadit nohkkan, muhto morihedje ja oidne su hearvásvuođa ja olbmáguovtto geat leigga čuožžumin su luhtte.33 Go olbmát leigga guođđimin sin, de Biehtár dajai Jesusii: «Oahpaheaddji, lea buorre go mii leat dáppe. Ceggejehkot golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Movssesii ja ovtta Eliai». Muhto ii son diehtán maid dajai.34 Dan botta go Biehtár lei sárdnumin, bođii balva ja suoivvanasttii sin, ja go sii jávke balvva sisa, de máhttájeaddjit suorganedje.35 Ja balvvas gullui jietna: «Dát lea mu Bárdni gean mun lean válljen. Guldalehket su!»36 Maŋŋil go jietna lei sárdnon, de sii oidne Jesusa okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eai ge dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.
   

1. lesetekst2 Mos 34,27-35

Bokmål

27Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene slutter jeg en pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet. Han hadde vitnesbyrdet, de to tavlene, i hendene da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham. 30Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham. 31Men Moses ropte på dem, og da kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte til dem. 32Siden kom alle israelittene til ham, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. 33 Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet. 34Men hver gang han gikk fram for Herrens ansikt for å snakke med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og snakke med Herren.

Nynorsk

27Herren sa til Moses: «Skriv ned desse orda, for etter desse orda gjer eg ei pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dagar og førti netter, og han smaka korkje mat eller drikke. Og han skreiv paktorda, dei ti boda, på tavlene. 29Så gjekk Moses ned frå Sinai-fjellet; han hadde vitnemålet, dei to tavlene, i hendene då han gjekk ned frå fjellet. Moses visste ikkje at det stråla av andletet hans fordi Herren hadde tala med han. 30Aron og israelittane såg at det stråla av andletet hans, og dei var redde for å koma nær han. 31Men Moses ropa på dei, og då kom Aron og alle leiarane i forsamlinga til han, og han tala til dei. 32Sidan kom alle israelittane til han, og Moses bar fram alle dei boda Herren hadde gjeve han på Sinai-fjellet. 33 Då Moses var ferdig med å tala med dei, la han eit slør over andletet sitt. 34Men kvar gong han gjekk fram for Herrens andlet for å tala med han, tok han sløret bort til han skulle ut att. Og når han kom ut, tala han til israelittane om det som var sagt han føre. 35Då såg israelittane korleis det stråla av andletet hans, og Moses la sløret over andletet att til han skulle inn og tala med Herren.

Nordsamisk

27Hearrá celkkii Mosesii: “Čále muitui dáid gohččumiid, danne go dat leat dan lihtu eavttut maid mun dahken duinna ja Israeliin.” 28 Moses lei Hearrá luhtte njealljelogi beaivvi ja njealljelogi ija borakeahttá ja jugakeahttá. Ja son čálii távvaliidda lihtu eavttuid, dan logi báhkkoma.
29Go Moses njiejai Sinaiváris gieđas guktot lihtutávvalat, de su muođut báite, danin go son lei sárdnon Hearráin. Son ieš ii diehtán dan, 30muhto go Aron ja buot israellaččat oidne Mosesa muođuid báitimin, de sii balle mannamis su ovddal. 31Dalle Moses rávkkai sin, ja Aron ja buot searvegotti oaivámuččat bohte su lusa, ja Moses sártnui singuin. 32Go israellaččat ledje boahtán lagabui, ja Moses almmuhii sidjiide báhkkomiid maid Hearrá lei addán sutnje Sinaiváris. 33 Go Moses heittii sárdnumis sidjiide, de son govččai muođuidis. 34Álo go Moses manai Hearrá muođuid ovdii sárdnut suinna, de son válddii gokčasa eret iige atnán dan, ovdal go bođii fas olggos. Go son lei boahtán israellaččaid lusa, de son sártnui dan maid Hearrá lei gohččon. 35Dalle israellaččat oidne Mosesa muođuid báitimin. De Moses govččai fas muođuidis ja válddii gokčasa eret easkka go manai sárdnut Hearráin.

2. lesetekst2 Kor 3,12-18

Bokmål

12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt.14 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort.15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.16  Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.17  Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

Nynorsk

12 Når vi no har slikt eit håp, går vi frimodig fram.13 Vi gjer ikkje som Moses, som la eit slør over andletet så israelittane ikkje skulle sjå den minkande glansen før han var borte.14 Men dei vart forherda. For heilt til denne dag ligg dette sløret der når dei les frå den gamle pakta, og det blir ikkje fjerna, for det er i Kristus det blir teke bort.15 Ja, heilt til denne dag ligg det eit slør over hjartet deira når det blir lese frå Moselova.16  Men når dei vender om til Herren, blir sløret teke bort.17  Herren, det er Anden, og der Herrens Ande er, der er fridom.18 Men vi som utan slør over andletet ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi blir alle omdanna til dette biletet, frå herlegdom til herlegdom, og dette skjer ved Herrens Ande.

Nordsamisk

12 Go mis nappo lea dakkár doaivu, de mii leat roahkkadat.13 Mii eat daga nugo Movsses gii bijai liinni muođuid ovdii amaset israellaččat oaidnit mo dat mii lei jávkamin, nogai.14 Muhto sin miella buoššuduvvui. Dát liidni lea báhcán sadjásis gitta otná beaivvi rádjái go sii lohket boares lihtu girjjiid, dasgo dušše Kristus váldá dan eret.15 Duođaid, vel otná beaivvi ge lea liidni sin váimmuid alde álo go Movssesa láhka lohkkojuvvo.16 Muhto go sii jorgalit Hearrá guvlui, de liidni váldojuvvo eret.17 Hearrá lea Vuoigŋa, ja doppe gos Hearrá Vuoigŋa lea, doppe lea friddjavuohta.18 Ja mii buohkat geat geahččat govččakeahtes muođuiguin Hearrá hearvásvuođa dego speadjalis, nuppástuvvat seammá hearvásvuođa govvan, hearvásvuođas hearvásvuhtii. Dát boahtá Hearrás gii lea Vuoigŋa.
   

Mange lag med mening og minner.

Når vi opplever noe stort eller uforståelig, hender det vi reagerer rart. I møte med kjærligheten sier vi noe utrolig kleint så vi rødmer helt opp til ørene. Ansikt til ansikt med døden kan vi bli helt lammet eller begynne å le.

Peter møter det hellige på fjellet og snakker i vei uten å vite hva han sier. Han blir reddet av en sky, som overskygger disiplene. Maria blir også overskygget (Luk 1,35). Det var slik hun ble gravid. Også hun møtte det hellige og hørte en guddommelig røst. For henne var det mer hverdagslig. Underet skjedde i hjemmet, i kroppen hennes, i stallen. Forvandlingens lys skinte på en annen måte da ungjentas kropp ble valgt til å bære frem Guds hjerte.

Disiplene på fjellet får høre om «utgangen» på livet til Jesus. Dette er ikke bare en underlig måte å snakke om død på. Her ligger det mange lag med mening og minner. En av Bibelens viktigste forestillinger om frigjøring er Israelsfolkets utgang (exodus) fra slaveriet i Egypt.

Jesu utgang, hans død og oppstandelse, forvandlet verden. Det han fullførte i Jerusalem, ga nytt håp og nye drømmer til oss. Om frihet, om å finner tilbake til oss selv, om å få leve i fellesskap.

Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift på hvordan vi skal møte det uforståelige eller hellige. Peter ble forvirret og redd, men snakket likevel. Etter å ha blitt overskygget tiet han og disiplene. Maria var kanskje også litt forvirret og redd. Hun tok vare på alt og grunnet på det i sitt hjerte.

Del