Påskedag

For Kristus er oppstått – ja, han er sannelig oppstått.

I følge Johannesevangeliet kapitel 20 var det Maria Magdalena som først kom tilbake til graven, den første dagen i uken. Jeg har alltid tenkt at det måtte være en vakker vårmorgen. Maria hadde fulgt Jesus helt inn i dødens mørke, stått ved korset og sett han bli gravlagt. Da hun kom tilbake i dypeste sorg, så hun at graven var tom. Etter det er verden aldri blitt aldri den samme. Hun løp og fortalte det til Jesus sine nærmeste venner. De løp også til graven og så det Maria hadde sett. Sorgen ble vendt til glede.

Slik ble kirken et levende fellesskap og har vært det inn til denne dag. Troen på den tomme graven har gitt mennesker kraft til å holde ut de største lidelser og trøst i det mørkeste mørke. Det er vitnesbyrdet om den tomme graven som gjør at kirken finnes.

Påskegleden tar ikke fra oss fortvilelsen over egne nederlag og skammen over egen grådighet. Men vi deler troen på tilgivelsen som lar oss rette ryggen, for av kjærlighet gikk Jesus i vårt sted på korset.

Påskegleden tar ikke fra oss sorgen over kjære vi har mistet eller fjerner frykten for vår egen død. Men vi deler troen på at han som stod opp, lever og vil at vi skal leve med han, i dag og alle dager.

Det er det kristne håpet.

Ikke noen kan leve på andre sin tro. I troens fellesskap bærer vi hverandre fremover – mot Guds vakre evighet.

For Kristus er oppstått – ja, han er sannelig oppstått.

Del