1. søndag i fastetiden

1. søndag i fastetiden: PrekentekstMatt 4,1-11

Bokmål

1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen.2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»4 Jesus svarte: «Det står skrevet:
           Mennesket lever ikke av brød alene,
           men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
           Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
           De skal bære deg på hendene
           så du ikke støter foten mot noen stein.»
7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
           Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.»10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
           Herren din Gud skal du tilbe,
           og ham alene skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Nynorsk

1 Sidan førte Anden Jesus ut i øydemarka for at djevelen skulle freista han.2 Han fasta i førti dagar og førti netter, og til slutt tok svolten han.3 Då kom freistaren til han og sa: «Er du Guds Son, så sei at desse steinane skal bli til brød!»4 Jesus svara: «Det står skrive:
           Mennesket lever ikkje av brød åleine,
           men av kvart ord som går ut frå Guds munn.»
5 Då tok djevelen han med seg til den heilage byen, sette han ytst på tempelmuren6 og sa: «Er du Guds Son, så kast deg utføre! For det står skrive:
           Han skal gje englane sine påbod om deg.
Og:
           Dei skal bera deg på hendene
           så du ikkje støyter foten på nokon stein.»
7 Men Jesus sa til han: «Det står òg skrive:
           Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen han med seg opp på eit svært høgt fjell og synte han alle rika i verda og deira herlegdom9 og sa: «Alt dette vil eg gje deg om du fell ned og tilbed meg.»10 Men Jesus sa til han: «Vekk med deg, Satan! For det står skrive:
           Herren din Gud skal du tilbe,
           han og ingen annan skal du tena.»
11 Då gjekk djevelen frå han, og sjå, englar kom og tente han.

Nordsamisk

1 De Vuoigŋa doalvvui Jesusa meahccái, vai beargalat geahččalivččii su.2 Go Jesus lei fástudan njealljelogi beaivvi ja njealljelogi ija, de son maŋimustá nealggui.3 Dalle geahččaleaddji bođii su lusa ja dajai: “Jos don leat Ipmila Bárdni, de gohčo dáid geđggiid šaddat láibin!”4 Muhto Jesus vástidii: “Lea čállojuvvon: Olmmoš ii eale dušše láibbiin, muhto juohke sánis mii boahtá Ipmila njálmmis.
   5 Dasto beargalat doalvvui su bassi gávpogii ja bijai su tempelmuvrra hárjji ala.6 Son dajai Jesusii: “Jos don leat Ipmila Bárdni, de bálkestahte dás vuolás! Dasgo lea čállojuvvon: Son gohčču eŋgeliiddis várjalit du; sii guddet du gieđaideasetguin, amat norddastit juolggi geađgái.
   7 Jesus celkkii sutnje: “Lea maiddái čállojuvvon: Ale geahččal Hearrá, Ipmilat.
   8 Beargalat doalvvui su vel hui alla várrái, čájehii sutnje buot máilmmi riikkaid ja daid hearvásvuođa9 ja dajai: “Buot dán mun attán dutnje, jos fal luoitádat eatnamii ja rohkadalat mu.”10 Dalle Jesus celkkii sutnje: “Mana eret, Sáhtán! Lea čállojuvvon: Rohkadala Hearrá, Ipmilat, ja bálval aivvestassii su.11 Dalle beargalat manai su luhtte eret, ja su lusa bohte eŋgelat geat bálvaledje su.

1. lesetekst1 Mos 2,8-9.3,1-8

Bokmål

8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
   

1 Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.»4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
   8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

Nynorsk

8 Herren Gud planta i gammal tid ein hage i Eden. Der sette han mennesket han hadde forma.9 Og Herren Gud lét alle slag tre veksa opp av jorda, forlokkande å sjå på og gode å eta av, og midt i hagen livsens tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
   

1 Slangen var listigare enn alle villdyra som Herren Gud hadde laga. Han sa til kvinna: «Har Gud verkeleg sagt at de ikkje skal eta av noko tre i hagen?»2 Kvinna sa til slangen: «Vi kan eta av frukta på trea i hagen.3 Men om frukta på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Et henne ikkje og rør henne ikkje! Gjer de det, skal de døy.»4 Då sa slangen til kvinna: «De skal slett ikkje døy!5 Men Gud veit at den dagen de et av frukta, skal auga dykkar opnast; de skal bli som Gud og kjenna godt og vondt.»6 No fekk kvinna sjå at treet var godt å eta av og ein fryd for auget – eit tillokkande tre, sidan det kunne gje innsikt. Så ho tok av frukta og åt. Ho gav òg til mannen sin, som var saman med henne, og han åt.7 Då vart auga deira opna, og dei skjøna at dei var nakne. Dei fletta saman fikenblad og batt kring livet.
   8 Då høyrde dei lyden av Herren Gud som vandra omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinna gøymde seg for Herren Gud mellom trea i hagen.

Nordsamisk

8 Hearrá Ipmil gilvvii gilvvagárddi nuorttas, Edenii, ja dohko son bijai olbmo gean lei hábmen.9 Hearrá Ipmil šaddadii eatnamis buotlágán muoraid mat ledje čábbát oaidnit ja maid šaddosat ledje buorit borrat, ja gasku gilvvagárddi son šaddadii eallima muora ja dieđu muora buori ja bahá hárrái.
   

1 Gearpmaš lei gávvileamos buot meahcielliin maid Hearrá Ipmil lei dahkan. Dat jearai nissonis: “Leago Ipmil duođaid cealkán ahte doai eahppi oaččo borrat ovttage muoras gilvvagárddis?”2 Nisson vástidii gearbmašii: “Gal moai ožžo borrat gilvvagárddi muoraid šaddosiid.3 Dušše dan muora hárrái mii šaddá gasku gilvvagárddi, Ipmil lea cealkán: Alli bora dan šaddosiid allige guoskka dasa, amade jápmit.”4 Dalle gearpmaš dajai nissonii: “Eahppi eisege jáme.5 Muhto Ipmil diehtá ahte dan beaivvi go doai borrabeahtti das, de dudno čalmmit rahpasit ja doai šaddabeahtti Ipmila láhkásažžan, nu ahte diehtibeahtti buori ja bahá.”6 Nisson oinnii dál ahte muora šaddosat ledje buorit borrat ja ahte dat lei čáppat geahčadit ja geasuheaddji, danne go dat attii jierpmi. Son válddii das šaddosa ja borai ja attii maid boadnjásis gii lei suinna, ja sonnai borai.7 Dalle rahpasedje sudno čalmmit, ja soai fuobmáiga ahte leigga álás. Soai njađiiga oktii fiikonlasttaid ja giesaiga daid alimiid birra.
   8 Eahkedis go lei gáludan, de soai gulaiga Hearrá Ipmila váccašeamen gilvvagárddis. Dalle olmmái ja su áhkká čiehkádeigga Hearrá Ipmilis gilvvagárddi muoraid gaskii.

2. lesetekstJak 1,12-16

Bokmål

12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
   16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!

Nynorsk

12 Sælt er det mennesket som held ut i freistingar. Når det har stått si prøve, skal det få livsens sigerskrans, som Gud har lova dei som elskar han.13 Ingen som blir freista, må seia: «Det er Gud som freistar meg.» For Gud blir ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.14 Alle blir freista av si eiga vonde lyst, som lokkar og dreg.15 Sidan, når lysta er svanger, føder ho synd, og når synda er mogen, føder ho død.
   16 Far ikkje vill, mine kjære sysken!

Nordsamisk

12 Ávdugas dat gii gierdavažžan gillá geahččalusa; go son lea geahččaluvvon, de son oažžu vuoitogierdun eallima maid Ipmil lea lohpidan daidda geat su ráhkistit.13 Allos oktage gii geahččaluvvo, jurddašehko ahte geahččalus boahtá Ipmilis. Bahá ii geahččal Ipmila, iige Ipmil ieš geahččal ovttage.14 Juohkehačča geahččala su iežas anistupmi; dat su geassá ja giktala.15 Go anistupmi lea sahkanan, de dat riegádahttá suttu, ja go suddu lea láddan, de dat riegádahttá jápmima.
   16 Allet čádjádala, ráhkis vieljažiiddán!

Bibelkrig?

Bibelkunnskap er bra! Å lese i Bibelen, og til og med lære seg noen vers utenat, er godt både for liv og tro. Men når det gjelder å føre debatter ved å «slå hverandre i hodet» med bibelvers, er jeg mer kritisk. Jeg synes sjelden det kommer noe godt ut av det.

Det finnes noen eksempler i Bibelen på slik måte å føre debatter. Og da Jesus møtte djevelen i ørkenen etter førti dager og netter uten mat, så skjedde dette. Det må ha vært en preget Jesus som fikk besøk av fristeren. En sulten Jesus (å «til sist» bli «sulten» etter førti døgn, må vel være tidenes understatement i en bibeltekst!) ble satt på prøve. Det måtte bli krig ut av det.

Om det finnes et eneste eksempel på at det er lurt å krige ved hjelp av bibelvers, så er det nok denne historien. Jesus svarer opp fristerens snarer, elegant og presist. Men jeg er ikke så sikker på at det er lurt å ta denne fortellingen som eksempel på at vi mennesker skal føre krig på samme måte. Hverken i fastetiden eller noen annen gang tror jeg mennesker bør klubbe hverandre ned ved hjelp av bibelsitater. Ingen av oss er hverken Jesus eller djevel.

Jeg går inn i fastetiden med tro på ham som overvant både ørken, sult og bibelkrig. Vår fastetid skal ikke overgå den erfaringen Jesus gjorde seg. Men vi kan følge i hans spor. Og om livet og fastetiden byr på vanskelig ørkenvandring, så er det en som har gått foran.

Del