2. søndag i treenighetstiden

2. søndag i treenighetstiden: PrekentekstMatt 3,11-12

Bokmål

11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Nynorsk

11 Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å ta av han sandalane. Han skal døypa dykk med Den heilage ande og eld.12 Han har kasteskovla i handa og skal reinsa kornet på treskjeplassen. Kveiten sin skal han samla i låven, men agnene skal han brenna med eld som aldri sloknar.»

Nordsamisk

11 Mun gásttašan din čáziin jorgaleapmái, muhto son gii boahtá mu maŋŋil, lea gievrrat go mun, inge mun leat dohkálaš nuollat su gápmagiidge. Son gásttaša din Bassi Vuoiŋŋain ja dolain.12 Sus lea goaivu gieđas, ja dainna son ráidne luvvejuvvon gortniid. Nisuid son čohkke láhtui, muhto sáđuid son boaldá dolas mii ii goassege čáskka.”

1. lesetekst2 Mos 14,15-22

Bokmål

15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre!16 Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet.17 Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans.18 Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.»
   19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem,20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten.21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd,22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Nynorsk

15 Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare!16 Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet.17 Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans.18 Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.»
   19 Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei,20 så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta.21 Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd,22 og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Nordsamisk

15 Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui.16 Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde.17 Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.18 Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.”
   19 Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis,20 nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái.
   21 De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái,22 ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.

2. lesetekstTit 3,4-7

Bokmål

4 Men det ble åpenbart
          hvor god vår Gud og frelser er,
          og at han elsker menneskene:
          
   5 Han frelste oss,
          ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger,
          men fordi han er barmhjertig.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyer ved Den hellige ånd,
          
   6 som han så rikelig har øst ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelser,
          
   7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

Nynorsk

4 Men det vart openberra
          kor god vår Gud og frelsar er,
          og kor han elskar menneska:
          
   5 Han frelste oss,
          ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar,
          men fordi han er miskunnsam.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyar ved Den heilage ande,
          
   6 som han så rikeleg har aust ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelsar,
          
   7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.

Nordsamisk

4 Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide,5 de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min.6 Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte,7 vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.
   

Om å være både det ene og det andre, og om å komme i mange nyanser

I Bibelens univers tegnes virkeligheten ofte i sort og hvitt. Mennesker og liv kategoriseres som rett og feil, klokt og uklokt, godt og dårlig, verdig og uverdig.

En kan bli redd av sånt, for hvem er jeg? Er jeg rett eller gal, god eller dårlig? Det får meg til å tenke på et dikt om en sebra, skrevet av Shel Silverstein:

Jeg spurte en gang en sebra:
Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:
Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,
og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.

For sånn er vi! Ingen av oss er bare det ene eller det andre. Livet er ikke sort eller hvitt, det kommer i mange nyanser.

Det er mulig at en i åkeren kan ta et aks og skille hvetekornet og agnene, som kornet er festet på, fra hverandre – for så å gjøre det ene til mat og det andre til brensel. Men sånn er ikke livet, og sånn er ikke mennesker. Vi er alle litt av alt; litt troende, litt tvilende, litt glade, litt bekymra, litt rette og litt gale. Det er mange grunner til at livet vårt blir som det blir, eller at ting forandrer seg.
Og ingen er bare det du ser!

Del