Foto: Jon Tyson/Unsplash

20. søndag i treenighetstiden

20. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJoh 11,1-5

Bokmål

1 En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.2 Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror.3 Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.»4 Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.»5 Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.
   

Nynorsk

1 Ein mann som heitte Lasarus, låg sjuk. Han var frå Betania, den byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i.2 Det var Maria som hadde salva Herren med olje og tørka føtene hans med håret sitt. Lasarus, som låg sjuk, var bror hennar.3 Systrene sende då bod til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er sjuk.»4 Då Jesus høyrde det, sa han: «Denne sjukdomen fører ikkje til døden. Nei, han er til Guds ære; han skal herleggjera Guds Son.»5 Jesus var svært glad i Marta og syster hennar og Lasarus.
   

Nordsamisk

1 Muhtun Lasarus-nammasaš olmmái lei buohcamin. Son ásai Betanias, seammá gilis go Maria ja su oabbá Marta.2 Maria lei dat gii vuoiddai Hearrá julggiid njálggahájat vuoidasiin ja sihkui daid vuovttaidisguin, ja Lasarus gii lei buohcamin, lei su viellja.3 Oappášguovttos bijaiga Jesusii sáni: “Hearrá, du ráhkis ustit lea buohcamin.”4 Go Jesus dan gulai, de son celkkii: “Dát dávda ii leat jápmindávda muhto Ipmilii gudnin, vai Ipmila Bárdni hearvásmahttojuvvo dan bokte.”5 Jesus ráhkistii Marta ja su oappá ja Lasarusa.
   

1. lesetekst1 Sam 18,1-4

Bokmål

1 Da David hadde snakket med Saul, ble Jonatan nær knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.2 Samme dag tok Saul David til seg og lot ham ikke mer få vende tilbake til sitt hjem.3 Jonatan sluttet en pakt med David fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.4 Han tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David sammen med stridsklærne og sverdet, buen og beltet.
   

Nynorsk

1 Då David hadde snakka med Saul, vart Jonatan nær knytt til David og fekk han så kjær som sitt eige liv.2 Same dagen tok Saul David til seg og lét han ikkje meir få venda attende til heimen sin.3 Og Jonatan gjorde ei pakt med David fordi han hadde fått han så kjær som sitt eige liv.4 Han tok av seg kappa og gav henne til David saman med stridskleda og sverdet, bogen og beltet.
   

Nordsamisk

1 Go David lei sártnodan Sauliin, de Jonatan gessui sakka Davidii ja ráhkistii su dego iežas heakka.2 Dan beaivvi Saul válddii Davida lusas iige suovvan su šat máhccat ruoktot.3 Jonatan dagai lihtu Davidiin, danin go son ráhkistii Davida dego iežas heakka.4 Son nuolai iežas oalgebiktasa ja attii dan Davidii, ja son attii sutnje maiddái eará gárvvuid ja velá miehki, dávggi ja boahkána.

2. lesetekstHebr 13,1-3

Bokmål

1 Hold søskenkjærligheten levende!2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
   

Nynorsk

1 Hald syskenkjærleiken levande!2 Gløym ikkje å vera gjestfrie, for på den måten har somme hatt englar til gjester utan å vita det.3 Kom i hug dei som sit i fengsel, som om de sat i lenkjer saman med dei. Og tenk på dei som blir mishandla, som om det gjaldt dykkar eigen kropp.
   

Nordsamisk

1 Bisuhehket vieljalaš ráhkisvuođa.2 Allet vajáldahte leames árvasat mátkkálaččaide, danne go muhtumat leat almmá dieđekeahttá váldán guossin eŋgeliid.3 Muitet fáŋggaid, dego dii ieža livččiidet láhkkiin oktan singuin. Muitet daid geat illastuvvojit, din iežadet rumašhan maid dovdá gibuid.
   

VANDRING I HÅP

Blant de ofte fortalte fortellingene om middelalderens pilegrimstradisjoner i Norge finner vi historiene om dem som søkte Nidaros for helbredelse for egen del eller sine nærmeste.

Det er nesten utrolig å tenke på hvordan mennesker bærende på egen eller andres sykdom kunne streve seg fram gjennom et lite gjestmildt landskap, drevet av håpet om tilfrisking og nytt liv gjennom troen på Guds underfulle virkning ved helgenens grav.

I dag er slik søken kanskje mindre vanlig, vi støtter oss heller på vitenskap og legens bistand - og dit skal vegen helst være kortest mulig, og kostnaden lav. Det er snart en menneskerett å få være frisk, og noen tror at det er slik mennesket viser styrke («ikke la sykdommen dominere deg», som en president ikke nevnt ved navn nylig uttalte).

Men smerte, sykdom og lidelse er sider ved dette livet, dog ulikt fordelt - uten rettferdighet involvert.

Søstrene Marta og Maria så sin bror Lasarus lide, og sendte bud på Jesus. Så godt for Lasarus å ha slike søstre! Det skulle vel noen hver kunne trenge, at ikke all tilfriskning er overlatt til eget ansvar  - men at det finnes noen som sender bud for deg og påkaller Guds hjelp.

Også i vår tid finner vi slike motiver blant pilegrimene som vandrer. Ønsket om endring, bedring, helbredelse og et godt liv for egen og andres del. Mange bærer fortsatt sin bønn til Nidaros, Santiago, Roma eller Jerusalem. Slike vandringer både i konkret og overført betydning hører til i den kristne tradisjonen, der vi søker Guds hjelp og nåde, i troen på ham som kan virke mer enn vi kan se og forstå.

Del