Foto: Unsplash/James Adams

24. søndag i treenighetstiden

24. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJoh 6,63-69

Bokmål

63 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Nynorsk

63 Det er Anden som gjer levande; kjøt og blod kan ingen ting gjera. Dei orda eg har tala til dykk, er ånd og liv.64 Men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå første stund kven det var som ikkje trudde, og kven som skulle svika han.65 Og han la til: «Difor sa eg dykk at ingen kan koma til meg utan at det blir gjeve han av min Far.»66 Etter dette drog mange av læresveinane hans seg unna og gjekk ikkje omkring med han lenger.67 Då spurde Jesus dei tolv: «Vil de òg gå bort?»68 Simon Peter svara: «Herre, kven skulle vi gå til? Du har det evige livs ord,69 og vi trur og veit at du er Guds Heilage.»

Nordsamisk

63 Dušše vuoigŋa addá eallima, oažži ii ávkkut maidege. Dat sánit maid mun lean sárdnon didjiide, leat vuoigŋa ja eallin.64 Muhto muhtumat dis eai oskko.” Dasgo Jesus diđii álggu rájes geat eai oskon ja gii beahttá su.65 Ja son celkkii vel: “Aiddo danne mun celken didjiide ahte ii oktage sáhte boahtit mu lusa jos Áhčči ii atte dan sutnje.”66 Das maŋŋil eatnagat Jesusa máhttájeddjiin heite vádjoleames su mielde.67 Jesus jearai dan guoktenuppelohkásis: “Dáhttubehtetgo maiddái dii mannat eret?”68 Simon Peter vástidii: “Hearrá, gean lusa mii galggašeimmet mannat? Dus leat agálaš eallima sánit.69 Mii oskut ja diehtit ahte don leat Ipmila Bassi.”

1. lesetekstSal 126,1-6

Bokmål

1 En sang ved festreisene.
        
          Da Herren vendte skjebnen for Sion,
          var det som en drøm for oss.
          
   2 Da fyltes vår munn med latter,
          vår tunge med jubel.
          Da sa de blant folkene:
          «Stort er det som Herren har gjort mot dem.»
          
   3 Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss,
          og vi ble glade.
          
   4 Herre, vend vår skjebne
          som bekkene i Negev!
          
   5 De som sår med tårer,
          skal høste med jubel.
          
   6 Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
          med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.

Nynorsk

1 Ein song til festreisene.
        
          Då Herren vende Sions lagnad,
          var det som ein draum for oss.
          
   2 Då fyltest vår munn med lått,
          vår tunge med jubel.
          Då sa dei mellom folka:
          «Stort er det som Herren har gjort mot dei.»
          
   3 Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss,
          og vi vart glade.
          
   4 Herre, vend vår lagnad
          som bekkene i Negev!
          
   5 Dei som sår med tårer,
          skal hausta med jubel.
          
   6 Gråtande går dei ut og ber sitt såkorn,
          med jubel kjem dei tilbake og ber sine kornband.

Nordsamisk

1 Bassivádjoluslávlla.
        
          Go Hearrá jorgalii Siona vuorbbi,
          de mii leimmet dego niegadeaddjit.
          
   2 Dalle mii boagusteimmet,
          mii lávlluimet ilus
          ja min baksamiin gullojedje ávvučuorvasat.
          Dalle álbmogat dadje:
          “Hearrá lea dahkan sidjiide stuorráid!”
          
   3 Duođaid, Hearrá dagai midjiide stuorráid,
          ja mii šattaimet illui.
          
   4 Hearrá, jorgal min vuorbbi
          nugo Negeva jogažiid!
          
   5 Dat geat čierrumiin gilvet,
          dat ávvudemiin láddjejit.
          
   6 Čieru sii mannet gilvit gortniset,
          ávvudemiin sii máhccet
          gordnegihput salas.

2. lesetekstFil 1,2-6

Bokmål

2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,4 og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.5 For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet.6 Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

Nynorsk

2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!3 Eg takkar alltid min Gud når eg tenkjer på dykk.4 Og alltid, i alle mine bøner, bed eg for dykk alle med glede.5 For heilt frå første dagen og fram til no har de hatt del med meg i evangeliet.6 Og eg er viss på at han som tok til med si gode gjerning i dykk, skal fullføra henne – heilt til Jesu Kristi dag.

Nordsamisk

2 Árbmu didjiide ja ráfi Ipmilis, min Áhčis, ja Hearrá Jesus Kristusis.3 Mun giittán Ipmilan nu dávjá go muittán din,4 nu dávjá go rohkadalan din buohkaid ovddas. Rohkadaladettiinan mun lea ilus das5 go dii lehpet leamaš fárus evangeliuma barggus vuosttaš beaivvi rájes gitta dássážii.6 Mun lean vissis dasa ahte son guhte álggahii buori dagu din siste, ollašuhttá dan gitta Jesus Kristusa beaivvi rádjái.

SIRKUS JESUS

"Velkommen til Sirkus Jesus.

Ta godt imot mannen som metter 5000 i ødemarka!

Her har dere Jesus !

Løsningen på fattigdomsproblemene i verden!

Løsningen på all verdens helseutfordringer.»

«Jubel og applaus, takk!»

Mange flokka seg rundt Jesus, fulgte ham fra sted til sted.

De ville ha mer. Mere! Mere! Men da han begynte å snakke om seg selv som livets brød, brødet fra himmelen, brødet som gir liv, begynte folk å riste på hodet. «Det får da være grenser!»

Og Jesus så ryggene på menneskene som forlot ham. Han så at sinnet og sorgen og skuffelsen spredte seg helt inn i den innerste sirkelen rundt ham. Men likevel ga han disiplene frihet, til å komme eller gå, til å tro eller la det være. «Hva med dere? Vil dere også gå bort?»

Men Peter hadde sett noe bak Sirkus-Jesus. Og Peter kom med sin første, famlende trosbekjennelse.

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Peter visste kanskje allerede da at livet som Jesus-disippel ikke kom til å bli noe enkelt liv. Det var ingen garanti for helse, glede og daglig brød.

Livet med Jesus er ingen garanti mot det som gjør vondt, verken for disiplene da eller oss nå. Men likevel er det som om noen av oss ikke kan annet enn å tro. For hvem andre skulle vi kunne gå til, når det er Jesus som faktisk er Guds Hellige.

Nå som da.

Del