4. søndag i åpenbaringstiden

4. søndag i åpenbaringstiden: PrekentekstLuk 18,35-43

Bokmål

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Nynorsk

35 Då Jesus nærma seg Jeriko, sat det ein blind mann ved vegen og tigga.36 Mannen høyrde at det var mykje folk på vegen, og spurde kva som stod på.37 Dei svara: «Det er Jesus frå Nasaret som kjem forbi.»38 Då ropa han: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!»39 Dei som gjekk føre, tala hardt til han og bad han teia, men han ropa berre endå høgare: «Du Davids son, miskunna deg over meg!»40 Jesus stansa og bad dei leia den blinde til han. Og då han kom nærare, spurde Jesus han:41 «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Herre, lat meg få synet att!» svara han.42 Jesus sa til han: «Du skal bli sjåande! Trua di har frelst deg.»43 Straks kunne han sjå, og han gav seg i følgje med Jesus og lova Gud. Og alt folket som såg det, prisa Gud.

Nordsamisk

35 Go Jesus lahkanii Jerikoi, de geaidnoguoras čohkkái gearjideamen čalmmehis olmmái.36 Go son gulai ollu olbmuid mannamin das meattá, de son jearai mii dat lei.37 Olbmot muitaledje ahte nasaretlaš Jesus lea mannamin dakko meattá.38 Dalle olmmái čuorvvui: “Jesus, Davida bárdni, árpmit mu!”39 Dat geat vázze ovddemus, gohčo su jávohuvvat, muhto son čuorvvui vel jitnoseappot: “Davida bárdni, árpmit mu!”40 Jesus orustii ja gohčui láidet su lusas. Go olmmái bođii, de Jesus jearai sus:41 “Maid don dáhtut mu dahkat alccesat?” Son vástidii: “Hearrá, atte munnje fas oainnu.”42 Dalle Jesus celkkii sutnje: “Šatta oaidnin! Du osku lea beastán du.”43 Dallánaga olmmái oaidnigođii, ja son čuovvulii Jesusa ja máinnui Ipmila. Ja buohkat geat dan oidne, giite ja máidno Ipmila.

1. lesetekstSal 146,1-10

Bokmål

1 Halleluja!
          Lovsyng Herren, min sjel!
          
   2 Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv,
          synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   3 Stol ikke på fyrster,
          mennesker som ikke kan hjelpe.
          
   4 De utånder og blir til jord igjen,
          den dagen faller planene i grus.
          
   5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
          og setter sitt håp til Herren sin Gud.
          
   6 Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem,
          han er trofast til evig tid.
          
   7 Han hjelper de undertrykte til deres rett,
          han gir mat til dem som sulter.
           Herren setter fri dem som er bundet.
          
   8 Herren gir de blinde syn.
           Herren reiser de nedbøyde opp.
           Herren elsker de rettferdige.
          
   9 Herren verner innflyttere.
          Han holder enker og farløse oppe,
          men gjør veien kroket for dem som gjør urett.
          
   10 Herren er konge til evig tid,
          din Gud, Sion, fra slekt til slekt.
          Halleluja!

Nynorsk

1 Halleluja!
          Lovsyng Herren, mi sjel!
          
   2 Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv,
          syngja og spela for min Gud så lenge eg er til.
          
   3 Stol ikkje på fyrstar,
          menneske som ikkje kan hjelpa.
          
   4 Dei andar ut og blir til jord att,
          den dagen fell planane i grus.
          
   5 Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar
          og set si von til Herren sin Gud.
          
   6 Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei,
          han er trufast til evig tid.
          
   7 Han hjelper dei undertrykte til deira rett,
          han gjev mat til dei som svelt.
           Herren set dei bundne fri.
          
   8 Herren gjev dei blinde syn.
           Herren reiser dei nedbøygde opp.
           Herren elskar dei rettferdige.
          
   9 Herren vernar innflyttarar.
          Han held enkjer og farlause oppe,
          men gjer vegen kroket for dei som gjer urett.
          
   10 Herren er konge til evig tid,
          din Gud, Sion, frå slekt til slekt.
          Halleluja!

Nordsamisk

1 Halleluja!
          Máinno Hearrá, mu siellu!
          
   2 Mun máinnun Hearrá nu guhká go ealán,
          mun lávllun Ipmilasan
          dan botta go ain lean eallimin.
          
   3 Allet dorvvas fámolaččaide,
          olbmuide geat eai sáhte veahkehit.
          
   4 Sii rohttejit heakkaset,
          sii šaddet fas muoldan,
          dalle sin áigumušat nohket.
          
   5 Lihkolaš dat gean veahkki lea Jakoba Ipmil,
          lihkolaš dat gii dorvvasta Hearrái, Ipmilasas.
          
   6 Hearrá dagai almmi ja eatnama
          ja meara ja buot mii dain lea.
          Hearrá lea oskkáldas agálaš áigái.
          
   7 Hearrá doaimmaha vuoigatvuođa
          dulbmojuvvon olbmuide,
          son addá láibbi daidda geat nelgot,
          son čoavdá daid geat leat čadnojuvvon.
          
   8 Hearrá rabasta čalmmehemiid čalmmiid,
          son čuoččáldahttá daid
          geat leat hearddohuvvan.
          Hearrá ráhkista vuoigatlaš olbmuid,
          
   9 son várjala vierrásiid
          ja doarju leaskkaid ja oarbásiid,
          muhto ipmilmeahttumiid geainnu
          son dahká mohkkájin.
          
   10 Hearrá lea gonagas agálaš áigái.
          Son lea du Ipmil, Sion, buolvvas bulvii.
          Halleluja!

2. lesetekstRom 16,25-27

Bokmål

25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider,26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro.27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Nynorsk

25 Lova vere Gud, han som har makt til å styrkja dykk med mitt evangelium, bodskapen om Jesus Kristus, etter openberringa av det mysteriet som har vore løynt frå evige tider,26 men som no er kome for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter påbod frå den evige Gud er dette mysteriet no kunngjort for alle folkeslag for å føra dei til lydnad i tru.27 Han, den einaste vise Gud, vere ære ved Jesus Kristus i all æve! Amen.

Nordsamisk

25 Máidnojuvvon lehkos Ipmil, geas lea fápmu nanosmahttit din mu evangeliumiin, mii lea sáhka Jesus Kristusa birra. Dan čiegusvuohta lea leamaš čihkkojuvvon agálaš áiggiid rájes,26 muhto lea dál almmustuvvan profehtalaš čállagiin agálaš Ipmila gohččuma mielde, vai buot álbmogat dolvojuvvošedje oskku gulolašvuhtii.27 Sutnje, áidna viissis Ipmilii, lehkos gudni ja agálaš rámádus Jesus Kristusa bokte! Amen.

Syn for livet

Hysj!

Ikke forstyrr!

Bartimeus – har du tatt med deg papplata og Seven Eleven-koppen dit hit, her, utafor butikken min?

Jeg trodde du bare var en fortelling i Lukas-evangeliet vi kunne hente fra når det passa?

Fortellingen om han som ropte «Kyrie eleison!»:

«Herre, ha barmhjertighet med meg!»

«Jesus, hjelp meg!»

Det passer så dårlig akkurat nå, skjønner du, Bartimeus.

Kan du ikke bare reise hjem til Jeriko igjen?

Men så er det vel sånn at Bartimeus’ene er nærmere enn vi tror.

Sammen med alle andre Bartimeus’ene over hele verden.

Det blir fortsatt ropt: «Kyrie eleison».

Noen hvisker det inn i ei pute.

I fortvilelse.

I dyp ensomhet.

De bor i nabolaget, rett her borte.

De kjenner at livet er noen nummer for stort.

De finner ikke ord de kan dele med andre.

Men ropet ligger rett under huden.

Noen roper forsiktig med innestemme.

Noen våger å dele ropet, med en som er der, som har tid, som er der.

Hallo?

Bartimeus hadde ringt  22 40 00 40.

Kirkens SOS.


Det var en der, i den andre enden, en som spurte mildt

«hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Og i dette møtet – via telefonen, på chat – skjedde det en forvandling.

Bartimeus ble seende.

Han så plutselig at han hadde noe å leve for,

han så lyset og fargene igjen,

han så at han ikke var helt alene i verden.

Kyrieropet hadde nådd fram.

Bartimeus hadde fått synet igjen.

Kirkens SOS og Nettkirken er bare noen tastetrykk unna.

Del