5. søndag i treenighetstiden

5. søndag i treenighetstiden: PrekentekstJer 23,16-24

Bokmål

16 Så sier Herren over hærskarene:
          Hør ikke på ordene til de profetene
          som profeterer for dere!
          De gjør dere tomme;
          de forteller om syn fra eget hjerte
          og ikke fra Herrens munn.
          
   17 De sier til dem som forakter meg:
          « Herren sier: Dere skal ha fred»,
          og til alle som følger sitt egenrådige hjerte:
          «Ikke noe ondt skal komme over dere.»
          
   18 Men hvem har vært med i Herrens råd
          og sett og hørt hans ord?
          Hvem lyttet til hans ord og adlød det?
          
   19 Se, Herrens storm, hans harme, bryter ut!
          Stormen virvler over de urettferdiges hoder.
          
   20 Herrens vrede legger seg ikke
          før han har utført og satt i verk
          planene i sitt hjerte.
          I dager som kommer,
          skal dere forstå fullt ut.
          
   21 Jeg har ikke sendt profetene,
          men de løper,
          jeg har ikke talt til dem,
          men de profeterer.
          
   22 Om de hadde vært med i mitt råd,
          kunne de latt folket mitt få høre mine ord
          og fått dem til å vende om
          fra sine onde veier og gjerninger.
          
   23 Er jeg en gud som er nær, sier Herren,
          og ikke en gud langt borte?
          
   24 Kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren.
          Fyller ikke jeg både himmel og jord?
          sier Herren.
        

Nynorsk

16 Så seier Herren over hærskarane:
          Høyr ikkje på orda til dei profetane
          som profeterer for dykk!
          Dei gjer dykk tomme,
          dei fortel om syn frå eige hjarte
          og ikkje frå Herrens munn.
          
   17 Dei seier til dei som foraktar meg:
          « Herren seier: De skal ha fred»,
          og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte:
          «Ikkje noko vondt skal koma over dykk.»
          
   18 Men kven har vore med i Herrens råd
          og sett og høyrt hans ord?
          Kven lytta til hans ord og lydde det?
          
   19 Sjå, Herrens storm, hans harme, bryt ut!
          Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige.
          
   20 Herrens vreide legg seg ikkje
          før han har sett i verk og fullført
          planane i sitt hjarte.
          I dagar som kjem,
          skal de forstå fullt ut.
          
   21 Eg har ikkje sendt profetane,
          men dei spring,
          eg har ikkje tala til dei,
          men dei profeterer.
          
   22 Om dei hadde vore med i mitt råd,
          kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord
          og fått dei til å venda om
          frå sine vonde vegar og gjerningar.
          
   23 Er eg ein gud som er nær, seier Herren,
          og ikkje ein gud langt borte?
          
   24 Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader
          så eg ikkje ser han? seier Herren.
          Fyller ikkje eg både himmel og jord?
          seier Herren.
        

Nordsamisk

16 Ná cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil: Allet guldal daid profehtaid, allet daid sániid maid sii gulahit. Sii fillejit din! Sii sárdnot iežaset váimmu oainnáhusaid, eai mu sániid.17 Sii dadjet daidda geat badjelgehččet mu: “Hearrá cealká: Dii oažžubehtet eallit ráfis.” Daidda geat vádjolit iežaset buššon váimmu mielde, sii dadjet: “Ii din deaivit lihkuhisvuohta.”18 Guhtemuš sis lei mu, Hearrá, ráđđádallamiin? Guhtemuš sis oinnii ja gulai maid mun ledjen áigumin? Gii guldalii mu sáni ja jeagadii dan?
          
   19 Gehččet Hearrá ramádaga!
          Moarri badjána, jorribiegga riđđuda
          ipmilmeahttumiid oaivvi badjel.
          
   20 Hearrá moarri ii soaččo,
          ovdal go son lea doaimmahan
          ja ollašuhttán váimmus áigumušaid.
          Boahtti beivviid dii ipmirdehpet
          dan ollásit.
          
   21 Mun in leat vuolggahan profehtaid,
          ja dattetge sii vihket;
          mun in leat sárdnon sidjiide,
          ja dattetge sii profehtastallet.
          
   22 Muhto jos sii livčče leamaš
          mu ráđđádallamiin,
          de sii gulahivčče mu
          mearrádusa álbmogasan
          ja jorgalahtášedje dan vearregeainnus
          ja bahás daguin.
          
   23 Leango mun Ipmil
          gean váldi ollá dušše lahkasiidda?
          Iigo maiddái guhkás? cealká Hearrá.
          
   24 Máhttágo oktage čiehkádit nu čihkosii
          ahte mun in oainnáše su? cealká Hearrá.
          Almma mun deavddán almmi ja eatnama?
          cealká Hearrá.

1. lesetekstMatt 7,15-20

Bokmål

15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Nynorsk

15 Ta dykk i vare for dei falske profetane! Dei kjem til dykk i saueham, men innvendig er dei grådige ulvar.16 På fruktene skal de kjenna dei. Kan ein plukka druer av klunger eller fiken av tistlar?17 Eit godt tre ber god frukt, eit dårleg tre ber dårleg frukt.18 Eit godt tre kan ikkje bera dårleg frukt, og eit dårleg tre kan ikkje bera god frukt.19 Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.20 Difor skal de kjenna dei på fruktene.

Nordsamisk

15 Váruhehket vearreprofehtain. Sii bohtet din lusa sávzzaid hámis, muhto siskkil sii leat gaikkodeaddji gumppet.16 Šaddosiin dii dovdabehtet sin. Ii bastilislánjáin sáhte čoaggit viidnemurjjiid iige gáskálasain fiikoniid.17 Buorre muorra šaddada buriid šaddosiid, muhto heajos muorra šaddada gealbbohis šaddosiid.18 Ii buorre muorra sáhte šaddadit gealbbohis šaddosiid iige heajos muorra buriid šaddosiid.19 Juohke muorra mii ii šaddat buriid šaddosiid, njeidojuvvo ja bálkestuvvo dollii.20 Šaddosiin dii nappo dovdabehtet sin.
   

2. lesetekst1 Joh 4,1-6

Bokmål

1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
   4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
          
   

Nynorsk

1 Mine kjære, tru ikkje kva ånd som helst! Prøv om åndene er av Gud! For mange falske profetar har gått ut i verda.2 På dette kjenner de Guds Ånd: Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud.3 Men kvar ånd som ikkje vedkjenner Jesus, er ikkje av Gud. Det er ånda til Antikrist, som de har høyrt skal koma. Og den ånda er alt no i verda.
   4 Men de, mine born, er av Gud og har sigra over dei. For han som er i dykk, er større enn han som er i verda.5 Dei er av verda, difor er òg deira tale av verda, og verda høyrer på dei.6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, høyrer på oss. Den som ikkje er av Gud, høyrer ikkje på oss. Slik kan vi skilja sannings ånd frå villfarings ånd.
          
   

Nordsamisk

1 Ráhkkásiiddán, allet jáhke buot vuoiŋŋaide. Geahččalehket vuoiŋŋaid, guorahallet bohtetgo dat Ipmilis, danne go máilmmis leat ollu vearreprofehtat.2 Dás dii dovdabehtet Ipmila Vuoiŋŋa: Juohke vuoigŋa mii dovddasta ahte Jesus Kristus lea boahtán olmmožin, lea Ipmilis.3 Ii oktage vuoigŋa mii ii dovddas Jesusa, leat Ipmilis. Dakkár vuoigŋa lea Antikristusa vuoigŋa man lehpet gullan boahtimin ja mii lea juo máilmmis.
   4 Dii, mánážiiddán, lehpet Ipmila olbmot ja lehpet vuoitán vearreprofehtaid, dasgo son gii lea din siste, lea stuorit go dat gii lea máilmmis.5 Sii leat máilmmi olbmot. Máilmmi ságaid sii sárdnot, ja máilbmi gullá sin.6 Muhto mii leat Ipmila olbmot. Gii dovdá Ipmila, dat gullá min, muhto gii ii leat Ipmila olmmoš, dat ii min gula. Dies mii dovdat duohtavuođa vuoiŋŋa ja čádjádusa vuoiŋŋa.

Glupske ulver

Alle som våger seg opp på landets prekestoler, bør innimellom stille seg spørsmålet: hvilken frukt følger av min forkynnelse? Jesus bruker krasse ord i søndagens tekst, han snakker om de falske profeter som glupske ulver som bærer dårlig frukt. Det får mine tanker til å streife innom politikere internasjonalt, men kanskje det nyttigste er å granske mitt eget sinn i møte med Jesu radikale budskap. Bruker jeg prekestolen til å hevde meg selv på bekostning av andre? I tilfellet er det best at jeg går ned igjen. For Jesu evangelium handler alltid om å løfte opp de undertrykte, om å forkynne fremtid og håp for de sønderknuste.

Synes du det er harde ord fra Jesus i dagens tekst? Da kan det hjelpe å se på sammenhengen teksten står i. Vi er nå inne i Bergprekenen hos Matteus, den mest kjente av Jesu prekener. Talen starter med at Jesus går opp på en høyde, så setter han seg ned og sier ordene: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»

Jeg har alltid elsket denne detaljen hos Matteus, at Jesus setter seg før han holder en av verdenshistoriens mest berømte taler. Kanskje er det mer enn en detalj, et viktig tegn til oss forkynnere. Om ikke å miste bakkekontakten, om ikke å bli som glupske ulver som bryter ned istedenfor å løfte opp. Om at den gode frukt kommer fra et tre som har satt seg med dype røtter.

Del