Kristi åpenbaringsdag

Kristi åpenbaringsdag: PrekentekstMatt 2,1-12

Bokmål

1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
          
   6  Du Betlehem i Juda land
           er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
           For fra deg skal det komme en fyrste
           som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Nynorsk

1 Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dagar, kom det nokre vismenn frå Austerland til Jerusalem2 og spurde: «Kvar er den jødekongen som no er fødd? Vi såg stjerna hans gå opp, og no er vi komne og vil hylla han.»3 Då kong Herodes fekk høyra det, vart han svært uroleg, og heile Jerusalem med han.4 Han kalla saman alle overprestane og dei skriftlærde i folket og spurde dei ut kvar Messias skulle bli fødd.5 «I Betlehem i Judea», svara dei, «for slik står det skrive hos profeten:
          
   6  Du Betlehem i Juda land,
           blant fyrstane i Juda er du slett ikkje den ringaste.
           For frå deg skal det koma ein fyrste,
           ein hyrding for mitt folk Israel.»
7 Då kalla Herodes vismennene til seg i løynd og spurde dei nøye ut om kva tid stjerna hadde synt seg.8 Så sende han dei til Betlehem og sa: «Gå og forhøyr dykk nøye om barnet. Og når de har funne det, så sei frå til meg, så eg òg kan koma og hylla det.»9 Då dei hadde høyrt kva kongen hadde å seia, tok dei i veg. Og sjå, stjerna som dei hadde sett koma opp, fór føre dei heilt til ho vart ståande over staden der barnet var.10 Då dei såg stjerna, vart dei umåteleg glade.11 Dei gjekk inn i huset og fann barnet hos mora, Maria. Og dei fall på kne og hylla det. Så opna dei skrina sine og bar fram gåver til barnet: gull, røykjelse og myrra.12 Men Gud varsla dei i ein draum at dei ikkje måtte fara attende til Herodes, og dei tok ein annan veg heim til landet sitt.

Nordsamisk

1 Go Jesus lei riegádan Betlehemis Judeas gonagas Herodesa áiggi, de bohte muhtun viisát nuortan Jerusalemii.2 Sii jerre: “Gos lea dat juvddálaččaid gonagas gii dál lea riegádan? Mii oinniimet su nástti badjáneamen ja leat boahtán gudnejahttit su.”3 Go gonagas Herodes dan gulai, de son suorganii, ja oppa Jerusalem suinna.4 Son rávkkai čoahkkái álbmoga bajimusbáhpaid ja čáloahppavaččaid ja jearai sis gos Messias galggai riegádit.5 Sii vástidedje: “Betlehemis Judeas, dasgo ná lea čállojuvvon profehta girjái:6  Don Betlehem Juda eatnamis it leat eisege heajumus Juda ráđđejeddjiin, dasgo dus boahtá ráđđejeaddji gii lea mu álbmoga Israela báimman.
   7 Dalle Herodes rávkkai suollemasat lusas viisáid ja jearahii sis áiggi goas násti lei ihtán.8 Dasto son vuolggahii sin Betlehemii ja dajai: “Mannet dohko ja jearahehket visot máná hárrái. Ja go gávdnabehtet dan, de dieđihehket munnje, vai munge beasašin boahtit dohko ja gudnejahttit su.”9 Go viisát ledje gullan gonagasa sániid, de sii vulge. Násti maid sii ledje oaidnán badjáneamen, manai sin ovddas. Go násti bođii dan báikki badjelii gos mánná lei, de dat orustii dasa.10 Olbmát oidne nástti, ja sii illosedje sakka.11 Sii manne vissui ja oidne máná ja su eatni Maria. Dalle sii luoitádedje eatnamii ja gudnejahtte máná, rahpe giissáideaset ja adde sutnje attáldagaid: golli, suovvasiid ja myrra.12 Niegus Ipmil várrii viisáid máhccamis Herodesa lusa, ja nu sii manne eará geainnu ruoktot iežaset eatnamii.

1. lesetekstJes 60,1-6

Bokmål

1 Reis deg, bli lys!
          For lyset ditt kommer,
           Herrens herlighet går opp over deg.
          
   2 Se, mørke dekker jorden,
          skodde dekker folkene.
          Men over deg går Herren opp,
          hans herlighet viser seg over deg.
          
   3 Folkeslag skal gå mot ditt lys,
          konger gå mot din soloppgang.
          
   4 Løft blikket, se deg omkring!
          Alle samler seg og kommer til deg.
          Sønnene dine kommer fra det fjerne,
          døtrene dine blir båret på armen.
          
   5 Da skal du se det og stråle,
          hjertet skal skjelve og svulme.
          For havets skatter blir dine,
          folkeslagenes rikdom kommer til deg.
          
   6 Kameler i mengde dekker deg,
          kamelfoler fra Midjan og Efa.
          Alle fra Saba kommer,
          gull og røkelse har de med seg,
          de forkynner Herrens pris.
          
   

Nynorsk

1 Reis deg, bli lys!
          For lyset ditt kjem,
           Herrens herlegdom går opp over deg.
          
   2 Sjå, mørker dekkjer jorda,
          skodde dekkjer folka.
          Men over deg går Herren opp,
          hans herlegdom viser seg over deg.
          
   3 Folkeslag skal gå mot ditt lys,
          kongar gå mot din soloppgang.
          
   4 Lyft auga, sjå deg ikring!
          Alle samlar seg og kjem til deg.
          Sønene dine kjem frå det fjerne,
          døtrene dine blir borne på armen.
          
   5 Då skal du sjå det og stråla,
          hjartet skal skjelva og svulma.
          For havsens skattar blir dine,
          rikdomen til folkeslaga kjem til deg.
          
   6 Kamelar i mengd dekkjer deg,
          kamelfolar frå Midjan og Efa.
          Alle frå Saba kjem,
          gull og røykjelse har dei med seg,
          dei forkynner Herrens pris.
          
   

Nordsamisk

1 Čuožžil, šearrá, Jerusalem!
          Du čuovga boahtá,
          Hearrá hearvásvuohta badjána
          du badjelii.
          
   2 Seavdnjadas gokčá eatnama,
          álbmogiid badjel lea mierká,
          muhto du albmái badjána iđedisguovssu,
          Hearrá hearvásvuohta suonjarda
          du badjelis.
          
   3 Álbmogat vádjolit du čuovgga guvlui,
          gonagasat du iđedisgukso guvlui.
          
   4 Bajit čalmmiid, geahča birra:
          Buohkat leat čoahkkanan,
          sii bohtet du lusa,
          du bártnit geat bohtet guhkkin,
          du nieiddat geat guddojuvvojit salas.
          
   5 Don oainnát buot dan ja báittát ilus,
          du váibmu ravká, du raddi viidu,
          go meara dávvirat šaddet du oapmin
          ja álbmogiid riggodagat
          addojuvvojit du gihtii,
          
   6 go kamelaid eatnatvuohta,
          Midjana ja Efa kamelavárssáid márra
          gokčá du eatnama.
          Buot Saba olbmot bohtet
          golli ja suovvasat vel noađđin,
          ja sii buohkat gulahit Hearrá gudni.
          
   

2. lesetekstEf 3,1-7

Bokmål

1 Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.2 Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.3 I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette,4 og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium.5 Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter:6 at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.7 Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.

Nynorsk

1 Difor bøyer eg mine kne – eg, Paulus, Kristi Jesu fange for dykkar skuld, de som er heidningar.2 De har høyrt om den forvaltaroppgåva Gud i sin nåde har gjeve meg hos dykk.3 I ei openberring vart mysteriet gjort kjent for meg, slik eg kort har skrive om her.4 Og når de les det opp, kan de skjøna kor vel eg kjenner Kristi mysterium,5 det som menneska i tidlegare slektsledd ikkje fekk vita om, men som no ved Anden har vorte openberra for hans heilage apostlar og profetar:6 at heidningane har del i den same arven, den same kroppen og den same lovnaden i Kristus Jesus ved evangeliet.7 Eg vart ein tenar for dette evangeliet då Gud med si veldige kraft gav meg si nådegåve.

Nordsamisk

1 Dan dihte mun, Paulus, gii lean Kristus Jesusa fáŋgan din báhkiniid dihte, sojaldahtán čippiidan.2 Almma lehpet gullan dan Ipmila áigumuša maid son árpmustis lea almmuhan munnje, ávkin didjiide.3 Munnje lea almmustusas addojuvvon diehttevassii dát čiegusvuohta, nugo ovdalis juo lean oanehaččat čállán.4 Go dii lohkabehtet dán, de fuomášehpet man bures mun dovddan Kristusa čiegusvuođa.5 Dat ii dieđihuvvon olbmuide ovddit buolvvaid áigge, muhto dál Vuoigŋa lea almmuhan Kristusa bassi apostaliidda ja profehtaide6 ahte maiddái báhkinat leat Jesus Kristusis ožžon oasi seamma árbbis ja leat seamma rupmaša lahtut ja leat oasálaččat lohpádussii evangeliuma bokte.7 Dán evangeliuma bálvaleaddjin mun lean šaddan dan árpmuattáldaga vuođul maid Ipmil veagalaš fámuinis lea addán munnje.
   

Nå skjønner jeg litt mer

Den første søndagen i et nytt år heter Kristi åpenbaringsdag. Det kan høres så skråsikkert ut. Men ikke la deg avskrekke.  

Denne søndagen har fått navnet sitt fra Epifania, som var den gamle festen der man feiret Jesu dåp, da himmelen åpnet seg og en stemme sa at Jesus var Guds sønn. Men ganske tidlig begynte kristne også å feire Helligtrekongersfest denne dagen, og de to tradisjonene smeltet sammen; stemmen fra himmelen og de som fikk se barnet i krybben. En ting begge fortellingene har til felles, er undring mer enn skråsikkerhet. For disiplene lurte fortsatt på hvem Jesus var, lenge etter at han var døpt. Og vismennene fra Øst ante jo ikke hva det var de så der i krybben; de lette etter en konge – men hva trodde de egentlig da de stod der?

Derfor er Kristi åpenbaringsdag en fin søndag for sånne som meg, som ikke har sett noen stjerne gå opp eller hørt noen stemme fra himmelen. I vismennene fra Østen får vi noen forbilder, i mennesker som søkte etter Gud, stilte spørsmål og lot sin nysgjerrighet lede sin tro.

Jeg er en kristen fordi jeg liker spørsmålene den kristne tro stiller til livet mitt. Om hvor vi kommer fra, om hvordan jeg lever og hvor jeg skal. I mitt trosliv er det ikke Jesus, men mitt eget liv som blir åpenbart. Jesus forblir et mysterium, men i skinnet fra ham ser jeg stadig nye ting om mitt eget liv. Denne søndagen står jeg foran bildet av krybben og spør: Hva om Gud ble som et barn? Hva sier det meg om sårbarhet og meninga med livet?  

Del