Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 25.12.11
Juledag

1 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
        
          
    2 Han var i begynnelsen hos Gud.
          
    3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
        
          Det som ble til
    4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
          
    5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.

    6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
          
    9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
          
    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
          
    11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
          
    12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
          
    13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
          
    14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.

   

1 Hør, Visdommen roper,
          forstanden løfter sin røst.
          
    2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
          ved veien, der stiene møtes.
          
   

22 Herren bar meg fram som sitt første verk,
          før hans gjerninger i fjerne tider.
          
    23 Fra eldgammel tid ble jeg formet,
          i begynnelsen, før jorden ble til.
          
    24 Jeg ble født da dypene ikke fantes
          og de vannrike kildene ikke var til.
          
    25 Før fjellene var satt på plass,
          før høydene ble jeg født.
          
    26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken
          og landjordens første støvkorn.
          
    27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen
          og risset opp himmelranden over dypet,
          
    28 da han ga kraft til skyene der oppe
          og kildene i dypet fikk styrke,
          
    29 da han satte grense for havet
          så vannet stanset der han befalte,
          da han risset opp jordens grunnvoller.
          
    30 Jeg var byggmester hos ham.
          Jeg var til glede for ham dag etter dag
          og lekte stadig for hans ansikt.
          
    31 Jeg lekte på hans vide jord
          og gledet meg med menneskene.
          
   

1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres. 5 For aldri har Gud sagt til noen engel:
           Du er min sønn,
           jeg har født deg i dag.
Eller, som det også står:
           Jeg vil være hans far,
           og han skal være min sønn.
6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han:
           Alle Guds engler skal tilbe ham.

1 I opphavet var Ordet,
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
    2 Han var i opphavet hos Gud.
          
    3 Alt vart til ved han,
          og utan han vart ikkje noko til.
        
          Det som vart til
    4 i han, var liv,
          og livet var lyset for menneska.
          
    5 Lyset skin i mørkret,
          og mørkret har ikkje overvunne det.

    6 Eit menneske stod fram, utsendt av Gud; Johannes var namnet hans. 7 Han kom for å vitna. Han skulle vitna om lyset, så alle kunne koma til tru ved han. 8 Han sjølv var ikkje lyset, men han skulle vitna om lyset.
          
    9 Det sanne lyset
          som lyser for kvart menneske,
          kom no til verda.
          
    10 Han var i verda,
          og verda vart til ved han,
          og verda kjende han ikkje.
          
    11 Han kom til sitt eige,
          og hans eigne tok ikkje imot han.
          
    12 Men alle som tok imot han,
          dei gav han rett til å bli Guds born,
          dei som trur på namnet hans.
          
    13 Dei er ikkje fødde av kjøt og blod,
          ikkje av menneskevilje
          og ikkje av manns vilje,
          men av Gud.
          
    14 Og Ordet vart menneske
          og tok bustad mellom oss.
          Og vi såg hans herlegdom,
          ein herlegdom som den einborne Sonen
          har frå Far sin,
          full av nåde og sanning.
   

ERR:Finner ingen bok med navnet ORDSP

1 Mange gonger og på mange måtar har Gud i tidlegare tider tala til fedrane gjennom profetane. 2 Men no, i desse siste dagar, har han tala til oss gjennom Sonen. Han har Gud sett til arving over alle ting, for ved han skapte han verda. 3 Han er utstrålinga av Guds herlegdom og biletet av hans vesen, og han ber alt med sitt mektige ord. Då han hadde fullført reinsinga for syndene våre, sette han seg ved høgre handa åt Majesteten i det høge. 4 Slik vart han mykje større enn englane, for det namnet han har fått i arv, er så mykje større enn deira. 5 For aldri har Gud sagt til nokon engel:
           Du er son min,
           eg har født deg i dag.
Eller, som det òg står:
           Eg vil vera far for han,
           og han skal vera son min.
6 Og når han på nytt fører den førstefødde inn i verda, seier han:
           Alle Guds englar skal tilbe han.

1 Álggus lei Sátni. Sátni lei Ipmila luhtte, ja Sátni lei Ipmil. 2 Sátni lei álggus Ipmila luhtte. 3 Buot lea dahkkojuvvon Sáni bokte; almmá Sáni haga ii leat mihkkege dahkkojuvvon das mii lea. 4 Sáni siste lei eallin, ja eallin lei olbmuid čuovggas. 5 Čuovggas báitá seavdnjadasas, muhto seavdnjadas ii vuostáiváldán dan.
    6 De lei olmmái gean Ipmil lei vuolggahan. Johanas lei su namma. 7 Son bođii duođašteaddjin, čuovgasa duođašteaddjin, vai buohkat su bokte oskugoađášedje. 8 Ii son lean ieš čuovggas, muhto son lei čuovgasa duođašteaddji.
    9 Duohta čuovggas mii čuvge juohke olbmo, lei boahtimin máilbmái. 10 Son lei máilmmis, ja máilbmi lea dahkkojuvvon su bokte, muhto máilbmi ii dovdan su. 11 Son bođii iežas olbmuid lusa, muhto su iežas olbmot eai vuostáiváldán su. 12 Muhto buohkaide geat vuostáiválde su, attii son vuoigatvuođa šaddat Ipmila mánnán – buohkaide geat oskot su nammii. 13 Eai sii leat riegádan oaččis ja varas, eai rupmaša dáhtus eai ge olbmá dáhtus, muhto Ipmilis.
    14 Ja Sátni šattai olmmožin ja ássagođii min luhtte, ja mii oinniimet su hearvásvuođa, dan hearvásvuođa man áidnoriegádan Bárdni lea ožžon Áhčistis, dievva árpmus ja duohtavuođas.

1 Gula, viissisvuohta čuorvu,
          ipmárdus addá jienas gullot.
          
    2 Son čuožžu dieváid alde,
          geaidnoguorain ja luoddaearuin.
          
   

22 Hearrá sivdnidii mu vuosttamužžan,
          daguidis álgun, guhká dás ovdal.
          
    23 Agálašvuođas mun hábmejuvvojin,
          álggus juo, ovdal go eanan lei.
          
    24 Mun riegádin ovdal go
          mearračiekŋalasat ledje,
          go ii lean vel oktage čáhccás ája,
          
    25 ovdal go várit biddjojuvvojedje
          sadjáseaset,
          ovdal buot dieváid mun riegádin,
          
    26 ovdal go son dagai eatnama
          ja meahci
          dahje muoldda mii gokčá eatnama.
          
    27 Mun ledjen das go son ceggii almmi,
          go son lebbii gomuvuođa
          čiekŋalasa badjel,
          
    28 go son devddii allagasa balvvaid
          fámuin
          ja divttii mearračiekŋalasa
          ádjagiid boršut,
          
    29 go son bijai merrii ráji,
          nu ahte čáhci bisánii dasa
          gosa son gohčui,
          go son bijai eatnama vuođđudusaid,
          
    30 dalle mun ledjen mánnán su luhtte.
          Mun ledjen su illun beaivvis beaivái
          ja duhkoradden álelassii
          su muođuid ovddas.
          
    31 Mun duhkoradden miehtá
          su máilmmi
          ja mu illun ledje olbmot.
          
   

1 Ipmil lea máŋgii ja máŋgga láhkái dolin sárdnon min máddariidda profehtaidis bokte, 2 muhto dáid maŋimuš beivviid son lea sárdnon midjiide Bártnis bokte, gean lea bidjan buot árbejeaddjin ja gean bokte lea maiddái sivdnidan máilmmi. 3 Son lea Ipmila hearvásvuođa čuovgadas, su luonddu duohta govva, ja fámolaš sániinis son bisuha buot. Go son ieš lei buhtistan min suttuin, de čohkánii Allatvuođa olgeš gieđa beallái allagasas.
    4 Nu son lea šaddan sakka stuoribun go eŋgelat ja árben hearváset nama go sii. 5 Dasgo Ipmil ii leat goassege cealkán guđege eŋgelii:
        Don leat mu bárdni,
        mun lean riegádahttán du odne.
        Ii ge son leat cealkán:
        Mun lean su áhčči,
        ja son lea mu bárdni.
    6 Muhto go Ipmil fas bidjá vuosttašriegádeaddjis máilbmái, de son cealká:
        Buot Ipmila eŋgelat gopmirdehkoset su.
   

Et krokete Ord

Ordet "kommunikasjon" kommer fra latinske "communicare", som betyr å gjøre felles. Altså en utveksling av informasjon. Men i dette ligger det også muligheten for tolking.

En avsender mener ikke nødvendigvis det som mottakeren hører. Eller sagt på motsatt måte; mottakeren hører ikke nødvendigvis det som avsenderen forsøker å formidle. Og ingen har nødvendigvis feil.

Jeg sier Ordet. Du kan få lese den tolkningen du vil; urkraft, Gud eller sannhet.
Jeg sier Lyset. Du kan få lese; leder, rettesnor, sannhet, Jesus eller evigheten.
Eller du kan lese inn din egen sannhet.

Uansett snakker vi om en opprinnelig, ekte herlighet.

Tusener av år har gått. Ordet har endret seg, men Ordet er det samme. Det blir opp til deg å definere hvor du ser det. Du kan starte med å se hva som sies om Jesus: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Iblant oss, og i oss.

skille 100px 

Thor-Wiggo Skille

21.12.11

Skriv en kommentar


Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Jan Christian Kielland er opptatt Jan Christian Kielland er pålogget