Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 03.06.12
Treeiningssøndag

21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Far, og ingen vet hvem Far er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
    23 Så snudde han seg og sa til disiplene: «Salige er de øynene som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

1 Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. 2 Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden 3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener! 4 La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet! 5 Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»
    6 Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og kna tre sea fint mel og bak brødleiver!» 7 Selv sprang Abraham bort til storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten, og han skyndte seg å lage den til. 8 Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste.
   

33 Å, dyp av rikdom
          og visdom og kunnskap hos Gud!
          Hvor uransakelige hans dommer er,
          hvor ufattelige hans veier!
          
    34  Hvem kjente Herrens tanke,
           og hvem var hans rådgiver?
          
    35  Hvem ga ham noe først,
           så han skulle få noe igjen?
          
    36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
          Ham være ære i all evighet! Amen.

21 I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg lovar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige, men openberra det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har Far min overgjeve til meg. Ingen veit kven Sonen er, utan Far, og ingen veit kven Far er, utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»
    23 Så snudde han seg og sa til disiplane: «Sæle dei auga som ser det de ser! 24 For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville gjerne sett det som de ser, men fekk ikkje sjå, og høyra det som de høyrer, men fekk ikkje høyra.»

1 Herren synte seg for Abraham i eikelunden i Mamre ein gong han sat i teltopninga då dagen var på det varmaste. 2 Han såg opp og fekk auge på tre menn som stod framfor han. Då han såg dei, sprang han til møtes med dei frå teltopninga, bøygde seg til jorda 3 og sa: «Herre, dersom eg har funne nåde for auga dine, så gå ikkje forbi tenaren din! 4 Lat meg henta litt vatn, så de kan vaska føtene og kvila dykk her under treet! 5 Og lat meg henta litt mat, så de kan styrkja dykk før de dreg vidare, sidan de no har lagt vegen forbi tenaren dykkar.» Dei svara: «Ja, gjer som du seier!»
    6 Då skunda Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skund deg og kna tre sea fint mjøl og bak brødleivar!» 7 Sjølv sprang han bort til storfeet og henta ein fin og god kalv. Den gav han til tenesteguten, som skunda seg og laga han til. 8 Så tok han rømme og mjølk og den kalven som guten hadde gjort i stand, og sette det fram for dei. Og han vart ståande hos dei under treet medan dei åt.
   

33 Å, for eit djup av rikdom
          og visdom og kunnskap hos Gud!
          Kor uransakelege hans dommar er,
          og kor ufattelege hans vegar!
          
    34  Kven kjende Herrens tankar,
           eller kven var rådgjevaren hans?
          
    35  Kven gav han noko først,
           så han skulle få vederlag?
          
    36 Av han og ved han og til han er alle ting.
          Han vere ære i all æve! Amen.

21 Dan seammás son ávvudii Bassi Vuoiŋŋas ja celkkii: «Mun rámidan du, Áhččán, almmi ja eatnama Hearrá, danne go leat čiehkan dán viisáin ja jierpmálaččain, muhto leat almmustahttán dan uhcahaččaide. Duođaid, Áhččán, nu lei du buorre dáhttu. 22 Buot lea Áhččán oskkildan munnje. Ii oktage dieđe gii Bárdni lea earet Áhči, ii ge oktage dieđe gii Áhčči lea earet Bártni ja dan geasa Bárdni dáhttu almmustahttit su.»
    23 Go son lei okto máhttájeddjiidisguin, de celkkii sidjiide: «Ávdugasat dat čalmmit mat oidnet dan maid dii oaidnibehtet! 24 Dasgo mun cealkkán didjiide: Ollu profehtat ja gonagasat livčče hálidan oaidnit dan maid dii oaidnibehtet, eai ge beassan oaidnit dan, ja gullat dan maid dii gullabehtet, eai ge beassan gullat dan.»
   

1 Hearrá almmustuvai Abrahamii Mamre áikkaid luhtte. Abraham lei čohkkámin goahteuvssas beaivvi báhkkaseamos áigge, 2 ja go son bajidii čalmmiidis, de son oinnii golbma olbmá čuožžumin iežas ovddas. Dalán go son oinnii sin, son viegai goahteuvssas sin ovddal ja gopmirdii gitta eatnamii. 3 Son dajai: «Hearrá, jos mun leaččan gávdnan árpmu du čalmmiid ovddas, de ale mana bálvaleaddját meattá. 4 Almma mun oaččun buktit veaháš čázi, vai sáhttibehtet bassat julggiideattet ja vuoiŋŋastit muora vuolde. 5 Mun vieččan didjiide veahá borramuša, vai áhpásmahtášeiddet iežadet ovdal go joatkibehtet mátkki. Almma dan dihtii lehpetge boahtán bálvaleaddjádet lusa.» Sii celke: «Daga nugo leat sárdnon.» 6 Abraham doamai goahtái Sara lusa ja dajai: «Viežžal golbma mihtu buoremus jáffuid ja duhppes dáiggi ja dahkal gáhkuid!» 7 De son viegai omiid lusa ja vieččai čáppa ja buori gálbbi ja attii dan bálvásis, gii ráhkadasttii das biepmu. 8 Ja son válddii vuoja, mielkki ja gálbbi maid son lei ráhkadahttán, ja bijai daid gussiidis ovdii. Ieš son čuoččui sin luhtte muora vuolde dan botta go sii boradedje.
   

33 Man čieŋal lea Ipmila riggodat,
        viisodat ja diehtu!
        Man suokkardallameahttumat leat su duomut,
        ja man árvitmeahttumat su geainnut!
    34 Gii dovdá Hearrá jurdagiid,
        gii sáhttá leat su ráđđeaddi?
    35 Gii lea addán sutnje maidege,
        man son ferte buhtadit?
    36 Sus ja su bokte ja sutnje lea buot mii lea.
        Sutnje lehkos gudni agálašvuhtii! Amen.
   

Barnas sannhet

At munnen kan renne over for en overstadig animert har vel mange opplevd. Men at barn formidler en helt oppriktig ærlighet har nok rot i noen andre mekanismer.

Det går begge veier. Barn sier ting slik de har oppfattet og forstått - og de ser og leser en virkelighet som er mer sort og hvit- aller helst hvit. Hva er det som gjør at vi voksne med erfaring og refleksjonsevne har en tendens til å komplisere, og har et enormt behov for å nyansere?

Å forstå de mange budskap i Bibelen er ikke alltid enkelt. Tolkninger basert på både kulturell bakgrunn, og konservativt eller liberalt ståsted, vil gi forskjellig oppfatting av budskapet. Kanskje burde vi ta på barnebrillene noe oftere.

For hovedbudskapet er tindrende klart. Det trenger ingen forklaring, og det har alle verdens nyanser i seg. Likevel kan det leses helt bokstavelig.

Tilgivelse. Tro. Håp. Kjærlighet.

Og størst av alt er kjærligheten - for både voksne og barn.

Skrevet av

Thor-Wiggo Skille

Freelance journalist  

28.05.12

Skriv en kommentar


Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Jan Christian Kielland er opptatt Jan Christian Kielland er pålogget