Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 29.07.12
9. søndag i treenighetstiden

2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»]

9 ט Herren er god mot alle,
          barmhjertig mot alt han har skapt.
          
    10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre,
          de trofaste velsigner deg.
          
    11 כ De forteller om din herlige kongsmakt
          og taler om ditt velde.
          
    12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde,
          din strålende kongsmakt.
          
    13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          נ * Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.•
          
    14 ס Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.
          
    15 ע Alles øyne venter på deg,
          og du gir dem mat i rett tid.
          
    16 פ Du åpner din hånd
          og metter alt som lever, med det gode.
          
   

3 Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. 4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg. 5 Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.
   

2 Tidleg om morgonen dagen etter kom han til tempelet att. Alt folket samla seg omkring han, og han sette seg og underviste dei. 3 Då kom dei skriftlærde og farisearane med ei kvinne som var gripen i ekteskapsbrot. Dei førte henne fram 4 og sa: «Meister, denne kvinna har dei gripe på fersk gjerning i ekteskapsbrot. 5 I lova har Moses påbode oss å steina slike kvinner. Kva seier no du?» 6 Dette sa dei for å setja han på prøve, så dei kunne få noko å klaga han for. Jesus bøygde seg ned og skreiv på jorda med fingeren. 7 Men då dei heldt fram med å spørja, rette han seg opp og sa: «Den av dykk som er utan synd, kan kasta den første steinen på henne.» 8 Så bøygde han seg ned att og skreiv på jorda. 9 Då dei høyrde dette, gjekk dei bort, den eine etter den andre, dei eldste først. Til sist var Jesus att åleine, og kvinna stod framfor han. 10 Då rette han seg opp og sa: «Kvar er dei, kvinne? Var det ingen som dømde deg?» 11 «Nei, Herre, ingen,» svara ho. Då sa Jesus: «Så dømmer ikkje eg deg heller. Gå bort og synd ikkje meir!»]

9 ט Herren er god mot alle,
          mild mot alt han har skapt.
          
    10 י Alle dine skapningar prisar deg, Herre,
          dine trugne velsignar deg.
          
    11 כ Dei fortel om di herlege kongsmakt
          og talar om ditt velde.
          
    12 ל Dei lèt menneske læra å kjenna ditt velde,
          di strålande kongsmakt.
          
    13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du herskar frå slekt til slekt.
        
          נ * Herren er påliteleg i alt han seier,
          trufast i alt han gjer.•
          
    14 ס Herren støttar alle som fell,
          og reiser alle nedbøygde opp.
          
    15 ע Alle auge ventar på deg,
          og du gjev dei mat i rett tid.
          
    16 פ Du opnar di hand
          og mettar alt levande med det gode.
          
   

3 Men for meg har det ingen ting å seia om eg blir dømd av dykk eller av nokon menneskeleg domstol. Ja, eg dømmer ikkje meg sjølv eingong, 4 for eg veit ikkje om at eg har gjort noko gale. Men eg er ikkje dermed frikjend, for Herren er den som dømmer meg. 5 Døm difor ikkje før tida, før Herren kjem. Han skal få fram i lyset det som er løynt i mørkret, og visa kva menneska ber i hjartet, og då skal kvar og ein få sin ros av Gud.
   

2 Árrat nuppi iđida son bođii fas tempelii. Ollu olbmot čoagganedje su birra, ja son čohkánii ja oahpahišgođii sin. 3 De čálaoahppavaččat ja farisealaččat bukte muhtun nissona gii lei gávnnahallan furrošettiin, bidje su Jesusa ovdii 4 ja dadje: «Oahpaheaddji, dát nisu lea gávnnahallan furrošettiin. 5 Lágas Movsses lea gohččon geađgádit diekkár nissoniid. Maid ba don cealkkát dasa?» 6 Dán sii dadje geahččalan dihtii su, vai gávnnašedje juoidá mainna sivahallat su. Muhto Jesus njahkalii ja čálii eatnamii suorpmain. 7 Go ain jearahalle, de čuožžilii fas ja celkkii sidjiide: «Dat din searvvis guhte leažžá suttuheapmi, bálkestehkos vuosttaš geađggi.» 8 De fas njahkalii ja čálii eatnamii. 9 Go sii gulle dán, de vulge eret, okta nuppi maŋis, boarráseamosat vuosttamužžan. Loahpas lei Jesus báhcán okto nissoniin guhte lei čuožžumin das. 10 Jesus njulgestii iežas ja jearai: «Nisu, gos sii leat? Ii go oktage leat dubmen du?» 11 Nisu vástidii: «Ii, Hearrá, ii oktage.» Jesus celkkii: «In mun ge dubme du. Mana eret, ale ge šat suddut!»
   

9 Hearrá lea buorre buohkaide,
          váibmoláđis buot sivdnádusaide.
          
    10 Oppa du sivdnádus giitá du, Hearrá,
          buot ipmilbalolaččat máidnot du.
          
    11 Sii sárdnot man hearvái du riika lea,
          sárdnidit du fámu,
          
    12 vai olbmot dovddiidit du fámu
          ja du riikka gudni ja hearvásvuođa.
          
    13 Du riika bissu agálašvuhtii,
          du hearrávuohta sogas sohkii.
          
    Hearrá sátni lea álo luohtehahtti,
          son lea oskkáldas buot daguinis.
          
    14 Hearrá dorje buohkaid guđet gusset,
          ja čuoččáldahttá
          buot heardduhuvvan olbmuid.
          
    15 Vuorddašemiin
          buohkat gehččet dutnje,
          ja don attát sidjiide borramuša
          rivttes áigái.
          
    16 Don rabat gieđat
          ja gallehat buot heakkalaččaid
          buorrevuođastat.
          
   

3 Muhto munnje ii mearkkaš maidege gii mu dubme, dii dahje mii nu olbmuid duopmostuoluid. In mun ieš ge dubme iežan. 4 Mu oamedovdu lea buhtis, muhto ii dat dattege mearkkaš ahte mun livččen sivaheapmi. Mu duopmár lea Hearrá. 5 Allet dan dihtii dubme ovdal áiggi, ovdal go Hearrá boahtá. Son bidjá čuovgga ovdii dan mii lea čihkkojuvvon seavdnjadassii, ja almmustahttá olbmuid váimmuid jurdagiid. Dalle juohkehaš oažžu rámi Ipmilis.
   

Malte fasader

Litt utpå kvelden begynte den ene, godt voksne mannen, å deklamere flere forfattere, blant annet Hamsun. Han kunne bøker og vers på rams, og hadde ikke så rent få scene-egenskaper viste det seg. Jeg fikk høre at han hadde to master-studier og et uant antall år på universitet bak seg.

Min forutinntatte holdning ble satt på prøve.

Andre møter med såkalte vellykkede familemødre eller fedre, har vist seg at pene fasader kan skjule både problemer og liv fylt med dobbeltmoral. Det er slett ikke alltid man kan se på folks utseende hvordan livet har skrubbet eller polert dem.

Jeg kan rett som det er ta meg selv i å plassere mennesker i bås ut fra tatoveringer, piercings, utfreaket hårfrisyre- eller farge, klær som må være flere tiår i forkant av etablert mote, eller rett og slett en oppførsel som bryter med etablerte normer. Mange, mange ganger har jeg fått mine fordommer utfordret, når det har passet slik at jeg har kommet i snakk med disse.

Da viser det seg gjerne at de som minst forsøker å ta på seg en maske for å skjule sine "feil", er de som er jordnær og ekte, og som slipper å legge energi i å spille sine teaterroller.

Neste gang du får en fordomsfull tanke i hodet, kan du finne nærmeste speil og ta en titt på egen fasade. Er det ekte alt du da ser…?

Skrevet av

Thor-Wiggo Skille

Freelance journalist  

23.07.12

Skriv en kommentar


Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Jan Christian Kielland er opptatt Jan Christian Kielland er pålogget